Gruer meg til jul..

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg sånn til jul. I 2012 var første julen vi hadde uten pappa, da foreldrene mine skilte seg. Samme år feiret vi da med mammas nye type. Året etter bestemte resten av familien seg for å feire for seg selv, så vi ble for første gang kun oss som bodde sammen. Og i år gruer jeg meg ekstremt. Jeg har aldri hatt et godt forhold til pappa, men det siste året har det blitt så mye verre. Har ikke sett han på over et halvt år. Han har både før og etter dette ringt meg og sendt meldinger for å skjelle meg ut uten grunn. Han må ha store problemer. Han har drevet psykisk misbruk av både meg og mamma i alle år. Men av en eller annen grunn har søsknene mine sluppet unna. Så de skal mest sannsynlig feire med ham. Da bli jeg sittende igjen med mamma og typen. Joda koselig, men det er så utrolig ulikt sånn vi alltid har hatt det. Og uansett hvor barnslig og utakknemlig jeg høres ut, så føles det som om det vil bli en forferdelig jul med kun oss. Jeg vet jeg kunne hatt det mye verre. Men julen har alltid vært den ene dagen hvor vi var "en normal familie" og nå er ingenting som før.

Samtidig så får jeg så dårlig samvittighet overfor min far pg søsknene mine for å ta avstand fra ham. Han har virkelig brutt meg ned i alle de årene vi bodde med ham, men nå som det blir jul, føler jeg allikevel med ham. Men vil absolutt ikke ha noe med ham å gjøre.

Sitter å gråter som bare det, bare av tanken på jul. Vet ikke hvor jeg vil med dette, bare slippe det ut. Vet jeg høres så utrolig utakknemlig it, men vi har alltid hatt et veldig vanskelig familiesituasjon og dette var den ene dagen vi kunne glede oss til og faktisk ha det bra.

Beklager rotete innlegg og helt sikkert skrivefeil..

Anonymous poster hash: 82ff1...54a

[Gjest Kattifnatten]

Hei! Jeg kommer fra en veldig lik familiesituasjon som deg. Min far har jeg de siste årene hatt et dårlig forhold til. Han er manipulerende og bryr seg lite om andre enn seg selv, men vil gjerne framstå som en god far utad. Det er et image han jobber hardt for å holde på, selv om vi har lite kontakt. Heldigvis har jeg et godt forhold til min mor og stefar, noe som har gjort det enklere å kutte han ut.

Jeg har valgt å ikke feire jul med han de siste årene, men det har mine to yngre søsken gjort. De har ikke opplevd det psykiske misbruket i like stor grad som jeg har. Som deg har jeg derfor blitt sittende igjen med mamma og stefar (og min lillebror som de har sammen). Jeg kjenner av og til på den dårlige samvittigheten av å kutte min far ut, men for min egen psykiske helse må det bare bli slik.

Det er ikke lett når tradisjoner brytes, og julen er vel den mest tradisjonsrike av alle. Håper du klarer å flytte fokus vekk fra at du skulle ønske ting var som før, og at du i stedet gir denne julen en sjanse. Det er faktisk hyggelig med en "voksen" jul, selv om det nok føles rart ut at søsknene dine ikke er der. Står ingenting om hvor gammel du er, men jeg regner med du er ganske ung. Slike tradisjoner vil endre seg når du blir eldre uansett. Nå feirer jeg annenhver jul med svigerfamilien min. De feirer på sin måte, men jeg syns det er veldig trivelig likevel.

Ville kanskje tatt en prat med mammaen din hvis du ikke allerede har gjort det. Hun skjønner sikkert hvordan du føler deg, og kanskje kan dere gjøre noe spesielt slik at denne julen kan bli ekstra koselig? Da får du flyttet fokus vekk fra at ting ikke er slik som de har brukt å være.

Bare send meg en PM hvis du trenger noen å prate med