Oppdatering; "Hund,stor buk..."

[Julie]

Heisann

Omsider rotet vi oss til dyrlegen for litt over en uke siden. Dyrlegen tok både røntgen og ultralydundersøkelse uten at hun ble noe klokere. Eneste som var sikkert var at buken var fylt med væske. Dyrlegen var ikke optimistisk og ba oss om å bruke helga på hunden. Avtalte time en uke senere for å operere (eneste måten å finne ut hva det egentlig var). For å illustrere litt; normalvekt var 22 kg,nå veide hun 27 kg.

Dro tilbake i går med blandede følelser. Tung til sinns, men samtidig optimistisk. Først satt vi i 2 timer og tappet væske fra buken (hun hadde gått i sjokk dersom hun hadde åpnet opp), blod. Tappet ned 2 liter før dyrlegen bestemte seg (etter å ha rådført seg med spesialister på Ås) for å operere. Fikk beskjed om å si ha det til Arja i fall det ikke gikk bra. Gjorde det, men det føltes litt rart siden hun var bevisstløs.

Etter en time kom dyrlegen ut og sa hun hadde dårlige nyheter. De hadde funnet en kreftsvulst (hun hadde kreft tidligere i vinter og tok to patter) på størrelse med en eple plassert i bukhulen med spredning til tarmene bl.a. Det var ingenting å gjøre. Tok det med fatning der og da, men når jeg kom inn på operasjonsstua og fikk se henne ligge der med stivt blikk, helt livløs så gikk det opp for meg. Det var rett og slett knalltøft. Det føltes/føles urettferdig og meningsløst. Hun var "hjertebarnet" mitt, tok over henne når hun var 3 1/2 år gammel, de forrige eierne banket henne. Tok over en hund som bokst. talt krøp på gulvet og var redd, men som vokste til å bli en selvsikker og trygg hund som fungerte veldig bra både på jakt og ellers.

Det var helt utelukket og etterlate henne på dyreklinikken så jeg tok henne med opp til hytta og gravla henne der. Pakket henne inn i teppet hennes og la nedi jaktdekkenet hennes. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive hvordan det føltes. Uvirkelig og surrealistisk. Noen timer tidligere hadde jeg en glad Arja (hun var seg selv til tross for kreften/buken), nå lå hun livløs og kald nedi jorda. Fant en stein i nærheten som jeg tok med hjem. Skal få navnet hennes inngravert og en kort tekst.

Det er tomt her nå, rart å ikke høres lydene "hennes". Prøver å trøste meg med at jeg har valpen og at litt av Arja lever videre i henne (Arja var mormor til henne).

Julie.

[Gjest 1111]

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg.. å miste et kjæledyr er tungt, man blir så fort knyttet til dem :trøste:

[Arkana]

Så trist. :-( Det er tungt å miste et høyt elsket kjæledyr. :trøste:

[Gjest Virvar]

*med tårer i øynene surfer jeg fort videre til noe som får tankene vekk fra vissheten om at også min hund skal dø en dag *

:cry:

[Gjest Moonshadow]

:trøste: Vet akkurat hvordan du har det.. Det er fire år siden vi måtte ta den tunge avgjørelsen nå. Hun hadde også kreft. Svaner henne fortsatt og det gjør ondt i blant, men prøv å husk alle de fine stundene dere hadde sammen..

Kondolerer så masse..

[Diva]

:cry:

:trøste:

Fint at du har den lille valpen i allefall

[Gjest Lea]

Så trist... :cry:

Det er så vondt å miste dyr på denne måten.

[Sarabi]

:cry: Huff. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten lille Timmyen min. Fikk tårer i øynene når jeg leste innlegget ditt. Snufs!

[Gjest Esther]

Forferdelig trist å lese :cry: det er nettopp tanken på å skulle miste et kjæledyr igjen som fikk meg til å vente så lenge med å skaffe meg hund.

Jeg har opplevd å miste utallige katter og en hund tidligere og det føles så tragisk at jeg har sagt flere ganger at dette vil jeg ikke gjennomgå mer. Man blir så uendelig glad i disse små pelsdottene ... du får trøste deg med gode minner og ikke minst den lille valpen :-)

[nessi]

*snufs* .... nå ble jeg lei meg på dine vegne og jeg sitter og nesten snufser fordi jeg savner tispa mi jeg måtte avlive for 3 år siden.

Godt du har valpen å kose deg med, og alle de gode minnene.

[LaToya]

Hei.

Det var trist å høre. Det må ha vært helt grusomt. Sender deg masse gode

[Julie]

Takk for alle oppmuntrende svar, det gjør godt.

En del av meg er innforstått med at hun ikke finnes lenger, en annen del av meg har lyst til å kjøre ut på hytta,grave henne opp og bare holde henne og stryke henne.

Er uansett veldig glad jeg har valpen. Hun hjelper meg å se fremover.

[Ella]

Vet hvordan du har det.

Kondolerer på det varmeste.

Vennlig hilsen Ella