Hva må du "ofre" for å spare?

[AnonymBruker]

Hei, jeg lurer på hva du må ofre eller gi slipp på for å kunne spare penger til egen bolig? Jeg kan begynne med meg.

-Jeg har bodd hjemme igjennom hele studietiden, og det har vært tøft! Jeg kommer dessverre ikke så veldig godt overens med mine foreldre og har måtte

svelge noen kameler, for å få det til.

-Jeg drikker/ fester/ går ut på byen ytterst sjeldent. Det er ikke noe jeg ofrer, ettersom jeg ikke liker det noe særlig. Har venner som foretrekker å gjøre andre ting.

-Jeg har jobbet MYE ved siden av studiene, det har slitt på kropp og humør, følt meg veldig utkjørt i perioder. Kuttet ned jobbingen nå som målet snart er nådd og studiene er mer krevende.

-Jeg har sjeldent tatt meg råd til dyre klær, sminke og velvære produkter. Kjøper klær i kjedebutikker, gjerne på salg. Alt av kremer og velvære produkter kjøper jeg på apotek, også på salg. Dette er litt sårt, jeg ønsker meg fine kremer, merkeklær osv. men tvinger meg selv til å kjøpe billige etterligninger på kjedebutikker. Må legge til at jeg handler klær, sko, sminke sjeldent.

-Spiser sjeldent ute, kanskje 2-3 ganger i året på restaurant. Unner meg kaffe og lunsj i kantina, men det er grunnet det faktum at jeg aldri rekker/ gidder å smøre matpakke.

-Har reist på ferie 2 ganger de siste 4 årene. Begge feriene var billige.

Anonymous poster hash: 25578...60c

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har flyttet inn på 25 kvadrat for å spare som bare ranerne i 18 mnd. Vi har shoppestopp i 6 og 6 mnd av gangen ( før vi kjøper det vi virkelig trenger på salg)Det er hardt, men det går. Det værste er egentlig å bo uten frysemuligheter og oppvaskmaskin, men men...

Anonymous poster hash: 89dc0...0e5

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har flyttet inn på 25 kvadrat for å spare som bare ranerne i 18 mnd. Vi har shoppestopp i 6 og 6 mnd av gangen ( før vi kjøper det vi virkelig trenger på salg)Det er hardt, men det går. Det værste er egentlig å bo uten frysemuligheter og oppvaskmaskin, men men...

Anonymous poster hash: 89dc0...0e5

Men er det verdt det? Jeg glemte å spørre om det i hovedinnlegget.

Anonymous poster hash: 00604...4b6

[AnonymBruker]

Jeg ofrer ingenting. Sparer det som er til overs dagen før neste lønning .

Anonymous poster hash: 6f3ae...15d

[AnonymBruker]

Går ikke til frisør, abonnerer ikke på blader/aviser.

Anonymous poster hash: 2f231...e99

[Gjest Vinglepetra]

-Bor hjemme

- Reiser sjeldent på ferie, 2 ganger de siste 5 årene.

- Handler klær på tilbud eller i billige kjeder. Prøver å gjøre dette så sjeldent som mulig.

- Drikker, røyker og snuser ikke. Dette er ikke noe jeg ofrer, men sparer mye på dette.

- Drar ikke til frisør, solarium, spa.

- Abonnerer ikke på blader, aviser eller lignende. Kjøper det heller ikke.

- Spiser sjeldent ute.

Jeg sparer egenkapital til boligformål, er heldigvis snart i mål. Har flyttet hjem igjen for å greie å spare penger når jeg jobber så lite som jeg gjør nå. Om det er verdt det? Jeg er usikker, føler jeg ofrer mye, men det er sikkert greit når jeg kjøper meg en bolig, pleier jeg å trøste meg selv med Men det gjenstår å se om det er verdt det.

Endret 13. oktober 2014 av Vinglepetra

[AnonymBruker]

TS, hva studerer du? Hadde det vært enklere å velge en lengre/tyngre utdannelse der du tjente mye slik at du slipper å leve så sparsomt i så mange år for å kunne komme inn på boligmarkedet? Å ikke unne seg en krem til rundt 500 men måtte kjøpe billige apotekkremer på salg, det er veldig stusselig og ikke normalt. En krem varer tross alt 6 mnd +. Så vi snakker under 100 kr mnd.

