Samboeren min ødelegger ting når han er sint

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd. Jeg har vært sammen med samboeren min i over to år, og vi har bodd sammen i overkant av ett.

Den gangen vi nettopp hadde blitt kjent, reagerte jeg veldig når han snakket med foreldrene sine på telefonen. Jeg hørte ofte at han hisset seg opp over den minste ting, og kjeftet høylytt på dem. Den gangen sa jeg til ham at jeg ville gå fra ham hvis han begynte å behandle meg like dårlig.

Vi hadde det helt fint frem til vi kjøpte leilighet sammen i sommer, men med en gang kjøpet var gjort, endret han helt personlighet. Han hisser seg opp for den minste ting, og da kaster han ting rundt, og noen ganger kan han forsvinne i timesvis, selv midt på natta.

Siden i sommer har han knust en glassdør, kastet en tallerken i gulvet slik at det ble et fem centimeters hakk i parketten, og knust et glass i kjøkkenbenken, slik at benken fikk en diger ripe. I tillegg har han ødelagt klokka si i fullt sinne, og vi har merker og hakk på flere dørkarmer og vegger. Dette er bare eksempler jeg kommer på nå, jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har kastet ting rundt uten at det har blitt synlige skader. Han ber sjelden om unnskyldning i etterkant, selv om jeg er medeier i leiligheten, og det flere ganger har vært mine ting det har gått utover.

I kveld hadde vi avtalt at jeg skulle bli med ham på kirkegården for å besøke graven til en gammel mann han hadde kjent (ikke slekt). Jeg hadde vondt i hodet etter jobb, og ba om å få legge meg nedpå en time før vi dro. Til slutt sovnet jeg fra det hele, og han måtte dra alene. Når han kom hjem var han rasende - det var kaldt ute, han hadde lett en halvtime på parkering, og syntes jeg hadde sviktet ham. Han reagerte ved å skrike til meg, og plukke opp en stålampe jeg er glad i fra gulvet. Så kastet han den bortover parketten i stua, slik at lyspæra knuste, og det ble glasskår utover gulvet. Så skriker han "Se hva du fikk meg til å gjøre!", marsjerer inn i et annet rom og smeller igjen døra. Etterpå har han vært inne hos meg flere ganger og skreket at han ikke kan stole på meg lenger, og at forholdet vårt er ødelagt.

Han er ekstremt pirkete på at alt skal være i fin stand, og at leiligheten ikke skal få noen skader. Når jeg ved et uhell mistet et nøkkelknippe ned på parketten, var han irritert i flere timer, fordi det ble en mikroskopisk ripe i gulvet. Det ser imidlertid ut som om han selv er unntatt fra disse reglene når han er sint. Jeg går tå på hev hele dagen, og klarer ikke å føle meg hjemme i vår egen leilighet.

Han er ekstremt hyggelig og sjarmerende mot alle andre, men hvis han har hatt en dårlig dag på jobb, eller er sint på noen, må jeg tåle at hans dårlige humør går ut over meg hele kvelden. Når vi først diskuterer, mistenker at han bruker sinnet sitt som et middel for å skremme meg til taushet - det er iallefall effektivt. Jeg jobber på høygir for å gjøre ham fornøyd, men det ender opp med at jeg er fullstendig utmattet, og aldri får tid til meg selv og mine egne behov.

Jeg trenger råd om hva jeg bør gjøre, vær så snill!

Anonymous poster hash: d5784...773

[AnonymBruker]

Om du leser gjennom ditt eget innlegg på nytt tror jeg du selv vet hva du bør gjøre. Spør deg selv: Har jeg det bra i dette forholdet? Er jeg lykkelig? Hvordan ville livet mitt vært uten denne mannen?

Anonymous poster hash: da04a...650

[AnonymBruker]

"Den gangen sa jeg til ham at jeg ville gå fra ham hvis han begynte å behandle meg like dårlig"

Whatcha waiting for??

Anonymous poster hash: 587ea...1f3

[søtpai]

Enig med Ab over! Er du virkelig lykkelig? Tåler du at flere ting evt blir ødelagt?

