å møte exen før man har kommet over ham

[nyibyen]

På grunn av et vondt brudd (han fant en annen og dumpet meg for snart to mnd. siden) har jeg bestemt meg for å flytte fra Bergen og starte "på nytt" et annet sted, vet ikke hvor ennå. Sagt opp jobben og drar 1.september. Sendte ham melding om dette - for å si opp leiekontrakten, han er huseier der jeg nå bor.

Så sender ham melding tilbake om at han har lyst til å gå ut å ta en øl med meg nå i helgen, alene, slik at vi kan prate. En side av meg tenker jaaaa, og jeg skrev tilbake og sa OK. Men nå vet jeg ikke om det er så lurt.

Klarer ikke tenke på ham engang uten å få tårer i øyene og bli kvalm. Jeg vet at han fremdeles er sammen med den nye, så jeg håper ikke at det skal "skje" noe mellom oss når vi møtes.

En del av meg har sååå lyst til å se ham, men den fornuftige delen av meg sier HOLD DEG UNNA. Men så føles det litt rart å bare stikke av uten å se ham, vi som har delt så mye sammen.

Han tror kanskje jeg har kommet meg videre, men det har jo bare gått to måneder..? Vi bodde sammen i ett år og er rundt 30. Bruker jeg ekstremt lang tid, kanskje? Han har jo rukket å få et helt nytt liv, mens jeg har falt (føles det som).

Er sånn i tvil. Har lyst til å ta avskjed med ham og snakke om ting. Men kjenner det er for tidlig.

Hva ville dere ha gjort?

Kan jeg sende en liste med "regler" før møtet, f.eks: Ikke snakk om den nye dama. Ikke forvent at jeg har kommet meg videre. Ta hensyn. etc...?

[Gjest Anonymous]

I ditt ståsted ville jeg valgt å la være å møte han.

[LilleBille]

Er sånn i tvil. Har lyst til å ta avskjed med ham og snakke om ting. Men kjenner det er for tidlig.

Synes dette sier det meste... Ta hensyn til deg selv.. og vent til du er klar.

[Gjest TomKrus]

Hvis du føler du må spesifisere regler for møtet, så er det kanskje for tidlig?

[Gjest Anonymous]

Definitivt for tidlig.

Og hva kan skje på dette møte?

1. Du får rippet opp i gamle sår og vil være like langt som du var for to månder siden.

2. Det vil skje noe mellom dere på møte og det komplette kaos vil råde....

2. Eller dere får pratet sammen, men har dere noe uoppgjort egentlig?

Jeg vet jo ikke så mye om dere og forholdet dere har hatt, men ut fra du skriver virker det ikke som det er noen vei tilbake.

Og da vil jeg si at det beste for deg er å prøve å glemme han og komme deg videre.

[Gjest Embla s]

Jeg syns ikke det er merkelig at du bruker mer enn 2 mnd på å komme over ham. Du har mistet både kjæreste, livsplattform (iogmed at du nå skal flytte og bytte jobb, etc pga dette), framtidsdrømmene du hadde om dere etc. Og det er klart det er lettere for ham, han har jo en ny, det er ikke han som sitter igjen alene og som skal stable opp livet sitt på nytt sted.

For meg virker det som om han kanskje trenger å snakke. Kanskje han trenger å snakke for å få bukt med den dårlige samvittigheten (han kanskje har?), forsikre seg om at du ikke bærer nag og liksom få en "verdig avslutning" på noe som du uansett vil fortsette å slite med, etc.

Tror du det vil komme noe godt ut av et sånt møte for deg? Vil du føle at det hjelper deg videre eller vil det bare rippe opp i såret ditt?

[nyibyen]

Ja... dere har nok rett. Skal avlyse treffet... Tenkte å ta det lørdag for da har jeg hele søndagen å arbeide meg gjennom følelsene på slik at jeg er klar for jobb igjen på mandag. Så når jeg planlegger det slik er det innlysende at jeg ikke er klar for det.

Vi hadde forøvrig et kjempefint vennskap gjennom hele forholdet. Og han vil svært gjerne beholde dette, det er derfor han ymter frempå om å møtes. Og sier han gleder seg til jeg "kommer over" ham slik at vi kan begynne å sees som venner. Men jeg skjønner at det ikke kommer til å gå.

Det er bare så synd å aldri se ham mer. Jeg skal jo flytte og har ikke annen tilknytning til Bergen enn ham, så jeg kommer nok ikke hit mer. Så dette ville blitt et "avskjeds-møte"...