Ja, så sitter du kanskje med et stort studielån etterpå, men så begynner du på en lønn på kanskje 600-800 000 i året og tjener fort opp til egenkapital hvis du leier en hybel og har jobbet mye ved siden av i studiene (i ferier og et par dager på kvelden) slik at du er mer eller mindre i 0 med studielånet og ikke starter med stor gjeld. Etter et par år kan du komme inn på boligmarkedet. Er ikke dette en bedre løsning enn å bo med foreldre som du ikke går overens med? Hvis jeg skulle bo med mine foreldre hadde det tappet meg slik for energi at jeg faktisk ikke hadde fått konsentrasjon eller motivasjon til å studere, noe som igjen hadde ført til dårligere karakterer, som igjen påvirker jobbmulighetene og kanskje lønn senere... Synes du skal unne deg å leve godt med små gleder i hverdagen, vi lever tross alt kun en gang.

Anonymous poster hash: 00c47...e65

[Kvist]

Litt annen livssituasjon for meg. Jeg var i en greit betalt jobb i flere år, og eier hus sammen med mannen min der vi bor med to barn.

Så mistet jeg jobben og ble gående på dagpenger et halvt år. Da måtte vi kutte ned på en del ting. Så ble det studier og deltidsjobb og vi måtte kutte ytterligere. Så ble jeg syk og falt mellom to stoler så jeg verken kunne jobbe sommerjobb eller få noe som helst fra nav, så måtte vi kutte ytterligere.

Det går, men moro er det ikke.

Ting vi har kuttet:

• Restaurantbesøk
• Kino, teater og konserter
• Ferier
• Oppussing ut over nødvendig vedlikehold
• Sko og kleskjøp, kjøper færre og billigere plagg til oss voksne, og prøver å arve mest mulig til barna
• Abonnementer på aviser og blader sagt opp
• KabelTV sagt opp
• Billigere og tregere internett
• Billigst mulig telefonabonnement
• Kjøper ikke ting til huset/interiørting etc
• Justert ned gavebudsjettene til jul og bursdager, alle vi gir gave til vet at vi har mindre inntekt en periode
• Avdragsfrihet på lånet (men vi betaler ned noe alikevel, men nå justerer vi det etter hva vi har evne til)
• Kuttet ned på barnets fritidsaktivitet (dvs byttet fra en dyr en til en mye billigere som hun synes er like gøy)
• Prøver å vedlikeholde, reparere og ta vare på tingene våre, men det gjorde vi egentlig før også, av miljøhensyn

[Tirkes]

Jeg ofret sløsing. I dag eier jeg egen bolig og jeg sløser som bare det.

Med sløsing mener jeg:

-Å handle klær/velværeprodukter spontant i stedet for etter behov.

-Ikke se på prislapper i matbutikken.

-Ikke bruke handleliste.

-Unødige luksusting som hudpleier, fotpleier og manikyr.

-Klippe meg hos frisør i stedet for å få en uutdannet venninne til å stusse tuppene.

-Gå på dyre restauranter fordi jeg har lyst, utenom spesielle anledninger.

...osv. Jeg følte det ikke som noe offer da, fordi alt dette er ting jeg ikke har vent meg til før etter at bolig og høy lønning var på plass. Det hadde nok svidd mye og føltes veldig som et offer dersom jeg skulle gå tilbake til den spareøkonomien nå.

[AnonymBruker]

- Har kjøpestopp av alt en "ikke trenger"

- Legger vekk luksus av linser...

Anonymous poster hash: 2fbdd...ca3

[AnonymBruker]

Jeg ofret sløsing. I dag eier jeg egen bolig og jeg sløser som bare det.

Med sløsing mener jeg:

-Å handle klær/velværeprodukter spontant i stedet for etter behov.

-Ikke se på prislapper i matbutikken.

-Ikke bruke handleliste.

-Unødige luksusting som hudpleier, fotpleier og manikyr.

-Klippe meg hos frisør i stedet for å få en uutdannet venninne til å stusse tuppene.