Kommer han til å bli fysisk mot deg? Hvis det skulle skje, er det "din" feil da, siden han bruker "se hva du fikk meg til å gjøre!"?

Jeg hadde ikke orket å være i et slikt forhold.

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg om du ønsker barn, men tenk deg godt om før du velger et liv med denne mannen. Både for din og eventuelt deres fremtidige felles barns skyld.

Anonymous poster hash: ba668...b4c

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Tusen takk for svar! Det sitter langt inne å gå fra ham. For det første har vi nettopp kjøpt leilighet sammen som ingen av oss har råd til å beholde på egenhånd. For det andre er jeg fryktelig glad i ham, og vet at han angrer når han innser at han har gått for langt. Dessuten er jeg ikke helt enkel å leve med jeg heller - jeg er ganske rotete av meg, og jeg trenger en del egentid, noe jeg skjønner kan være frustrerende.

Anonymous poster hash: d5784...773

[Gunvald]

Menn, eller kvinner, som må ødelegge ting når de er sinte fremstår for meg som mindre intelligente. En sjelden gang kan jeg forstå, men hver gang? Nei. Har han problemer med å sette ord på følelsene sine? Virker mildt sagt sånn..

[Betasuppe]

Løp fra denne apen.

[AnonymBruker]

Det sitter langt inne å gå fra ham. For det første har vi nettopp kjøpt leilighet sammen som ingen av oss har råd til å beholde på egenhånd. For det andre er jeg fryktelig glad i ham, og vet at han angrer når han innser at han har gått for langt. Dessuten er jeg ikke helt enkel å leve med jeg heller - jeg er ganske rotete av meg, og jeg trenger en del egentid, noe jeg skjønner kan være frustrerende.

Det jeg har uthevet er ikke gode grunner. Det finnes nok en drøss av menn som ville vært mer passende for deg, og følt at du var enkel nok å leve med.

Hjelper ikke at han angrer, når ingenting endres. Leiligheten kan selges.

Anonymous poster hash: 587ea...1f3

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være "ikke enkel å leve med" slik du beskriver det, og det å være direkte farlig. Han trenger hjelp til å kontrollere sinnet sitt. Ikke nok med det, han lar det til og med gå utover de nærmeste kun, men beholder fasaden ellers.

Kjære deg, kom deg vekk så fort som mulig.

Anonymous poster hash: d7474...1fa

[Gjesten]

Trådstarter her.

Tusen takk for svar! Det sitter langt inne å gå fra ham. For det første har vi nettopp kjøpt leilighet sammen som ingen av oss har råd til å beholde på egenhånd. For det andre er jeg fryktelig glad i ham, og vet at han angrer når han innser at han har gått for langt. Dessuten er jeg ikke helt enkel å leve med jeg heller - jeg er ganske rotete av meg, og jeg trenger en del egentid, noe jeg skjønner kan være frustrerende.

Anonymous poster hash: d5784...773

Dette er skummelt å lese! TS, her må du bare komme deg ut, selv om det er vanskelig. Han kommer ikke til å bli bedre, og at "han angrer" er overhodet ingen god grunn. Hvis han virkelig angret, ville han skaffet seg hjelp for sinneproblemene sine. Du må komme deg ut før det er du som går i gulvet under ett av hans utbrudd.

[AnonymBruker]

Hva tenker du selv vil hjelpe da, hvis du ikke vil gå fra ham? De sidene ved deg du beskriver som irriterende er veldig normale, og iallefall ingenting å bli sint for. Det han gjør er ikke greit!!

Jeg har selv gått ifra en mann et sinneproblem som var mindre enn det du beskriver hos din samboer. Har aldri angret!

Anonymous poster hash: ba668...b4c

[Polly Ester]

Det er din skyld at han ble sint og kastet lampen, sa han.

Han kommer ikke til å slutte å kaste ting, og en dag så begynner han kanskje å kaste ting på deg.

Du sa det selv; hvis han behandler deg sånn så går du. Så da går du da! Det er ikke noe å lure på engang.

Dette kan eskalere i vold mot deg, og da har du kommet enda lengre inn i fangarmene hans og med enda høyere terskel for å gå, for da har han psyket deg enda mer ned.

