Cassida Skrevet 17. oktober 2014 #1 Skrevet 17. oktober 2014 Har sønn på 7 år som liker tradisjonelt sett "jenteting", har flest jentevenner og trives med det. Utadvendt, sosial og kjekk gutt som liker musikk, dans, teater m.m. Han går nå i 2.klasse og opplever å få litt kommentarer/erting. Så langt synes jeg det går greit, men jeg kan se for meg at det blir litt utfordringer underveis. Noen som kjenner seg igjen og gjerne vil maile litt om opplevelser/utfordringer, send dm. Vi bor på Vestlandet og tanken har slått meg at det hadde vært utrolig kjekt for ham å møte en gutt med noenlunde like interesser. Han har på en måte "gitt oppp" at gutter kan det så søker seg mot jentene i de fleste sammenhenger. Han er også ganske moden for alderen så hvis det blir for mye fysisk knuffing og barnslig prompehumor så melder han seg helt ut. Han har tidligere uttalt at han er den eneste i verden som er som ham, jeg har sagt at han ikke er den eneste gutten i verden som leker best med jenter, men hadde nok vært en øyeåpner hvis han hadde møtt en gutt som likte samme ting som ham. Men dette måtte vært etter endel dialog, kaster oss ikke ut i det med det første:) 2
himmeloghav Skrevet 17. oktober 2014 #2 Skrevet 17. oktober 2014 (endret) Det hadde sikkert vært hyggelig for han, men hvordan finner man disse andre guttene? Legge inn en kontaktannonse kanskje? Du kan jo prøve disse foreldre sidene på nettet? Sikker noen i samme situasjon. Endret 17. oktober 2014 av himmeloghav
Wombat Skrevet 17. oktober 2014 #3 Skrevet 17. oktober 2014 Det hadde sikkert vært hyggelig for han, men hvordan finner man disse andre guttene? Legge inn en kontaktannonse kanskje? Vel, å legge ut et slikt innlegg på et av de største kvinneforumene i landet er et skritt i rett retning 13
Cassida Skrevet 17. oktober 2014 Forfatter #4 Skrevet 17. oktober 2014 Vet ikke om det er egne forum for dette så ja, jeg prøver dette først
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2014 #6 Skrevet 23. oktober 2014 Hvis han føler seg som jente inni seg så finnes det vel forumer hvor du kan møte andre... Men om det ikke er tilfellet så vet jeg ikke dessverre. Anonymous poster hash: b4cbc...02c
-Missi- Skrevet 23. oktober 2014 #7 Skrevet 23. oktober 2014 Jeg har og en sønn på 7. i 2. klasse. Men jeg bor et helt annet sted i landet da, oslo-ish. Min sønn har i dag feks lagd masse armbånd og smykker av perler, han var helt knust da han la seg fordi han ikke fant armbåndet sitt Han er litt sånn kombo da, leker og med gutter men foretrekker jenter, har stadig en ny jentekjæreste Men han har en far som pusher han veldig på gutteting, han går feks på fotball selv om han haaatet det i en periode og samler på fotballkort. Vet pappan hadde klikket om han satt der i timesvis å lagde armbånd og smykker av perler. Her om dagen da vi gikk på fotball trening hadde han tatt på seg 2 fine armbånd han hadde lagd, ikke noe blått der for å si det sånn, og mamman sitt lille ullskjerf med litt bling bling Kjempesøt! Da vi var like ved treninga ga han tingene til meg, og jeg tok det på meg, da vi gikk fra treninga tok han det på seg igjen.. Så han er veldig bevist. Vil jo heller ikke at han skal bli mobbet, samtidig som jeg syns det er utrolig viktig at han får være seg selv. Det skal nevnes at jeg både ha ferska seg i mine klær, og full-sminka på badet Sånn har han vært siden han var liten. Han er svært veslevoksen, omsorgsfull og god, spent på hvordan han vil utvikle seg med tiden 2
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2014 #8 Skrevet 24. oktober 2014 Jeg må si at det rart at dere mødre oppmuntrer det... Jeg har forresten en pakistansk venninne med gutt på 12 år som er lik deres gutter. Han liker å sminke seg, ta på jenteklær osv. En gang skulle moren ha ham til å støvsuge, men han gadd ikke. Moren maste og maste og tilslutt lokket hun med "du kan bruke mine pensko" hvis du støvsuger stua. Da løp han og hentet støvsugeren. Svært rar oppførsel av mora.Anonymous poster hash: 1fcbe...c7b
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2014 #9 Skrevet 24. oktober 2014 Jeg må si at det rart at dere mødre oppmuntrer det... Jeg har forresten en pakistansk venninne med gutt på 12 år som er lik deres gutter. Han liker å sminke seg, ta på jenteklær osv. En gang skulle moren ha ham til å støvsuge, men han gadd ikke. Moren maste og maste og tilslutt lokket hun med "du kan bruke mine pensko" hvis du støvsuger stua. Da løp han og hentet støvsugeren. Svært rar oppførsel av mora.Anonymous poster hash: 1fcbe...c7b Det handler ikke om å oppmuntre, men å respektere barnet slik det er. Jeg ser ikke noe problem i denne type oppførsel fra gutter. Synes du? Anonymous poster hash: d21fd...d40 6