-Gå på dyre restauranter fordi jeg har lyst, utenom spesielle anledninger.

...osv. Jeg følte det ikke som noe offer da, fordi alt dette er ting jeg ikke har vent meg til før etter at bolig og høy lønning var på plass. Det hadde nok svidd mye og føltes veldig som et offer dersom jeg skulle gå tilbake til den spareøkonomien nå.

Flott innstilling! Synes det er så bra med folk som unner seg ting uten at det er helt nødvendig. Hva slags utdannelse har du?

Anonymous poster hash: 00c47...e65

[AnonymBruker]

TS, hva studerer du? Hadde det vært enklere å velge en lengre/tyngre utdannelse der du tjente mye slik at du slipper å leve så sparsomt i så mange år for å kunne komme inn på boligmarkedet? Å ikke unne seg en krem til rundt 500 men måtte kjøpe billige apotekkremer på salg, det er veldig stusselig og ikke normalt. En krem varer tross alt 6 mnd +. Så vi snakker under 100 kr mnd.

Ja, så sitter du kanskje med et stort studielån etterpå, men så begynner du på en lønn på kanskje 600-800 000 i året og tjener fort opp til egenkapital hvis du leier en hybel og har jobbet mye ved siden av i studiene (i ferier og et par dager på kvelden) slik at du er mer eller mindre i 0 med studielånet og ikke starter med stor gjeld. Etter et par år kan du komme inn på boligmarkedet. Er ikke dette en bedre løsning enn å bo med foreldre som du ikke går overens med? Hvis jeg skulle bo med mine foreldre hadde det tappet meg slik for energi at jeg faktisk ikke hadde fått konsentrasjon eller motivasjon til å studere, noe som igjen hadde ført til dårligere karakterer, som igjen påvirker jobbmulighetene og kanskje lønn senere... Synes du skal unne deg å leve godt med små gleder i hverdagen, vi lever tross alt kun en gang.

For de med mindre penger å rutte med, på grunn av sparing eller generelt lavere inntekt, så er dette en del penger for noen. Min favorittkrem koster 129 og varer i fire måneder (apoteket). Jeg har ikke råd til å bruke penger på "goder" som egentlig ikke er nødvendig.

Anonymous poster hash: 2fbdd...ca3

[Tirkes]

Ironisk nok... økonomi

[AnonymBruker]

-Jeg har kuttet ned på drikking til et par glass vin ved spesielle anledninger.

-Kjøper bare nødvendige klær på kjedebutikker når det er salg

-Spiser nesten ikke kjøtt.

-Jeg kjøper ingen aviser eller blader.

-Laveste hastighet på bredbåndet.

-Minimalt med oppvarming, bruker heller ullsokker og pledd hjemme.

-Jobber på skolen for å spare strøm

-Matpakke.

-Baker brød selv.

-Har en enkel billigmobil med kontantkort og Fri Familie så jeg bare bruker 10-15kr/mnd.

-Bruker bibliotek.

-Kjøper gaver på salg.

Jeg bruker selvfølgelig ikke tobakk og har ikke bil. Dersom jeg hadde bodd alene ville jeg også droppet TV, men det får jeg ikke gjennomslag for.

Vi er to studenter som lever slik, og klarer å leve på studielånene og samtidig spare flere tusen hver måned. Målet er å ha god egenkapital om noen år.

Anonymous poster hash: 6e2f2...29b

[AnonymBruker]

Men er det verdt det? Jeg glemte å spørre om det i hovedinnlegget.

Anonymous poster hash: 00604...4b6

hehe, spør meg om 18 mnd akkurat nå er det jo kjipt!

Anonymous poster hash: 89dc0...0e5

[Anglofil]

Føler ikke jeg har ofret så mye, men så er ikke jeg en som har hatt særlig behov for f.eks restaurantbesøk eller kino. Ikke drikker jeg alkohol, ikke liker jeg å feste og jeg verken røyker eller snuser. Eneste som var tøft var at jeg jobbet fast 50% (men ble gjerne mer enn dette) ved siden av studiene for å spare mest mulig, men det må jo mange studenter sånn sett.

