Er det virkelig så vanskelig å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Sitter her på jobben med colaboks, iskaffeboks og en 55 grams sjokolade på pulten...

Hvorfor bare slutter jeg ikke? Hvorfor blir noen tjukke? Skjønner at det er fordi noen ikke slutter å spise. Men hvorfor?

Uffatelig lav selvdisiplin.

Anonymous poster hash: 219b0...96d

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å endre holdninger når de ikke er genuine. Kanskje du ikke har lyst til å gå ned i vekt, egentlig? Dersom grunnen alene er at det er mer sosialt akseptabelt å være slank, så er det ikke rart du mangler motivasjon.

Anonymous poster hash: f7e10...489

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å endre holdninger når de ikke er genuine. Kanskje du ikke har lyst til å gå ned i vekt, egentlig? Dersom grunnen alene er at det er mer sosialt akseptabelt å være slank, så er det ikke rart du mangler motivasjon.

Anonymous poster hash: f7e10...489

Det ligger vel mer på det at det er mer sosialt akseptert å være slank, der fikk du meg til å tenke, hehe. Men jeg vil jo også føle meg vel med meg selv og se bra ut, så jeg kan bli tilfreds med meg selv. Kanskje ikke nok... Så når kommer den følelsen...?

Anonymous poster hash: 219b0...96d

[Gjest daisydaisy]

Mange har den holdningen hvor de sier til seg selv "starter neste mandag" f.eks., og da bruker de det som en unnskyldning til å spise for harde livet fram til mandag, for da skal man jo plutselig omvende hele livsstilen sin. Så kommer mandag, og man unner seg en potetgullpose og tenker at da får man starte om igjen neste mandag.

[AnonymBruker]

Jeg har det siste året gått ned 20 kilo og for meg har det aller viktigste vært å bli bevisst. Bevisst hva jeg stapper i meg, bevisst på at jeg skal bevege meg og bevisst på å holde blodsukkeret stabilt ved å spise jevnlig. Det tar litt innsats å komme i gang med å tenke over hva du spiser, men det er lettere når du først har kommet i gang. Jeg synes motivasjon er oppskrytt, for det tar deg bare så langt. Motivasjon kan få deg gjennom de første dagene hvor det føles som verden går under uten sjokolade, men så kommer hverdagene og da er det bevissthet som gjelder.

Det som har fungert for meg er å telle kalorier med den megaenkle appen MyFitnessPal, gå 10.000 skritt om dagen med skritteller og tilgi meg selv for utskeielsene.

Anonymous poster hash: efc08...e9f

[AnonymBruker]

Hvorfor blir noen tjukke? Skjønner at det er fordi noen ikke slutter å spise. Men hvorfor?

Uffatelig lav selvdisiplin.

Anonymous poster hash: 219b0...96d

Du stiller et godt spørsmål, men så ødelegger du illusjonen av innsikt med å påstå at det er lav selvdisiplin... Hadde det vært så lett så hadde vi ikke hatt så mange overvektige som vi har. Hvorfor blir folk narkomane, alkoholikere, spillegale osv? Ufattelig lav selvdisiplin? Det er bare å kutte ut narkotika, kutte ut alkohol, slutte å spille?

bevisst på å holde blodsukkeret stabilt ved å spise jevnlig.

Anonymous poster hash: efc08...e9f

Ved å spise karbohydrater jevnlig vil du ha et stabilt høyt nivå av blodsukker og insulin. Det beste er å kutte kraftig ned på karbohydrater hvis målet er stabilt normalt blodsukker.

Anonymous poster hash: 405ee...34f

[AnonymBruker]

Ved å spise karbohydrater jevnlig vil du ha et stabilt høyt nivå av blodsukker og insulin. Det beste er å kutte kraftig ned på karbohydrater hvis målet er stabilt normalt blodsukker.

Anonymous poster hash: 405ee...34f

Man har et stabilt normalt nivå på blodsukkeret i kroppen så lenge man er frisk, og ikke har feks. diabetes. Kroppen er veldig god på å justere glukosenivået i kroppen.

Anonymous poster hash: b9d62...259

[AnonymBruker]

Man har et stabilt normalt nivå på blodsukkeret i kroppen så lenge man er frisk, og ikke har feks. diabetes. Kroppen er veldig god på å justere glukosenivået i kroppen.

Anonymous poster hash: b9d62...259

Den er enda bedre på å øke blodsukkeret når det trengs enn å senke det når det trengs. Vi har mange hormoner som kan øke blodsukkeret, men bare ett som kan senke blodsukkeret (insulin). Friske mennesker vil ikke få et skyhøyt blodsukker ved å spise ofte, men man vil få et blodsukker som er høyere enn ønsket.

Anonymous poster hash: 405ee...34f

[AnonymBruker]

Avhengighet og vaner. Jeg var avhengig av potetgull før, og var forferdelig vanskelig å slutte, når det eneste jeg tenkte på hele dagen var potetgullet. Klarte ikke konsentrere meg om noe annet.

