Kommer til å savne familien så innmari...

[AnonymBruker]

Vi skal flytte til en annen del av landet. Og nå har jeg bodd så nært familien min i alle år. Er 30 år og har tre små barn som er som har så godt forhold til besteforeldrene sine. Nå tenker jeg at vi kommer til å treffes hver andre mnd maks og det syntes jeg virker så lite.

Har noen av dere vært i samme situasjon og hvordan gikk det. Kan barna fortsatt få et godt forhold til mine foreldre da?

Det jeg trøster meg litt med er at min manns familie bor i nærheten der vi skal flytte og der har mine barn mange fettere og kusiner på samme alder som de vil få stor glede av.

Og at da kan både vi og mine forleldre virkelig kjenne på hbordan det er å glede oss til å se hverandre, fremfor slik det er nå hvor vi nesten møtes daglig og det ikke blir sååå spesielt!!

Fordelen med at vi flytter er at mannen for mye bedre betalt jobb og jeg kan da jobbe så mye/lite jeg vil, så jeg har masse tid til barna. Fortsetter vi å bo her så må jeg ut i jobb om noen mnd-(permisjon ferdig) og hele familien vil få en mye mer hektisk hverdag!!!

Anonymous poster hash: cfa0d...098

[AnonymBruker]

Jeg bor i mannens land og mine barn har siden fødsel sett mye av hans foreldre og familie.

Vi ser mine foreldre tja, 3-5 ganger i året, men vi bruker skype/facetime og jeg viser bilder av mine søsken og foreldre slik at mine barn husker og kjenner dem igjen når jeg sier "mormor" f.eks. I tillegg ringe på telefonen osv osv.

Jeg synes det er fint sånn

Anonymous poster hash: 405c4...126

[AnonymBruker]

Jeg bor i mannens land og mine barn har siden fødsel sett mye av hans foreldre og familie.

Vi ser mine foreldre tja, 3-5 ganger i året, men vi bruker skype/facetime og jeg viser bilder av mine søsken og foreldre slik at mine barn husker og kjenner dem igjen når jeg sier "mormor" f.eks. I tillegg ringe på telefonen osv osv.

Jeg synes det er fint sånn

Anonymous poster hash: 405c4...126

Ok- så fint å høre! Men savner du dine mye siden du er så mye sammen med din manns famile?

Og hvor lenge er hvert besøk hos din familie??

Anonymous poster hash: cfa0d...098

[AnonymBruker]

Vi bor langt unna familiene på begges side og har gjort det siden før sønnen vår ble født. Vi bruker svært sjeldent Skype men sender en del brev og snakkes på telefonen foruten de gangene vi treffer dem 2-4 ganger i året. Det har aldri lagt en demper på forholdet mellom sønnen vår og familien for han er veldig familiekjær. Han savner dem veldig så snart flytter vi tilbake slik at han kan få treffe dem mer enn vi gjør i dag.

Anonymous poster hash: 75ded...070

[Gjest Solsmil]

Jeg er 22 nå, men bodde et stykke unna mormoren og morfaren min hele oppveksten (vi møttes noen ganger i året). Farmoren og farfaren min bodde 5 min kjøring unna. Og de har jeg egentlig fått et litt "hverdagslig" og kjedelig forhold til, jeg er selvfølgelig like glad i dem, men de er ikke så spesielle som foreldrene til moren min. Jeg har som sagt alltid vært glad i alle, men jeg forgudet besteforeldre på min mors side. Jeg tror litt av grunnen til det var at det var så ekstra stas når vi først møttes.

[AnonymBruker]

Jeg er 22 nå, men bodde et stykke unna mormoren og morfaren min hele oppveksten (vi møttes noen ganger i året). Farmoren og farfaren min bodde 5 min kjøring unna. Og de har jeg egentlig fått et litt "hverdagslig" og kjedelig forhold til, jeg er selvfølgelig like glad i dem, men de er ikke så spesielle som foreldrene til moren min. Jeg har som sagt alltid vært glad i alle, men jeg forgudet besteforeldre på min mors side. Jeg tror litt av grunnen til det var at det var så ekstra stas når vi først møttes.

Ja det er nesten sånn jeg også føler det. Men nå er mine barn veldig mye hos mine foreldre så de er nesten like mye mamma og pappa som oss. Jeg vet at det vil bli et enormt savn fra begge sider. Men vi kommer til å være hos de mesteparten av sommeren samt hver jul også kommer de til oss noen ganger. Men jeg ser for meg at hverdagen og ukene imellom blir fryktelig lange. For nå er det slik at hvis vi kjeder oss en ettermiddag/ lørdag/søndag så drar vi til de.

Anonymous poster hash: cfa0d...098

[AnonymBruker]

Ok- så fint å høre! Men savner du dine mye siden du er så mye sammen med din manns famile?

Og hvor lenge er hvert besøk hos din familie??Anonymous poster hash: cfa0d...098

Nei, savner ikke "min" side nevneverdig, jeg merker bare at jeg ikke forteller alt til min mor f.eks hvor mye artig den andre bestemoren har fått være med på med barnet, så det blir mindre sårt for dem.

Når jeg ser familie er det normalt sett 4-7 dager (mamma alltid rundt en uke) og i sommerferie 12-14 dager. Det holder for meg, er letta når vi er alene igjen og

Anonymous poster hash: 405c4...126

[AnonymBruker]

Du går nok gjennom en slags sorgreaksjon pga valget du har tatt, TS, nå når det plutselig er alvor og skal settes ut i livet. Det er ikke noe rart. Men det går seg sikkert til etter hvert!

Anonymous poster hash: a7829...c68

[AnonymBruker]

Ok- så fint å høre! Men savner du dine mye siden du er så mye sammen med din manns famile?

Og hvor lenge er hvert besøk hos din familie??

Anonymous poster hash: cfa0d...098

Glemte å legge til, at grunnen til at jeg kanskje ikke har så voldsomt savn er fordi vi bor hos familie og de hos oss når vi treffes...Og jeg trenger en god del "rom" og rutine rundt meg, så det å bo oppå hverandre er deilig når det er over også. Kanskje det er derfor det gjør det litt lettere å dra igjen osv

Anonymous poster hash: 405c4...126