Mvh Yvonne

Endret 13. oktober 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

TS, hva studerer du? Hadde det vært enklere å velge en lengre/tyngre utdannelse der du tjente mye slik at du slipper å leve så sparsomt i så mange år for å kunne komme inn på boligmarkedet? Å ikke unne seg en krem til rundt 500 men måtte kjøpe billige apotekkremer på salg, det er veldig stusselig og ikke normalt. En krem varer tross alt 6 mnd +. Så vi snakker under 100 kr mnd.

Ja, så sitter du kanskje med et stort studielån etterpå, men så begynner du på en lønn på kanskje 600-800 000 i året og tjener fort opp til egenkapital hvis du leier en hybel og har jobbet mye ved siden av i studiene (i ferier og et par dager på kvelden) slik at du er mer eller mindre i 0 med studielånet og ikke starter med stor gjeld. Etter et par år kan du komme inn på boligmarkedet. Er ikke dette en bedre løsning enn å bo med foreldre som du ikke går overens med? Hvis jeg skulle bo med mine foreldre hadde det tappet meg slik for energi at jeg faktisk ikke hadde fått konsentrasjon eller motivasjon til å studere, noe som igjen hadde ført til dårligere karakterer, som igjen påvirker jobbmulighetene og kanskje lønn senere... Synes du skal unne deg å leve godt med små gleder i hverdagen, vi lever tross alt kun en gang.

Anonymous poster hash: 00c47...e65

Jeg holder på å ta mastergrad nå, synes det er tungt nok, så lengre utdanning enn det orker jeg ikke. Jeg vil tjene ca. 500 000 kr som nyutdannet, synes det er helt greit Har ikke lenge igjen av studiet, så det å bytte studieretning nå er ikke aktuelt. Jeg utdanner meg til et yrke jeg trives i og synes lønnen er helt grei.

Jeg har selvfølgelig vurdert å flytte ut flere ganger, men slått meg til ro med at det ikke er lenge igjen så det er mulig å holde ut. Det er fremdeles mulig at jeg flytter ut på nyåret og tar opp studielån det siste semesteret av utdanningen, men er enda i tenkeboksen. Jeg vet at man bare lever en gang, men jeg satser på å leve i minst 60-70 år til, derfor er det viktig for meg å sikre fremtiden min Jeg har det ikke så aller verst til tross for alt det jeg kutter ut. Har gode venner og trives godt med studiene, tilbringer minst mulig tid hjemme. Om tilværelsen hjemme hadde vært helt uutholdelig hadde jeg selvsagt flyttet ut. Jeg er enig i at det å bo hjemmefra under studiene er en egen opplevelse og gir livserfaring som man vokser på, dette er noe jeg kommer til å gå glipp av

Det med klær, sko og velvære er også litt tungt å kutte ut, men jeg lider ingen nød av den grunn. Finner stort sett billigere alternativer til det jeg egentlig vil ha. Og igjen så er dette for en kort periode, vil unne meg dyrere ting når jeg er ferdig utdannet. Hvis det er noe jeg virkelig ønsker meg pleier jeg å ønske meg det til jul.

Anonymous poster hash: 00604...4b6

[AnonymBruker]

Føler ikke jeg har ofret så mye, men så er ikke jeg en som har hatt særlig behov for f.eks restaurantbesøk eller kino. Ikke drikker jeg alkohol, ikke liker jeg å feste og jeg verken røyker eller snuser. Eneste som var tøft var at jeg jobbet fast 50% (men ble gjerne mer enn dette) ved siden av studiene for å spare mest mulig, men det må jo mange studenter sånn sett.

Mvh Yvonne

Det er akkurat det samme med meg. Har ikke veldig stort behov for røyk, alkohol og tobakk, heller ikke restaurant, kino, konserter. Men det å bo hjemme er litt tøft i perioder. Og det å jobbe så mye ved siden av studiene, jeg har kuttet betydelig ned på jobbingen, men har jobbet opp mot 70% ved siden av studier tidligere. Det har virkelig slitt på kropp og sjel!

TS

Anonymous poster hash: 00604...4b6

[AnonymBruker]

<p>

Litt annen livssituasjon for meg. Jeg var i en greit betalt jobb i flere år, og eier hus sammen med mannen min der vi bor med to barn.

Så mistet jeg jobben og ble gående på dagpenger et halvt år. Da måtte vi kutte ned på en del ting. Så ble det studier og deltidsjobb og vi måtte kutte ytterligere. Så ble jeg syk og falt mellom to stoler så jeg verken kunne jobbe sommerjobb eller få noe som helst fra nav, så måtte vi kutte ytterligere.

Det går, men moro er det ikke.

Ting vi har kuttet:

• Restaurantbesøk
• Kino, teater og konserter
• Ferier
• Oppussing ut over nødvendig vedlikehold
• Sko og kleskjøp, kjøper færre og billigere plagg til oss voksne, og prøver å arve mest mulig til barna
• Abonnementer på aviser og blader sagt opp
• KabelTV sagt opp
• Billigere og tregere internett
• Billigst mulig telefonabonnement
• Kjøper ikke ting til huset/interiørting etc
• Justert ned gavebudsjettene til jul og bursdager, alle vi gir gave til vet at vi har mindre inntekt en periode
• Avdragsfrihet på lånet (men vi betaler ned noe alikevel, men nå justerer vi det etter hva vi har evne til)
• Kuttet ned på barnets fritidsaktivitet (dvs byttet fra en dyr en til en mye billigere som hun synes er like gøy)
• Prøver å vedlikeholde, reparere og ta vare på tingene våre, men det gjorde vi egentlig før også, av miljøhensyn

Det må være utrolig fælt å være i den situasjonen, når det er barn involvert. Og spesielt når sparetiltakene ikke er selvvalgte, det er jo ikke din skyld at du nle syk og falt i mellom to stoler. Men det er enda godt du har en mann som kan hjelpe deg både økonomisk og emosjonelt. Håper du blir frisk snart og at det ordner seg

Synes også at dere er utrolig flinke som får det til, dere klarer jo å legge opp hverdagen med bare en inntekt, og har eget hus. Det er det ikke mange som klarer å få til

Anonymous poster hash: 00604...4b6

[AnonymBruker]

Jeg holder på å ta mastergrad nå, synes det er tungt nok, så lengre utdanning enn det orker jeg ikke. Jeg vil tjene ca. 500 000 kr som nyutdannet, synes det er helt greit Har ikke lenge igjen av studiet, så det å bytte studieretning nå er ikke aktuelt. Jeg utdanner meg til et yrke jeg trives i og synes lønnen er helt grei.

Jeg har selvfølgelig vurdert å flytte ut flere ganger, men slått meg til ro med at det ikke er lenge igjen så det er mulig å holde ut. Det er fremdeles mulig at jeg flytter ut på nyåret og tar opp studielån det siste semesteret av utdanningen, men er enda i tenkeboksen. Jeg vet at man bare lever en gang, men jeg satser på å leve i minst 60-70 år til, derfor er det viktig for meg å sikre fremtiden min Jeg har det ikke så aller verst til tross for alt det jeg kutter ut. Har gode venner og trives godt med studiene, tilbringer minst mulig tid hjemme. Om tilværelsen hjemme hadde vært helt uutholdelig hadde jeg selvsagt flyttet ut. Jeg er enig i at det å bo hjemmefra under studiene er en egen opplevelse og gir livserfaring som man vokser på, dette er noe jeg kommer til å gå glipp av

Det med klær, sko og velvære er også litt tungt å kutte ut, men jeg lider ingen nød av den grunn. Finner stort sett billigere alternativer til det jeg egentlig vil ha. Og igjen så er dette for en kort periode, vil unne meg dyrere ting når jeg er ferdig utdannet. Hvis det er noe jeg virkelig ønsker meg pleier jeg å ønske meg det til jul.

Anonymous poster hash: 00604...4b6

Hva jobber du med ved siden av studiene? Når du er minst mulig hjemme, tilbringer du da tid med venner og på lesesalen? Synes selv det er vanskelig å få deltidsjobb, ser jo at diverse matbutikker har flere hundre søkere per stilling

Anonymous poster hash: 00c47...e65