Hva skjer med meg?

[Gjest Anonymous]

For ca en mnd siden skjedde noe merkelig med meg.

Jeg lå i sengen, så begynte det plutselig å dunke på øyelokkene, dunkene ble bare hardere og fortere før de gikk helt over. Så ble jeg nummen i hele kroppen og på en måte veldig stiv, fikk problemer med å bevege meg. Så fikk jeg store skjelvinger og fikk ikke puste. Deretter fikk jeg ett trykk i hodet, hørte en grov kontinuerlig durelyd og det føltes som om ørene skulle eksplodere.

Da satt jeg oppreist i sengen og skrek om hjelp og om hva som skjedde med meg, før jeg brast ut i en hysterisk gråt. Og da gikk det endelig over. Fra det begynte til det sluttet gikk det vel ca 20-30 min.

Kjæresten min var der hele tiden og ble jo selvfølgelig veldig redd, det gjorde jeg også.

Har hatt noe lignende en gang etterpå og, men ikke så sterkt.

Er redd jeg skal få dette anfallet igjen, og iallefall hvis det skjer offentlig, for ingen av gangene har jeg fått noe slags varsel om noe.

Har lurt litt på om det kan være angst eller noe sånt, men har litt problemer med å tro det også, for jeg er såpass sterk psykisk at det skal mye til for å knekke meg, tross i at jeg har opplevd mye vondt.

Noen som har noen tips om dette, vil det komme igjen, og hvordan blir jeg evnt kvitt det?

[Gjest Moonshadow]

Du burde absolutt dra til lege med dette problemet.

[Arkana]

Du burde absolutt dra til lege med dette problemet.

Ja, bestill time med en gang.

[Gjest Gjesta]

Som de to andre sier....dra til legen.

(Og stikk innom her senere og fortell oss hvordan det gikk...Har selv opplevd noe lignende men aner ikke hva det var...)

Clea

[Gjest Anonymous]

Enige med de andre. Dette bør undersøkes av lege. Kan det ha vært et epileptisk anfall? Men som du sier kan det også ha vært et angstanfall. Det kan også komme plutselig.

Hvordan følte du deg etterpå? Ble du trøtt? Ble du svett i huden? Hadde du hjertebank eller høy puls?

Hvis det skjer igjen før du får legetime bør dere ringe legevakten eller ambulanse. Det er viktig for diagnostisering at helsepersonell ser hvordan anfallet utvikler seg. Gangen i anfallet er viktig informasjon for legen. Hva skjedde når? Skriv det ned så detaljert du kan.

Det høres sikkert kynisk ut, men da min sønn ble utredet for epilepsi filmet vi med videokamera under anfall. Dette for at legene på sykehuset skulle bli bedre i stand til å diagnostisere. Ved denne type symptomer er det vanlig å bli henvist til CT og EEG poliklinisk på sykehuset. Man tar bilder av hjernen og måler aktiviteten i hjernes. Synes legen din bør henvise deg videre slik at du får tatt disse undersøkelsene. Dette er ikke ubehagelig eller vondt. Ofte finner man ikke ut noe, men en viktig del av utredningen er å utelukke.

[Gjest Anonymous]

Hei du,

Bør nå ta deg en tur til legen ja!

Kan høres ut som noe nevrologisk (f.eks epilepsi) eller det kan være et angstanfall. Men gå til legen for å få utredet dette!

Lykke til!

[Gjest Lea]

Skjedde dette mens du sov eller når du var våken?

Jeg har opplevd at dette har skjedd når jeg har vært halvveis våken. Har skjedd flere ganger, men det er lenge siden. Det virker som om hele kroppen blir lam og jeg får ikke frem en lyd.

Lyden hører jeg også og det eneste jeg kan sammenligne det med er en sirkelsag :-?

Skikkelig ekkelt!

Varer en kort stund og etterpå MÅ jeg stå opp. Hvis jeg legger meg til å sove igjen skjer det samme med en gang jeg holder på å sovne.

Tipper at det er en slags angst, selv om jeg aldri har hatt antydninger til angst sånn ellers. Panikkangst kanskje? For jeg får virkelig panikk.

[Gjest Lady-M]

Dette er også noe lignende jeg opplever til tider. I mitt tilfelle skjer det når man er i stadiet mellom våken og søvn. Jeg tror jeg er våken og plutselig blir alt kjempekkelt rundt meg, hører skjærende lyder og kroppen blir fullstedig stiv. Eneste muligheten for å komme meg ut av det er å skrike eller riste bevege meg. Dette skjer opptil flere ganger etter hverandre.