[Gjest Dodgy Lady]

Kan du ikke bare "utsette" møtet en stund? Du skrive du skal flytte 1.sept, så du har jo fortsatt god tid til å prate med han. Kanskje du føler deg mer klar for det om 1 mnd? Det kan vere veldig godt å få den siste praten tror jeg, før du kutter han ut av livet ditt for godt. Få svar på litt spørsmål kanskje?

Det hvertfall ganske klart at du ikke er klar for å prate med han ennå... Viss du får tårer i øynene av å tenke på han, så kommer det til å bli hjerteskjærende å møte han.

Viss du bestemmer deg for å møte han,så kan det uansett vere en god ide og sende en sms med klare instrukser om hva du ikke vil at han skal prate om? Ikke særlig artig om han legger ut om den nye dama i det vide og det brede...

Good luck!!

[Gjest Anonymous]

Synes du skal treffe han. Tror du kommer til å angre hvis du ikke gjør det. Siden dere har vært sammen lenge, og har hatt et seriøst forhold, er det klart han fortsatt betyr mye for deg. Du betyr sikkert mye for han også siden han ønsker å treffe deg før du drar.

Men siden han nå er sammen med en annen bør dere treffes som venner. Kos deg og forsøk å få en hyggelig kveld, som vil bli et godt minne i fremtiden. Du får heller bruke søndagen til å grine......*trøsteklem*

[Laban]

Synes du skal treffe han. Tror du kommer til å angre hvis du ikke gjør det. Siden dere har vært sammen lenge, og har hatt et seriøst forhold, er det klart han fortsatt betyr mye for deg. Du betyr sikkert mye for han også siden han ønsker å treffe deg før du drar.

Men siden han nå er sammen med en annen bør dere treffes som venner. Kos deg og forsøk å få en hyggelig kveld, som vil bli et godt minne i fremtiden. Du får heller bruke søndagen til å grine......*trøsteklem*

Enig med gjest. Møt han!

Det kommer sikkert til å være tøft, og du kommer garantert til å gråte bøtter og spann fulle, men jeg tror det vil hjelpe deg å komme over ham fortere.

Ikke sett opp regler i forkant, trolig skjønner han godt at han ikke skal snakke om henne uansett.

Prøv å tenke slik; du har en veldig spennende tid foran deg! Du får et helt nytt liv nå, tenk så mange som misunner deg muligheten til å rykke opp og begynne fra scratch et helt annet sted; nytt bosted, nye venner, ny jobb og masse nye muligheter. Du kommer til å ha det helt topp og utvikle deg selv, og om to år er jeg sikker på at du kommer til å si at bruddet var det beste som kunne ha skjedd med deg.

Forsøk å ta imot ditt nye liv med åpne armer, grip de sjansene som byr seg og husk; det er mer vanlig å angre på de tingene man ikke gjorde, enn de man gjorde.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg synes du skal utsette, jeg, så lenge som mulig til du i hvert fall har funnet deg jobb og et nytt sted å bo, så du har noe å "rutte med", hvis du skjønner. Du er veldig sårbar nå, og alt han kan komme til å si kan komplisere hele prosessen for deg. Du sier selv at han virker som om han har kommet seg videre og fått et helt nytt liv, mens du har "falt" - da er du den svake parten, og alt som får deg til å føle deg svak gjør deg svakere.

Si du er opptatt, at du har andre planer den helga. Jobb ræva av deg for å skaffe deg jobb og leilighet. Ikke gi deg før du finner det, og har bevist for deg selv at du ikke trenger fyren. Da først tror jeg det er fornuftig å ta en øl sammen, når du er på samme nivå som han.

[Gjest agurk]

Helt enig med Bjørnsdatter jeg. Men helt ærlig talt skjønner jeg ikke hvorfor du skal møte han i det hele tatt? Sånn at du kan gni inn hvor vondt det er? Nei, drit i ham og kom deg videre!

Lykke til med nytt liv! :-)

[Gjest Innlysende]

Det er innlysende klart at den som sitter igjen som dumpet og vraket vil vite på hvilket grunnlag man treffes, når eks'en tar initiativet ti et møte.

Det er så mange ufølsomme folk rundt omkring...folk som gjør det slutt med sin partner må da forstå at de ikke bør be om "å møtes bare for en kaffe" i tiden rett etter bruddet?!

