Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

.. ble det kåret i FN for fjærde gang på rad, etter å se etter utdanning, inntekt, og levealder.

Syntes du det er riktig?

Selv syntes jeg vi er sinte, triste mennesker i forhold til resten av verden, og jeg suspekterer(sp?) det har noe med solen å gjøre. Når jeg drar ut fra norge, og jeg har vært i et del land blandt folk der, og jeg kommer tilbake til norge, syntes jeg vi i bunn og grunn liksom kjefter på hverandre hele tiden. Jeg har tilogmed vært i deler i Afrika og sett flere glade mennesker som har levd tett med naturen. Joda, vi er glade også, og garantert mere lykkelig generelt enn mennesker i Etiopia, men..

Jeg syntes ikke en kåring om hvem som har det best i verden burde gå etter sånne semi-materialistiske ting some er nevnt over. Det er viktig, men ikke viktigst.

Jeg tror det beste stedet å leve heller ligger et sted mitt i europa. feks Nederland. Der har jeg vært mange ganger, og det er som om solen skinner og fuglene kvittrer hver dag. :-)

Videoannonse
Annonse
Gjest Devil's Spawn
Skrevet

Det er vel best på levestandard og ikke livsstandard vil jeg nå si, selv om levealder til en viss grad har med livsstandard å gjøre. Jeg tror nok ikke man blir noe lykkeligere av de tingene som FN påpeker nei..

Skrevet

Etter hva jeg ser i nyhetene handler det om hvilket land som er best å leve i

Jeg er veldig glad i årstidene, men det er meg. Det har vel noe med kulturen også at vi er som vi er.

Gjest TomKrus
Skrevet

Vi har kanskje det beste grunnlaget for å ha det bra. Sutringen her hjemme har vel annet opphav.

Skrevet
Vi har kanskje det beste grunnlaget for å ha det bra. Sutringen her hjemme har vel annet opphav.

Beste grunnlaget, jepp, der sa du noe. hehe :-)

Og ja sutring, det er det det er. Masse. :ler:

Ja, det lover jo bra framover. Og vi har sikkert nå masse potensiale til å oppfinne bra ting.

Man burde jo bli glad av å vite at man har en trygg framtid. Kanskje vi ikke helt har oppfattet det enda.

Faktisk, på videregående så burde ikke folk dra til et land i europa for å se kultur, men dra til Afrika og lære livslæring. Da kan de se hvor gla folk er ved å leve på så lite menneskeskapt materialisme, men så mye natur-materialisme og mennesker rundt seg. Og av skam vende tilbake. For så å omlegge materialismen, og feste døgnet rundt når man sjønner litt mer hva det handler om :kul:

Skrevet
Vi har kanskje det beste grunnlaget for å ha det bra. Sutringen her hjemme har vel annet opphav.

:ler:

Yep! guess so...

Skrevet
Vi har kanskje det beste grunnlaget for å ha det bra. Sutringen her hjemme har vel annet opphav.

:Nikke:

Mye vil ha mer.

Skrevet
Vi har kanskje det beste grunnlaget for å ha det bra. Sutringen her hjemme har vel annet opphav.

Kunne ikke være mer enig.

Skrevet

Jeg tror det kan være vanskelig å sette pris på hvor fantastisk det er å bo i Norge før man har bodd noen år i et annet land og prøvd å forestille seg hvordan det må være å ikke være norsk statsborger med all den tryggheten det fører med seg.

Lang, men sann setning. 8)

Skrevet
Jeg tror det kan være vanskelig å sette pris på hvor fantastisk det er å bo i Norge før man har bodd noen år i et annet land og prøvd å forestille seg hvordan det må være å ikke være norsk statsborger med all den tryggheten det fører med seg.

Lang, men sann setning. 8)

Nettopp. Er nettopp kommet hjem fra Afrika og har aldri- aldri vært så glad for å komme hjem. Norge er best. De som suterer og klager kan pakke ryggsekken og søke lykken et annet sted.

Gjest lurven
Skrevet

norge er et veldig bra land å bo i

men det er likevel en del problemer i det norske samfunnet..

så man kan alltid prøve å forbdre en del ting selvom norge er det beste landet å bo i

men jeg tror mange land har større og flere problemer enn oss

Skrevet
Jeg tror det kan være vanskelig å sette pris på hvor fantastisk det er å bo i Norge før man har bodd noen år i et annet land og prøvd å forestille seg hvordan det må være å ikke være norsk statsborger med all den tryggheten det fører med seg.

Så enig, så enig. Senest i dag snakket jeg med en mann som klaget over at pensjonister hadde det så ille i Norge, og likevel sender vi millioner av penger til U-land. :o Jeg blir helt sjokkert når han mener det er viktigere at han får råd til vin og god mat hver dag enn å hjelpe folk som ikke engang har tak over hodet.

