Alltid bekymret for barna

[AnonymBruker]

Er det normalt å alltid være bekymret for ungene? Jeg synes det er utrolig slitsomt, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bli kvitt det heller.

Jeg har to barn i småskolealder, og jeg bekymrer meg nesten daglig, enten for at de ikke har venner, at de blir mobbet, at de ikke får til skolearbeidet, o.l. Greia er at det ikke er noe som tyder på at noe av det ovennevnte er tilfelle...

Har ikke merket noe til at de blir mobbet, men spesielt det ene barnet kunne sikkert vært skolens største mobbeoffer uten at vi hadde oppdaget det. Forteller ikke ting med mindre vi maser og nærmest drar ordene ut.

Jeg vil helst at de alltid skal være sammen med venner, og blir urolig hvis de sitter inne en hel helg f.eks. Er alltid på hogget for at de skal ut og leke, og hvis de ikke vil, så tenker jeg med én gang at de kanskje blir mobbet eller at de ikke har venner.

Skal jeg tenke rasjonelt skjønner jeg jo at alle synes det er deilig å være hjemme uten å måtte være sosial innimellom, uten at det betyr at de blir ertet, men hvis denne bekymringen får satt seg, så kan jeg nesten få helt vondt i magen resten av dagen.

Til tider er det utrolig slitsomt å ha det slik som dette. De fleste foreldre har vel bekymringer for barna sine, men hva kan man gjøre for å bekymre seg litt mindre??

Kan legge til at jeg ikke er så nevrotisk som jeg sikkert kan fremstå i innlegget her, og jeg er ikke noen spesielt overbeskyttende ovenfor ungene mine.

Anonymous poster hash: 7488b...6f0

[Millimani]

Mange barn er "forsiktige" inne-barn og foretrekker inne-aktiviteter framfor å være aktive, sosiale og utadvendte ute-barn. Ikke alle barn er like utadvendte overfor sine foreldre heller. Noen barn er stille og forsiktige selv overfor sine foreldre. Det er normalt for mange. Har de aldri med seg venner hjem? Du kan da se hvis de har med seg noen hjem at de trives med dem? Selv om de har venner kan du ikke forvente at de er sammen med dem hele tiden. De har hverandre, og de har seg selv. Du har ingen grunn til å tenke at de blir mobba bare fordi de ikke vil ut å leke.

Hvorvidt de får til skole-arbeidet eller ei har du full mulighet til å kontrollere på et vis, da du selv kan se over leksene deres etter at de har blitt gjort.

Du bør snakke med lærerne noen andre foreldre, eller få hjelp på en annen måte. Og si til deg selv at ungene har det bra.