Dette er et kjent fenomen i militæret, min bror er kaptein og fortalt meg dette. Det kommer som oftest av når man er veldig psykisk sliten eller har vært oppe i flere døgn. Da sovner kroppen, men ikke hjernen. Det betyr at man ikke klarer å bevege seg fordi kroppen har sovnet, samtidig som hjernen er våken. Dette fenomentet er også kjent som "medikamentsøvn" blandt de som har brukt mye rusmidler eller andre medikamenter.

Dette er et slags angstanfall. Hvis du har opplevd mye traumer, er sliten eller lign kan dette altså oppstå. Har ikke noe annet råd da enn å få nok hvile, kanskje trening hjelper, en tur i skog og mark eller en ferie.

Men bør vel også ta en tur til legen og høre hva h*n har å si.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar :-)

Jeg var lys våken da det skjedde begge gangene, hadde til og med fullt lys på i rommet.

Ja, lyden kan nesten sammenlignes med en sirkelsag og er skikkelig ekkel.

Syns det var så merkelig, nesten unaturlig.

Jeg er 100% oppegående, frisk, lever sundt og er for det aller meste av tiden fornøyd, så at jeg skal få ett slags angstanfall høres helt rart ut.

Epilepsi har jeg ikke tenkt på. Min x stefar hadde noen slike anfall, og det jeg opplevde er ikke likt som han hadde det, så det tror jeg heller ikke at det er.

Ringte etter tips fra dere til legen min i dag, men han har jo selvsagt ferie. Fikk time til slutten av aug, men skulle ringe på igjen når han kommer fra ferie i beg av aug for å prøve å få time tidligere.

Så får vi se. Håper han kan gi meg svar på dette, og hvordan jag blir kvitt det. I mellom tiden skal jeg slappe av og gå lange rolige turer som nevnt her.

[Mitzi]

Kan det ha vært søvnparalyse? Mannen min får noen lignende episoder iblant. Idet han er iferd med å sovne (han mener selv at han er lys våken), så føler han at han blir helt lammet, klarer ikke å røre seg, hører en forferdelig dur. Samtidig prøver han å rope etter hjelp, men det kommer ikke en lyd fra ham. Varigheten av dette er ikke mer enn noen minutter (max 10), og han blir vettskremt hver gang det skjer. Søvnparalyse skal ikke være farlig, men nokså skummelt for de som opplever det.

Uansett: dra til legen, så får du sjekket det ordentlig.

Lykke til!

[Gjest Lady-M]

Kan det ha vært søvnparalyse? Mannen min får noen lignende episoder iblant. Idet han er iferd med å sovne (han mener selv at han er lys våken), så føler han at han blir helt lammet, klarer ikke å røre seg, hører en forferdelig dur. Samtidig prøver han å rope etter hjelp, men det kommer ikke en lyd fra ham. Varigheten av dette er ikke mer enn noen minutter (max 10), og han blir vettskremt hver gang det skjer. Søvnparalyse skal ikke være farlig, men nokså skummelt for de som opplever det.

Uansett: dra til legen, så får du sjekket det ordentlig.

Lykke til!

Det er dette jeg har hvert fall... Søvnparalyse ja, det er nok det riktige ordet for det. Forferdelig ekkelt, jeg får helt panikk noen ganger og bare bare gråter og gråter når "seansen" er over. Da er det godt å ha en snill mann som står opp og lager kakao til meg.

[Miss-X]

Høres ut som om det er noe lign dette jeg har også.

Det har skjedd endel ganger når jeg har lagt meg.

Jeg er vel på vei til å sovne når dette skjer.

Jeg får panikk og prøver å rope på samboeren som ligger ved siden av meg.Er helt sikker på at jeg har fått ut lyder, man han sier han ikke har hørt noen ting selv om han har ligget våken ved siden av meg.

Samtidig vet jeg at jeg må få opp øyen lokkene, men de sitter helt fast og det kan ta ( føles i hvertfall ut som )lang tid før jeg får de opp.

Ganske ekkelt, men jeg har en følelse av at det ikke er noe en lege kan hjelpe meg med.

[Gjest TomKrus]

Skjedde dette mens du sov eller når du var våken?