Samtidig er jeg vant med å spise mat for trøst, som belønning eller generelt når jeg kjeder meg.

Løste problemet med å gnafle rå hodekål dagen lang, hver gang jeg MÅ ha snacks, drar jeg hodekålen opp av veska... Ser litt rart ut, men bedre enn alternativet.

Anonymous poster hash: 279db...a8b

[Nuttery]

Jeg er faktisk enig, jeg har også stilt meg spørsmålet "Er det så vanskelig da?!"

Men det stiller jeg meg nå som jeg er slank.. Nå som jeg har knukket koden, nå som jeg faktisk har endret livsstil et par år og ikke bare er på enda en diett. For jeg må innrømme jeg har tenkt litt spydig "er det så vanskelig da?" - men da tar jeg meg selv i det og minnes tilbake til alle de årene det faktisk VAR så vanskelig.

Fysisk sett er det å slanke seg lett, det er mentalt det er vanskelig. Og det skal man ikke synse av.

Det er rett og slett det å bestemme seg for å kutte ut. Så hva om det blir en sjokolade den dagen, om du vanligvis spiser to? Det er 50% mindre, det? Hva om du den andre dagen kjøper en sjokolade og bare spiser halve? 25% reduksjon! Kanskje den tredje dagen lar du resten ligge? Det er nemlig sjeldent det fungerer å gå fra sjokolade og brus til salat, vann og supermat på en dag.

Finn deg en "venn" (noen som ikke er veldig nær deg, kanskje en vilt fremmed for alt jeg vet) som du kan stilles ansvarlig for. Om det så er "I dag spiste jeg en sjokolade" eller "Jeg har gått opp 0.5kg denne uken" men som også kan være med i oppturene. Vektnedgang er VELDIG enkelt, men samtidig veldig komplisert. Husk at de fleste som er "vinnere" har feilet tusen ganger på veien mot målet, det bare blir ikke snakket like høyt om

[AnonymBruker]

Du stiller et godt spørsmål, men så ødelegger du illusjonen av innsikt med å påstå at det er lav selvdisiplin... Hadde det vært så lett så hadde vi ikke hatt så mange overvektige som vi har. Hvorfor blir folk narkomane, alkoholikere, spillegale osv? Ufattelig lav selvdisiplin? Det er bare å kutte ut narkotika, kutte ut alkohol, slutte å spille?

Ved å spise karbohydrater jevnlig vil du ha et stabilt høyt nivå av blodsukker og insulin. Det beste er å kutte kraftig ned på karbohydrater hvis målet er stabilt normalt blodsukker.

Anonymous poster hash: 405ee...34f

Mente jeg hadde uffatelig lav selvdisiplin Sånn jeg ser det med meg selv da jeg båre har åpenlyste gode grunner for å bli sunn.

Anonymous poster hash: 219b0...96d

[Pringle]

Jeg vet faktisk ikke om jeg "tror" helt på det med karbohydrater og lavt blodsukker... For friske folk regulerer jo det seg raskt og automatisk. Men det er en populær "forenkling". Kanskje en forvanksning så vi ikke helt skal oppfatte hva som skjer? Det det handler om tror jeg er at godteri smaker så godt (duh) at vi bare "må ha det" og det er lett tilgjengelig overalt og alle går og gnasker på det og... Man blir vant til smaken og smaken i munnen blir rar og ubehagelig når man ikke spiser, det føles godt og trygt og samtidig litt opprørsk, kosemat er kos og sosialt og tradisjon, og sunn mat virker så kjedelig, man har ikke lyst til å være sulten, og når man ikke spiser mye sunn mat, blir man faktisk mye sulten...

Selvdisiplin og viljestyrke utgjør en forsvinnende liten del av regnestykket. Og det samme med gener, lav forbrenning og sultmodus. Funnet på for å forvirre, så slankeindustrien kan tjene mer penger på oss.

Endret 15. oktober 2014 av Pringle

[Cata]

Jeg er faktisk enig, jeg har også stilt meg spørsmålet "Er det så vanskelig da?!"

Men det stiller jeg meg nå som jeg er slank.. Nå som jeg har knukket koden, nå som jeg faktisk har endret livsstil et par år og ikke bare er på enda en diett. For jeg må innrømme jeg har tenkt litt spydig "er det så vanskelig da?" - men da tar jeg meg selv i det og minnes tilbake til alle de årene det faktisk VAR så vanskelig.

Jeg er veldig enig i denne betraktningen. Jeg har stilt meg selv spørsmålet utallige ganger opp gjennom årene. De siste 40 (omtrent) fordi jeg "ikke har vært i stand" til å gå ned, samme søren.

Og nå stiller jeg meg spørsmålet fordi det egentlig ikke var så veldig vanskelig da jeg først bestemte meg.

"Hvorfor gjorde du ikke dette før, det var jo ikke uoverkommelig???"