Cassida Skrevet 24. oktober 2014 Forfatter #10 Skrevet 24. oktober 2014 Nå prøvde jeg ikke å åpne en debatt om hva andre synes om våre gutter, men å finne andre som er i lignende situasjon. Hvis du tror at det går an å oppmuntre et barn til å oppføre seg annerledes enn det de selv synes er naturlig så tror ikke du har møtt mine barn;-) Sønnen min er svært klar, trygg og moden på hva han liker eller gjør. Det positive i det er at i motsetning til andre barn på hans alder så får ikke andre lokket/overtalt/ eller presset til å gjøre noe han ikke vil. Sønnen min er oppdratt helt normalt med alle muligheter, han har selv funnet ut hva han selv liker. Så tror jeg også vårt samfunn nå er mer opptatt av å putte det i bås enn før. Ingen fortalte meg at jenter ikke skulle klatre i klær, lete etter insekter, spille ballspill med hele gaten, både gutter og jenter osv osv. -Missi-, min sønn er helt lik, han vet svært godt hva de sosiale kodene er så han legger av seg ting når det passer seg slik. Av og til gjør det meg vondt for det føles feil at han ikke kan vise alle hvem han er. Men vi spiller vel alle roller uansett kjønn og tilpasser oss så det er nå uansett en god egenskap at man kan lese sosiale koder. Sønnen min har nesten ikke guttevenner per nå. Han har mange jentevenner og er utadvendt og sosial så det går ikke på evner til å få nye venner. Men gutter interesser ham lite, i tillegg er endel av guttene i klassen ganske umodne for alderen. Han himler med øynene over det og de klarer ikke å møtes helt på lekenivå eller interesser. Min mann er helt vanlig mann med spesiell interesse for fotball. Ser at gutten min av og til later som han er mer interessert i det enn han egentlig er. Ellers er han mest opptatt av fargene på draktene;-) De har imidlertid felles interesse for tekniske dupeditter, spill og å finne ut av ting. Jeg bekymrer meg for ungdomstiden (det er lenge til men synes unger kommer i det fortere og fortere, i 2.klasse er det jenter som har begynt å sminke seg!) og hvordan han da blir i miljøet. 3
-Missi- Skrevet 24. oktober 2014 #11 Skrevet 24. oktober 2014 Ja man gjør seg noen tanker, samtidig så tenker jeg at dette er 2014, vi bor svært sentralt og det er et stort mangfold av mennesker her. Sånn egentlig tror jeg ikke det blir et stort problem, bor i oslo området og det er ganske stort mangfold. Jeg går selv på skole, og en gutt/mann der går i kjole, det ble snakket litt om i starten men nå er det ikke tema lenger. Tror nok ikke min sønn kommer til å gå i kjole, men at han kansje når han blir eldre velger å skille seg ut litt. I dag når jeg hentet han på sfo lå han på gulvet og skravlet med en gjeng gutter og jenter. De holdt på med fotballkort, og der på hendene hans ser jeg 2 av armbåndene han har laget, et med rosa perler og et med svarte og rød. Sa ingenting om det jeg, men merket at jeg egentlig ble litt stolt, der lå han og lekte med den størst selvfølge og virket ikke som noen av barna tok noen notis av det. Det er så mye som er normalisert nå, er da en gutt på sfo som har langt hår, trodde først det var en jente men han er vist sunni muslim eller noe, der har guttebarna langt hår og etterhvert har de det vist i en turban på hodet. Merker at jeg er veldig glad for at vi bor her vi bor, hadde det vært en liten bygd hvor ingen skiller seg ut så, men her skiller jo en god del seg ut. Noe som igjen betyr at det er ganske så vanlig blitt 3
Cassida Skrevet 27. oktober 2014 Forfatter #12 Skrevet 27. oktober 2014 Ja, det er nok stor forskjell i hvilken by man bor i og ikke minst område. Der vi bodde før var det større variasjoner i nasjonalitet, alder på foreldre, inntekt osv. Nå bor vi i et veldig etablert område hvor det av og til føles at alle er "like". Det ser man på barna også. Men vi elsker huset vi bor i, uteområdet, nabolaget og vennene vi har fått så å flytte er ikke på planen. Men vi har løst det med at han får aktiviteter og nye venner som ligger et annet sted, det hjelper. Som du sier så blir barn ofte vant med at noen er annerledes og i hans klasse er det ingen som erter eller har kommentert noe. De godtar ham slik han er. Det er gjerne eldre eller andre barn jeg bekymrer meg for, de ser gjerne bare det uvanlige med en gang. Men så langt går det bra.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå