himmeloghav Skrevet 13. oktober 2014 #1 Skrevet 13. oktober 2014 (endret) Synes det er oppskrytt å være i forhold. Dette er jo en jobb i seg selv! Være flink kjæreste, elsker, flink med barn hvis man vil ha barn, flink med kjærestens familie, må kanskje være stemor eller stefar og flink med det også, ofre seg selv, kompromisse, bruke tid og krefter på ting som ikke interesserer en fordi en har en partner, holde ut med partnerens dårlige sider (skittentøy, rot, promp og raping), må omgås kamerater til kjæresten som man ikke liker. Alt dette for å ikke være ensom eller bare for å få barn hvis man gjerne vil det? Endret 13. oktober 2014 av himmeloghav 3
Gjest Faerunpedia Skrevet 13. oktober 2014 #2 Skrevet 13. oktober 2014 Har nå aldri opplevd at et forhold er slik du beskriver det, det er jo litt hva man gjør det til selv.
Puny Skrevet 13. oktober 2014 #3 Skrevet 13. oktober 2014 .... Alt dette og likevel verd det! Gledene ved et (godt)forhold veier opp. 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2014 #4 Skrevet 13. oktober 2014 I et godt forhold er det mye mer glede, enn arbeid. Savner virkelig å være i et forhold, men det må være et bra forhold. Og det er ikke så lett å finne. Anonymous poster hash: 94615...081
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2014 #5 Skrevet 13. oktober 2014 Hvis forholdet er en "jobb", er det feil forhold. Aldri opplevd det du beskriver. Er heller ikke ensom som singel. Anonymous poster hash: 1a2e3...f27
Gjest C'est la vie:) Skrevet 13. oktober 2014 #6 Skrevet 13. oktober 2014 Kjenner meg ikke igjen. Jeg elsker å leve med min fantastisk rare mann. Livet ville vært tomt uten han Har tidligere vært i et forhold med en som føltes som "jobb", så tror det kommer an på hvem man er med eller hvilke erfaringer man har.
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2014 #7 Skrevet 13. oktober 2014 Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen. Anonymous poster hash: cb087...3fd
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2014 #8 Skrevet 13. oktober 2014 Det kommer jo tydelig frem at det du har vært i ikke har vært et godt forhold Håper du en dag får oppleve det, for da oppleves det virkelig ikke som en jobb. Anonymous poster hash: 78a79...3c7
Gjest Olivia Benson Skrevet 13. oktober 2014 #9 Skrevet 13. oktober 2014 Hvis dette er din opplevelse av å være i forhold så skjønner jeg du heller vil være singel. Selv trives jeg veldig godt i det forholdet jeg er i nå, og hadde ikke byttet det inn for noe.
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2014 #10 Skrevet 13. oktober 2014 Forhold skal ikke være slitsomt på den måten du beskriver det. Har vært i din situasjon én gang før, og det var når jeg innså at jeg og min daværende kjæreste ikke var ment til å holde sammen. Jeg og min nåværende kjæreste derimot har det helt fantastisk, tre år inn i forholdet. Ingen stress, ingen forhåpninger. Vi er oss selv, gjør det vi vil både sammen og hver for oss. Jeg tror det er viktig å gi hverandre plass til å være alene, plass til å være med venner. Det er like viktig som kjærestetid. Passe på hverandre uten at det blir et ork, fordi dere er glad i hverandre. Å ha noen å komme hjem til å snakke med om hun kjerringa på jobben uten å bli dømt. Å våkne opp til et ansikt du kjenner så alt for godt, et ansikt som får deg til å smile. Å være med din elskede på noe som betyr mye for han/henne og vise din støtte i det. Kjærlighet er absolutt ikke stress. Det er fantastisk. Og om du ikke har opplevd dette enda; så har du muligens ikke møtt den rett enda. Anonymous poster hash: 56163...057 Anonymous poster hash: 56163...057
Gjest daisydaisy Skrevet 13. oktober 2014 #11 Skrevet 13. oktober 2014 De tingene du nevner gjør man jo som oftest med glede, og fordi man vil. Har sjeldent vært noen byrde for meg. 1
Gjest HowardRoark Skrevet 13. oktober 2014 #12 Skrevet 13. oktober 2014 Forhold er som noen alt sa hva du eller dere gjør det til selv. Jeg ser mange som er i forhold hvor jeg ikke skjønner at de gidder. Personlig gidder jeg ikke et forhold om det ikke beriker livet mitt og den dagen det krever mer enn det gir, så går jeg.