Men fakta taler for seg. Det VAR så vanskelig, for jeg klarte det jo ikke. Hodet klarte å holde seg til den sunne linje noen måneder, så skled det ut igjen. Omatt og omatt.

Det rare er at nå når jeg fant "min" kode, så har det ikke vært noe ork. Jeg er fornøyd med maten jeg spiser og føler ikke noe stort savn etter det jeg inntok før. (Mye av det er for så vidt det samme også.) Og jeg rører meg mer. Bil får stå og jeg sykler til jobb. Jeg tar meg tid til å trene noen ganger i uka, uansett hvor lite jeg liker det. Og det er det, liksom.

Men jeg tror hver og en må finne sin kode. For meg var det å droppe fokus på "slank" og fokusere på "bedre helse" i stedet. Dermed kom "slank" med på kjøpet. Men da fokuset var bare på "kosmetisk slank" så var det ikke nok som fristet, så brus og chips hadde lett match i kampen. Men jeg vet også at gamle synder sannsynligvis ligger på lur og venter på en sjanse til å melde seg på banen igjen, så jeg må ha hodet med meg og regne kalorier og bevegelse i temmelig mange år enda før jeg tør stole på at ny livsstil og ditto livlinje holder seg.

[Nuttery]

Jeg er veldig enig i denne betraktningen. Jeg har stilt meg selv spørsmålet utallige ganger opp gjennom årene. De siste 40 (omtrent) fordi jeg "ikke har vært i stand" til å gå ned, samme søren.

Og nå stiller jeg meg spørsmålet fordi det egentlig ikke var så veldig vanskelig da jeg først bestemte meg.

"Hvorfor gjorde du ikke dette før, det var jo ikke uoverkommelig???"

Men fakta taler for seg. Det VAR så vanskelig, for jeg klarte det jo ikke. Hodet klarte å holde seg til den sunne linje noen måneder, så skled det ut igjen. Omatt og omatt.

Det rare er at nå når jeg fant "min" kode, så har det ikke vært noe ork. Jeg er fornøyd med maten jeg spiser og føler ikke noe stort savn etter det jeg inntok før. (Mye av det er for så vidt det samme også.) Og jeg rører meg mer. Bil får stå og jeg sykler til jobb. Jeg tar meg tid til å trene noen ganger i uka, uansett hvor lite jeg liker det. Og det er det, liksom.

Men jeg tror hver og en må finne sin kode. For meg var det å droppe fokus på "slank" og fokusere på "bedre helse" i stedet. Dermed kom "slank" med på kjøpet. Men da fokuset var bare på "kosmetisk slank" så var det ikke nok som fristet, så brus og chips hadde lett match i kampen. Men jeg vet også at gamle synder sannsynligvis ligger på lur og venter på en sjanse til å melde seg på banen igjen, så jeg må ha hodet med meg og regne kalorier og bevegelse i temmelig mange år enda før jeg tør stole på at ny livsstil og ditto livlinje holder seg.

Dette var en flott, beskrivende tekst over hvordan det er! Tror i grunn det meste er litt sånn - inntil man finner ut hvordan man gjør det - alt fra å sykle til å holde seg sunn og slank, så virker oppgaven vanskelig. Men når man først knekker sin egen kode på hvordan man skal løse problemet så var det liksom ingen sak likevel.

Jeg har faktisk tenkt litt på dette med hvorfor en del ikke klarer å gå ned i vekt, og jeg tror det kan ha noe med alle disse løsningene mediene legger ut om. For å gå ned i vekt kan man "spise lavkarbo", "spise høyt fett/lavt karbo", "høyt protein, lavt fett", "faste to dager i uken" osv. De presenterer en ferdig løsning (som antageligvis fungerer i praksis om man faktisk klarer å følge det) som ikke passer til alle og en hver, og det kan bli lett å tenke "fordi jeg ikke gikk ned på lavkarbo/mestret lavkarbo (som jeg har blitt fortalt funker), klarer jeg ikke gå ned i vekt".

Det burde være mer fokus på å knekke sin EGEN kode. Alle er forskjellige! Og når man knekker koden var det ikke så ille likevel

[AnonymBruker]

Jeg vet faktisk ikke om jeg "tror" helt på det med karbohydrater og lavt blodsukker... For friske folk regulerer jo det seg raskt og automatisk. Men det er en populær "forenkling". Kanskje en forvanksning så vi ikke helt skal oppfatte hva som skjer?

Kilde: http://fitnessbloggen.no/3-myter-om-mange-sma-maltid/

Myte: Mange måltid stabiliserer blodsukkeret og reduserer søtsuget

Som et ofte brukt argument mot å spise færre og større måltid er at det gir høyere blodsukker. Dette høres kanskje ut som logisk i teorien, men i praksis stemmer det ikke. Forskning viser at personer som spiser færre, men større måltid har lavere blodsukker (4).

Det stemmer riktignok at svingningene er noe større, men totalt sett har de lavere blodsukker. Dette er spesielt viktig for personer med problemer relatert til blodsukkeret.

Anonymous poster hash: 405ee...34f