Nei, skjerp dere, dumpere. Det er ikke kult å møte dere for noe som helst etter at dere har vraket oss.

Stay away.

[Gjest Embla s]

Så enig med Bjørnsdatter! Å få til et vennskap før du har kommet over han virker på meg ganske utposik. Hvis han er hyggelig og grei (som en venn ofte er) vil du lete etter muligheter for å tolke det dithen at det kanskje kan være håp, eller du vil forsterke ditt bilde av ham som "den rette". Men jeg skjønner godt at du verker i kroppen etter å se ham og snakke med ham. Men jeg tror slikt kalles seigpining..

[Gjest Anonymous]

Jeg synes fyren virker litt uintelligent. Han sier at han ser frem til at du har kommet over ham sånn at dere kan være mer sammen som venner?? Hva feiler det ham da? Tror han at han er uimotståelig?? Eller ser ham på deg som at du forguder ham?

Jeg ville møtt ham for å se den idioten han er. Tror det er viktig for deg å få svar på en del spørsmål uansett hvor vondt det er. For vondt blir det! Men når du har fått svarene, trenger du ikke å lage dine egne svar i hodet og dermed er det lettere å gå videre.

Lykke til og la oss få høre hva som skjer, da.

[nyibyen]

Jeg synes fyren virker litt uintelligent. Han sier at han ser frem til at du har kommet over ham sånn at dere kan være mer sammen som venner?? Hva feiler det ham da? Tror han at han er uimotståelig?? Eller ser ham på deg som at du forguder ham?

Jeg ville møtt ham for å se den idioten han er. Tror det er viktig for deg å få svar på en del spørsmål uansett hvor vondt det er. For vondt blir det! Men når du har fått svarene, trenger du ikke å lage dine egne svar i hodet og dermed er det lettere å gå videre.

Lykke til og la oss få høre hva som skjer, da.    

Forguder ham, ja... det tror han nok! Rett etter han gjorde det slutt holdt han seg borte fra leiligheten vår noen dager, og sendte meg en melding som lød noe sånt som: Det er best at vi ikke ser hverandre på en stund. You like me too much.

Men - utviklinga nå er som følger:

Jeg bestemte meg for at jeg ikke har noe å tape på å møte ham. Kanskje får jeg det sparket i ræva jeg trenger for å komme videre. Jeg har ingenting å tape, hverdagen er ikke særlig rosenrød for tida uansett. Lå og tenkte på dette i hele natt og fikk ikke sove, bestemte meg.

Og så: Jeg hører ingenting fra ham! Har ikke hørt et pip ennå!! Skal han liksom avtale et møte, som er kjempealvorlig for meg, og så bare la være å komme / kontakte meg når tiden er inne???

Er ganske frustrert nå. Burde kanskje ikke ha gjort det, men jeg sendte en melding for noen timer siden der jeg spurte når og hvor vi skulle møtes. Men ennå ikke noe svar... Skjønner ingenting :-(

[Gjest TomKrus]

Og så: Jeg hører ingenting fra ham! Har ikke hørt et pip ennå!! Skal han liksom avtale et møte, som er kjempealvorlig for meg, og så bare la være å komme / kontakte meg når tiden er inne???

Du skjønner, han har kommet et stykke videre, og dette er ikke så alvorlig for ham, og strengt tatt burde det heller ikke være det for deg. Slike møter i ettertid bør ikke være det. Blir de det så er det kanskje for tidlig å møtes?

[Gjest Anonymous]

Du har grunn til å være frustrert og det var rett av deg å sende den meldingen. Hvis han avlyser eller ikke gir lyd fra seg får du bare bekreftet at det var rett at det ble slutt. For en tufs! Du fortjener bedre.

Hvis han likevel svarer og vil treffe deg synes jeg du skal gå. Forsøk å gjøre et godt "sisteinntrykk". Forsøk å få en hyggelig og positiv kveld, men programer hjernen din til å forstå at dette er avslutningen på et forhold.

Nå har du gjort det du kan. Da kan du uansett ikke angre valget du tok, siden du faktisk ikke har noe valg hvis han ikke gir lyd fra seg.

[Champagne]

Sikkert den nye dama som har funnet ut om møtet, blitt sjalu og nekter han å møte deg, og så er han ikke mann nok til å si fra. Hold deg unna han, du fortjener bedre!

klem fra meg

[Gjest Hvordan gikk det?]

Nyibyen!

Har du møtt ham? Hvordan gikk det?