Gjest Anonymous
Skrevet

Har flyttet rundt i verden under hele oppveksten og studietiden og synes det er mange land som er like bra å bo i - men de fleste andre har jo klasseskiller, som vi ikke har (i den grad, iallefall). Det som er bra her er at alle KAN få det fint økonomisk, hvis de bare vil arbeide for det. Det er ikke slik i Norge at f.eks. bare barn av rike foreldre har råd til å ta utdanning.

Hver gang jeg har vært i utlandet gleder jeg meg til å komme hjem hvor alt "fungerer normalt" og alt er bra. Men jeg tror det mest er nasjonalfølelsen som snakker, og ikke brutto nasjonalproduktet.

Og jeg er enig med den (trådstarter) som nevnte været. Det har vært trist i sommer, når man aldri kan gå ut uten regnjakke. Når hele året er slik, så legger det en demper på livsgleden. (Kanskje den undersøkelsen om hvor det er best å bo gjelder Sørlandet - og ikke Bergen?)

Nå skal jeg flytte til utlandet igjen - i 4 nye år. Gleder meg til å komme LITT lengre sør hvor jeg kan gå i kort kjole av og til, og sitte ute på kafe om kvelden.

Det beste er kanskje ikke Norge som land. Men kanskje det er å være Norsk. For da kan man nyte gledene med sydligere land på ferieturer eller korte opphold, mens man alltid har et traust å godt hjemland å flykte til når alt blir litt for løssluppent og kaotisk og krigersk ute i verden...?

Skrevet
Det beste er kanskje ikke Norge som land. Men kanskje det er å være Norsk. For da kan man nyte gledene med sydligere land på ferieturer eller korte opphold' date=' mens man alltid har et traust å godt hjemland å flykte til når alt blir litt for løssluppent og kaotisk og krigersk ute i verden...?[/quote']

Jeg er enig i at Norge sitter litt trangt over hoftene noen ganger Nyibyen og at det er deilig å slippe ut litt nå og da. :wink:

Jeg anser Norge for å være et godt land. Bare tenkt på hvor stor trygghet det er i at vi ikke behøver å bekymre oss for økonomien hvis vi blir uføre. At vi ikke må flytte på gata hvis vi mister jobben og ikke kan betale lånet et par måneder. At sykehusene tar imot meg uansett hvor fattig jeg er hvis jeg blir syk. At vi ikke må tilbake på jobb to måneder etter fødsel for å beholde jobben. At vi ikke må spinke og spare for at ungene våre skal kunne få en god utdannelse.

Og når det gjelder været så blir man lei av sol hver dag også. Believe me!

Jeg forbinder Norge med trygghet. Uansett hva som skjer så vil jeg ha mat på bordet og tak over hodet og det samme vil mine venner og slektninger.

Det er ingen selvfølgelighet i mange andre land.

Gjest TomKrus
Skrevet
Jeg forbinder Norge med trygghet. Uansett hva som skjer så vil jeg ha mat på bordet og tak over hodet og det samme vil mine venner og slektninger.

Det er ingen selvfølgelighet i mange andre land.

Dette er heller ikke en selvfølge for alle i dette landet, men brorparten.

Skrevet

Jeg forbinder Norge med trygghet. Uansett hva som skjer så vil jeg ha mat på bordet og tak over hodet og det samme vil mine venner og slektninger.

Det er ingen selvfølgelighet i mange andre land.

Ja - det trodde jeg også. Men man kan lett falle utenfor mønsteret i Norge også og da fins det ingen nett som fanger en opp!

Når du har studert ferdig, f.eks. Og ikke finner en jobb med en gang. Da får du ikke dagpenger, pga at du ikke har tjent over 80 000 netto på ett år. Og hva gjør man da? Prøver sosialen, men blir nektet med ordene "Dette er ikke et sted for sånne som deg!". Dette syntes jeg var skremmende å oppleve.

Syntes synd på meg selv, men fikk vite at hvis man var student som fikk kreft fikk man heller ikke noe økonomisk støtte, pga at sykepenger er inntektsavhengig, eller noe slikt :o

Denne opplevelsen satte et støkk i meg, jeg trodde man ble tatt vare på i Norge. Man kan tydeligvis ikke lite på noe, og alle får sørge for seg selv som best de kan.

Gjest gloria
Skrevet

Når jeg tenker litt etter og sammenligner med andre land jeg har feriert i, så er det ikke vanskelig å trekke den konklusjonen at Norge ER best å leve i!

Jeg tror der i mot at vi er blinde for hvor bra vi faktisk har det. Vi blir faktisk utakknemlige , derav all sutringen.

Skal ikke nekte for at jeg aldri klager, for det gjør jeg! Men når alt kommer til alt så har jeg pokker meg ikke mye å klage over.