Det er bare en leilighet. Det er bare å selge den. Komme deg ut av dette forholdet.

[Gjest paramount]

Trådstarter her.

Tusen takk for svar! Det sitter langt inne å gå fra ham. For det første har vi nettopp kjøpt leilighet sammen som ingen av oss har råd til å beholde på egenhånd. For det andre er jeg fryktelig glad i ham, og vet at han angrer når han innser at han har gått for langt. Dessuten er jeg ikke helt enkel å leve med jeg heller - jeg er ganske rotete av meg, og jeg trenger en del egentid, noe jeg skjønner kan være frustrerende.

Anonymous poster hash: d5784...773

...og igjen så er det kvinnen som leter etter feil hos seg selv...et typisk tegn på hvor mye makt han har over henne...Sier som DrPhil...løp og se deg aldri tilbake!

[Timza]

Menn, eller kvinner, som må ødelegge ting når de er sinte fremstår for meg som mindre intelligente. En sjelden gang kan jeg forstå, men hver gang? Nei. Har han problemer med å sette ord på følelsene sine? Virker mildt sagt sånn..

Tenkte noe ala dette jeg også..

Uansett, han er jo voldelig. Syns dette kan minne om starten på litt verre ting litt lengre ned i "historien".

Hvor korka er man ikke hvis man MÅ ødelegge noe ved hvert raseri? Hvor lang tid tar det ikke før det ikke er nok og det går ut over dama?

[Gjest paramount]

Og den dagen han i sinne kaster deg i gulvet og skader deg slik at du blør...da får du skylden for å ha lagd merker i gulvet...Er det virkelig slik du ønsker å ha det? Syns du ikke at du fortjener bedre? For det er kort vei fra å kaste ting i veggen og å gå på deg....Har en niese som fikk sin samboer fengslet....deres historie startet slik du forteller at du har det nå....Og nei, de er ikke sammen nå.

[AnonymBruker]

Dette synes jeg er veldig skummelt å lese.

Måten han oppfører seg på er voldelig. Per definisjon kan man si at han er voldelig mot deg, selv om det er "tingene" som får gjennomgå. Det er psykisk vold og en form for trusler, uten at han nødvendigvis sier dette med ord.

Du blir faktisk utsatt for vold. Det er ikke aktuelt med noe "om" eller "men" i denne situasjonen; du må rett og slett komme deg bort med mindre du ønsker å utslette deg selv og dine behov fullstendig. Du driver allerede og unnskylder deg selv - ergo er du allerede ganske manipulert vil jeg tro...

Dette skriver jeg forresten på bakgrunn av egne erfaringer og på bakgrunn av å ha en bachelorgrad i barnevernspedagogikk.

Anonymous poster hash: 68e5b...362

[Gjest stian86]

Hmm, en ting er sikkert. Han kommer ikke til og bli bedre med årene. Har en far som kan kalles psykopat, og han begynte sånn som det der med min mor, så kom vold og holdt på og ta livet av min søster og mor når hun var i magen. Så tenk på det, begynner rolig. Så eskaler alt, så sitter man der med tynslitte nerver osv.

[Ulveedderkopp]

Har du lest det du selv skriver? Jeg hadde aldri taklet å være sammen med en slik mann. Han fremstår ikke helt frisk.

[AnonymBruker]

Hva tror du kommer til å skje den dagen det ikke er noe annet lett tilgjengelig å ta sinnet ut over, enn deg? Det er egentlig et spørsmål om tid. Har du et sted å dra, så drar du nå så fort som mulig. Du kommer til å bli ødelagt av å være i et forhold med denne mannen. Å være litt rotete og trenge egentid er ingenting. Det å ikke ha kontroll på sinnet sitt kan potensielt være livsfarlig. Du skriver at du går på tå rundt han, er det en måte å leve livet sitt på? Synes du det er riktig at du skal passe på hva du sier og gjør i ditt eget hjem?

Forlat forholdet NÅ, jo lenger du venter jo vanskeligere blir det. Ta ansvar for deg selv.

Anonymous poster hash: ae548...fe1