Jeg har opplevd at dette har skjedd når jeg har vært halvveis våken. Har skjedd flere ganger, men det er lenge siden. Det virker som om hele kroppen blir lam og jeg får ikke frem en lyd.

Dette hører mer ut som søvn paralyse, noe ikke er uvanlig. Når vi sover aktiveres et sted i hjernen jeg ikke husker et stoff jeg ikke husker navnet på som paralyserer kroppen når vi sover. Hensikten er antakelig at vi ikke skal leve ut alle våre drømmer når vi sover. Virkningen av dette stoffet har som regel forsvunnet før vi våkner, men ikke alltid, og da oppleves slikt som du opplevde.

[Gjest Lea]

Aner ikke hva det kan være jeg.

Men hver gang jeg har fortalt folk om dette, så ler de av meg og sier at jeg siokkert bare har drømt. Er helt sikker på at det skjer i overgangen mellom søvn og våkenhet. Enten når jeg holder på å våkne eller sovne.

For meg gjør det bare vondt verre å stresse med å våkne. Det som hjelper er å slappe av, da går det over.

Og jeg klarer faktisk å tenke: "Nå må jeg bare slappe av, så forsvinner det!"

Godt å høre at det ikke bare er jeg som opplever dette i blant. Det skjer sjelden og jeg har prøvd å tenke over om jeg er stressa, sliten eller i psykisk uballanse når dette skjer. Men hittil har jeg faktisk ikke klart å finne noen grunn til dette.

[Gjest Anonymous]

Man er faktisk disponert for epileptiske anfall ved overgangen våken tilstand til søvn og omvendt. Epileptiske anfall kan forekomme i mange varianter. Hvis jeg hadde hatt disse symptomene ville jeg tatt det opp med legen min.

[Gjest Gjesta]

Det som hjelper er å slappe av, da går det over.

Og jeg klarer faktisk å tenke: "Nå må jeg bare slappe av, så forsvinner det!"

Denne metoden bruker jeg også...

(Jeg "våkner" av ett slags mareritt som fortsetter i våken tilstand. Det føles som om ting rundt meg blir større, og hodet skal eksplodere, uten at jeg har hodepine..Jeg kaller det bare "fyrstikkdrømmen", da den alltid er den samme, og noe i drømmen minner om fyrstikker...)

Clea

[Justice]

Jeg synes det kan høres ut som panikkangst. Slik angst trenger ikke være knyttet til noe konkret som du vet at du er redd for, det kan også være et utrykk for en form for psykisk ubalanse du har kommet inn i (som kan skyldes ulike ting). Har selv hatt erfaring med dette, og vet hvor ekkelt det er. For meg er det slik at hjertet dunker, musklene blir kraftløse og jeg skjelver, tårene renner, og jeg får kraftig uutholdelig øresus. Hjernen føles "elektrisk". En gang har jeg tisset på meg også. Da jeg tok dette opp med legen sjekket han meg først for epilepsi, men konkluderte med at det måtte være psykisk betinget. Etter å ha jobbet med dette en stund har anfallene nå omtrent sluttet å komme, heldigvis. I stressede perioder er jeg mer utsatt.

Men, som de andre sier, sjekk først det fysiske. Dersom legen kommer til at problemet er psykisk, anbefaler jeg at du ber om rekvisisjon til psykiater/ psykolog med det samme for å jobbe videre med problemet der.

[Gjest Anonymous]

Ei venninne av meg hadde noe liknende for et par år siden. Trodde hun hadde fått epilepsi. Hun datt om på gulvet mens hun laget mat, og bare ristet. Hun dro til legen, og var på undersøkelser på sykehuset. Ingenting galt, men de fortalte at jenter i 20-årene kunne få slike forklarlige anfall! Var ikke unormalt... men ingen visste hvorfor... men greit å sjekke hos legen!

[Gjest Anonymous]

Ei venninne av meg hadde noe liknende for et par år siden. Trodde hun hadde fått epilepsi. Hun datt om på gulvet mens hun laget mat, og bare ristet. Hun dro til legen, og var på undersøkelser på sykehuset. Ingenting galt, men de fortalte at jenter i 20-årene kunne få slike forklarlige anfall! Var ikke unormalt... men ingen visste hvorfor... men greit å sjekke hos legen!

[villkatt]

Lykke til hos legen da! Håper dere finner ut av det!!