Skrevet

-------

Alikevel, jeg tror ikke det er komfortablitet som er det som teller mest. Men at det naturlige gode er det beste. Og det kan lett forsvinne når man begynner å tenke feil, når vi er for mye vekk fra våre naturlige behov og gleder; mennesker/natur. Vi er levende mennesker og vi trenger levende liv! Altså vi trenger livende næring mest, til og med å streve. Sitter vi i et sort rom i hele vårt liv bukker de fleste under.

For å ta en litt drastisk sammenligning, jeg har vært i Congo i to år og jeg så ivertfall like mange glade mennesker rundt der som her. Det var et land med oppsving den gangen, men ikke akkurat fullt med de comfortablitetiske standarder som sykehjelp og inntekt. Hvem tror at våre syntetiske underholdningsverdier betyr all verden heller?

Da kan du kontre det med at de får dårligere sykehjelp osv, men feks er et murstein-liv i 80 år bedre enn et livsgivende, levende ett i 40? Er comfortablitetiske goder som inntekt, levealder og sykehjelp viktigere enn de gode, livsgivende goder og gleder; som skapende opplevelser med mennesker og natur? Nei! Hvem tror da det.

Ikke det at jeg tror at solen er det viktigste her, tror jeg la for mye vekt på det i den første posten, tror det bedre står som en av flere momenter. Måten vi tenker på er vel viktigere enn solen. Når vi har inngått oss selv i en laber tenkemåte, da hjelper det veldig med å se at ting kan være så forskjellig.

Når det at det hjelper så mye som det gjør, å gjøre enn sånn naturlig ting som å reise til et annet land for å innse hvor bra vi faktisk har det her, tror jeg det gir en sterk kreditt til hvor utrolig mye det naturlige faktisk har å si for oss. Altså, å gjøre en så naturlig ting som å forstå dette kan endre vårt følelses liv til de grader, så er jo dette et skikkelig testament til hvor mye det naturlige kan endre oss.

Jeg tror kanskje alikevel at vi ikke har det beste grunnlaget for å ha det best.

I et land hvor vi er sure er jo dette også et grunnlag i vårt samfunn. Det er også det at vi lever langt ifra hverandre i forhold til det som oss mennesker har gjordt igjennom tidene, og ikke minst hva de andre dyrene gjør. Norge er jo ikke bare et land med lite sol, men også mennesker med få folk per kvadrat-meter. Det er kanskje derfor vi flytter til byene, kanskje er det av en mer naturlig grunn enn vi innser.

Jeg nevnte solen. Jeg tror det er viktig at vi er rimelig godt ute i solen også. Men dette er vel en mager trøst til hvor uendelig mangfoldig det naturlige kan by på.

Vi er også i et land hvor vi overvurderer menneskeskapte gjenstander, men er for integrert i sammfunnet til at vi klarer og grave oss godt nok ut av det til å se. Gjenstander som har kommet for fort opp på oss igjennom de siste 200 år til av vi klarer å se at de ikke betyr så mye som vi tror. Nå som jeg tenker over det tror jeg at det at vi skyver menneskene så høyt over naturen får oss også til å skyve tingene vi skaper til en for stor verdi.

Det er så mange skrik rundt oss som roper oss tilbake til naturen, og man ser dette var noe som oppsto sterkt på 1800 tallet da den mekaniske samfunnet slo til for alvor.

Vi elsker fantasy med natur og spenning, vi er et samfunn som er blitt hekta på sex, til og med nå får ikke oss nordmenn liksom nok av skogen rundt oss.

Ikke det at jeg tror at dette er feil å satse på, vi trenger det jo. Det er bare trist når man syntes man ser et samfunn som klinger seg til det naturlige hvor enn man finner det.

Det føles litt rart å si det i et samfunn som fokuserer så mye på forståelse, men jeg tror vi er et samfunn som trenger en revolusjon i forståelse. I forståelse for hvor mye det naturlige faktisk betyr, både i ord og opplevelse.

Jeg mener ikke med dette å si at vi ikke burde gi hjelp. Men at vi trenger det vi trenger, og de trenger det de trenger, som basisk u-hjelp, utdanning osv. Det er jo ikke noe problem i å sammtidig gi u-hjelp og læring og samtidig lære noe om livet i samme slengen. Man kan jo feks gå ut selv og hjelpe direkte, da har mann slått to fluer i ett smekk.

Skrevet
Når du har studert ferdig, f.eks. Og ikke finner en jobb med en gang. Da får du ikke dagpenger, pga at du ikke har tjent over 80 000 netto på ett år. Og hva gjør man da? Prøver sosialen, men blir nektet med ordene "Dette er ikke et sted for sånne som deg!". Dette syntes jeg var skremmende å oppleve.

Det er feil, det er nettopp slike situasjoner vi har sosialkontoret til, og du har krav på penger da. Men ja, jeg er enig i at sosialkontoret har en vel fiendtlig holdning og er for dårlige til å opplyse folk om hvilke rettigheter de har. Virker som om en del som jobber der mener at de kun er til for narkomane og innvandrere... :roll:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...