Zienna Skrevet 13. oktober 2014 #13 Skrevet 13. oktober 2014 Forhold er ikke krevende, men samboerforhold og ekteskap er det. Man bor vel helst sammen fordi man har en felles oppgave i å oppdra barn.Det ideelle for å ta vare på et kjærlighetsforhold mener jeg er å være særboere. Altså være offisielle kjærester, men bo hver for seg, ha egen økonomi, ta sitt eget rot osv. 2
Timza Skrevet 13. oktober 2014 #14 Skrevet 13. oktober 2014 Synes det er oppskrytt å være i forhold. Dette er jo en jobb i seg selv! Være flink kjæreste, elsker, flink med barn hvis man vil ha barn, flink med kjærestens familie, må kanskje være stemor eller stefar og flink med det også, ofre seg selv, kompromisse, bruke tid og krefter på ting som ikke interesserer en fordi en har en partner, holde ut med partnerens dårlige sider (skittentøy, rot, promp og raping), må omgås kamerater til kjæresten som man ikke liker. Alt dette for å ikke være ensom eller bare for å få barn hvis man gjerne vil det? Er du en NAV'er? Virker som om du er giddalaust til alt her i livet. Hva hvis kjærestens familie er konge å være med? Hva hvis de gode sidene til partneren langt overgår de dårlige? Og så videre.
Gjest Enhjørning Skrevet 13. oktober 2014 #15 Skrevet 13. oktober 2014 Hvis du oppfatter det å være i et forhold som en jobb tror jeg ikke du har møtt en som er riktig for deg.
himmeloghav Skrevet 13. oktober 2014 Forfatter #16 Skrevet 13. oktober 2014 (endret) Er du en NAV'er? Virker som om du er giddalaust til alt her i livet. Hva hvis kjærestens familie er konge å være med? Hva hvis de gode sidene til partneren langt overgår de dårlige? Og så videre. Mulig jeg er det. Tror ikke jeg passer til forhold fordi det oppleves som et ork. Men slik er det vel hvis man har helsebegrensninger. Alt blir et ork. Man gjør det man orker. Endret 13. oktober 2014 av himmeloghav
Helene Skrevet 13. oktober 2014 #17 Skrevet 13. oktober 2014 Ja til tider er det slitsomt. Datterern hans kan bruke 1,5 time på badet. Det er ikke jeg vant med. Men, hos oss går hverdagen rundt av seg selv. Vi er enige om hva som skal skje, eller kanskje bare grunnelementene. Vi bryr oss om hverandre. Jeg tenker ikke sånn over det i hvérdagegn. Vi har det ganske enkelt bra sammen.
Timza Skrevet 13. oktober 2014 #18 Skrevet 13. oktober 2014 Mulig jeg er det. Tror ikke jeg passer til forhold fordi det oppleves som et ork. Men slik er det vel hvis man har helsebegrensninger. Alt blir et ork. Man gjør det man orker. Hva hvis du finner deg en partner som ikke gjør alt til et ork? En som bærer deg opp fremfor å være vekta som drar deg ned?
himmeloghav Skrevet 13. oktober 2014 Forfatter #19 Skrevet 13. oktober 2014 Hva hvis du finner deg en partner som ikke gjør alt til et ork? En som bærer deg opp fremfor å være vekta som drar deg ned? Finnes det slike menn da? Problemet er å finne noen som man kan være tiltrukket av og som samtidig kan være en venn. Mulig jeg tiltrekkes av de som er spennende, men ikke så bra å være sammen med.
Timza Skrevet 13. oktober 2014 #20 Skrevet 13. oktober 2014 Finnes det slike menn da? Problemet er å finne noen som man kan være tiltrukket av og som samtidig kan være en venn. Mulig jeg tiltrekkes av de som er spennende, men ikke så bra å være sammen med. Finnes både dårlige og gode menn, så ja de finnes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå