En liten påminnelse til de som jobber mye

[AnonymBruker]

En sterk tekst og en vekker for de (oss) som prioriterer jobb og karriere fremfor familie. Anbefaler alle å lese denne:

http://kreativeideer.com/pappa-hvor-mye-tjener-du-i-timen/

Anonymous poster hash: 31a1d...2be

[Gjest C'est la vie:)]

Sitatet som fanger meg er denne:

"Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet".

Veldig sant og en tankevekker...

[AnonymBruker]

Det der er ikke en sterk tekst, men en fortelling som har florert på Facebook i årevis hvis eneste formål er å gi foreldre som har en jobb de synes er viktig dårlig samvittighet.

Det er ikke nødvendigvis slik at det er et motsetningsforhold mellom det å ønske seg en karriere og det å være en god forelder.

Den teksten der er bare fordummende etter min mening.

Anonymous poster hash: d5a5c...d49

[AnonymBruker]

Det der er ikke en sterk tekst, men en fortelling som har florert på Facebook i årevis hvis eneste formål er å gi foreldre som har en jobb de synes er viktig dårlig samvittighet.

Det er ikke nødvendigvis slik at det er et motsetningsforhold mellom det å ønske seg en karriere og det å være en god forelder.

Den teksten der er bare fordummende etter min mening.

Anonymous poster hash: d5a5c...d49

Enig med deg. Tror den er mer skrevet så folk spm jobber deltid eller ikke jobber i det hele tatt skal føle seg som bedre mennesker enn de som har karriere i tillegg til familie.

Anonymous poster hash: a86e9...01b

[Gjest]

Så corny <_<

[AnonymBruker]

Jeg lever etter mottoet "barn staver kjærlighet T-I-D".

Anonymous poster hash: 0e372...30d

[Gjest Ive Lina]

Det der er ikke en sterk tekst, men en fortelling som har florert på Facebook i årevis hvis eneste formål er å gi foreldre som har en jobb de synes er viktig dårlig samvittighet.

Det er ikke nødvendigvis slik at det er et motsetningsforhold mellom det å ønske seg en karriere og det å være en god forelder.

Den teksten der er bare fordummende etter min mening.

Anonymous poster hash: d5a5c...d49

Helt uenig med deg der.

Jeg tror faktisk man må ha vært alvorlig syk eller pårørende til en alvorlig syk for å se hvor mye rett det er i utsagnet:

"Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet".

Når man ligger for døden så har jeg personlig opplevd flere ganger at mange angrer at de ikke har brukt mer av sin tid med den nærmeste familien fordi de så ofte har prioritert jobben. Man tenker da gjerne på hva som betyr noe i livet - hva har vært det viktigste ... Da er det familien som er det viktigste - det er familien man gruer seg til å forlate .. ikke jobben. Det å ikke se sine barn vokse opp er svært tungt for mange - jeg har aldri hørt noen grue seg for hva som vil skje med jobben deres etter at de er døde.

[AnonymBruker]

Sterk tekst?

Er du en sånn som feller en tåre av "kose-kroken-sitater" på facebook også?

Det er klart det er viktig å ta seg tid til familien sin. Men en mann som blir sint og freser slik til ungen sin som mannen i teksten gjør, kan bare holde seg borte for min del.

Det er lurt å også prioritere jobben sin selv om man har barn.

Anonymous poster hash: 32421...35d

[AnonymBruker]

For folk flest er det faktisk ikke "frivillig" å jobbe mye. Vi kunne ikke hatt barn og hus dersom vi ikke hadde den inntekten vi har nå.

Vi haster hjem etter jobb, for å ha barna minst mulig i barnehage.

Hadde alle jobbet 50 % hadde ikke samfunnet gått rundt heller, men føles sikkert flott for de sol er hjemmeværende eller jobber lite å føle at de "vinner" ref artikkelen..

De aller aller fleste jobber 100 % for å få råd til å leve med hjem og barn. Det er kun et fåtall som jobber for mye, og ikke prioriterer familien.

Syns derfor denne teksten blir dum og ikke reell for folk flest.

Anonymous poster hash: 76175...69e

[AnonymBruker]

Vi jobber 140% til sammen nå mena vi har små barn. Det går fint, fordi vi har lagt opp til dette økonomisk. Mer sparing kan vi ta om noen år, når vi har god tid til å jobbe 200% til sammen.

Anonymous poster hash: 0e372...30d

[AnonymBruker]

Syntes det var en dum tekst, konstruert for at hjemmeværende mødre skal føle en mening med hverdagen sin...

Anonymous poster hash: c3435...9a3

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke denne teksten er myntet på de som er i 100 % jobb, men de som jobber mer enn det.

Er i et miljø hvor mange fedre jobber i anleggsbransjen, i vår by er det lite jobb og svært mange i bransjen har bortearbeid. De drar på jobb mandag morgen og kommer hjem torsdagskveld, noen fredag. Jeg forstår at noen må gjøre disse jobbene, men jeg forstår ikke at noen ønsker å jobbe slik med barn hjemme.

Har en svigerbror i bransjen. Jeg kan ikke forstå hvordan han har kunnet jobbe slik. Det å ha barn er så mye mer enn bare helg. Han har gått glipp av all hverdag til jenta på 6 år. Når hun krøp første gang, de første skritt, aktiviteter i barnehage, bursdager, legging, middager osv. Selvfølgelig har han hatt tid i helga, men de har mye som skal tas igjen. Og med jobb fra 7-22/23 mandag til onsdag, 7-18 torsdag så er det klart han ikke er like opplagt i helga.

Vet det blant barnehagebarna er flere barn med slike fedre. Og jeg tror ikke de forstår hva de går glipp av.

Anonymous poster hash: a53d3...9fe

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke denne teksten er myntet på de som er i 100 % jobb, men de som jobber mer enn det.

Er i et miljø hvor mange fedre jobber i anleggsbransjen, i vår by er det lite jobb og svært mange i bransjen har bortearbeid. De drar på jobb mandag morgen og kommer hjem torsdagskveld, noen fredag. Jeg forstår at noen må gjøre disse jobbene, men jeg forstår ikke at noen ønsker å jobbe slik med barn hjemme.

Har en svigerbror i bransjen. Jeg kan ikke forstå hvordan han har kunnet jobbe slik. Det å ha barn er så mye mer enn bare helg. Han har gått glipp av all hverdag til jenta på 6 år. Når hun krøp første gang, de første skritt, aktiviteter i barnehage, bursdager, legging, middager osv. Selvfølgelig har han hatt tid i helga, men de har mye som skal tas igjen. Og med jobb fra 7-22/23 mandag til onsdag, 7-18 torsdag så er det klart han ikke er like opplagt i helga.

Vet det blant barnehagebarna er flere barn med slike fedre. Og jeg tror ikke de forstår hva de går glipp av.

Anonymous poster hash: a53d3...9fe

Men så koker det ned til at man faktisk ikke har noe valg for å holde seg i jobb. Samfunner blir i stadig større grad et jobbing 24/7 samfunn, også her i Norge. Grunnet konkurranse fra innvandring er det ikke sikkert vi kan ta noen fridager om en 10-20 år heller.

Det er svært mange av oss som er nødt til å jobber mye mer enn 100%. I min egen bransje jobber jeg ca 150% i praksis nå, og jeg kjenner mange som i praksis har 200% stilling. Nei, det er ikke gøy, men hvis man ønsker å beholde jobben så må man stå på.

Anonymous poster hash: 03bd4...b83

[AnonymBruker]

Men så koker det ned til at man faktisk ikke har noe valg for å holde seg i jobb. Samfunner blir i stadig større grad et jobbing 24/7 samfunn, også her i Norge. Grunnet konkurranse fra innvandring er det ikke sikkert vi kan ta noen fridager om en 10-20 år heller.

Det er svært mange av oss som er nødt til å jobber mye mer enn 100%. I min egen bransje jobber jeg ca 150% i praksis nå, og jeg kjenner mange som i praksis har 200% stilling. Nei, det er ikke gøy, men hvis man ønsker å beholde jobben så må man stå på.

Anonymous poster hash: 03bd4...b83

Jeg mener de allerfleste har et valg. Men valget kan selvfølgelig innebære at man må skifte jobb og muligens bransje.

Som sagt noen må ha disse jobbene, og mange er villige til å ta de. Men det er flott for oss som ikke er villige til det, så er de litt dårligere betalte jobbene tilgjengelig :-) og vi kan justere forbruket slik at vi har mulighet til litt lavere lønn og masse tid med barna begge to :-)

Anonymous poster hash: a53d3...9fe

[AnonymBruker]

Vi jobber 140% til sammen nå mena vi har små barn. Det går fint, fordi vi har lagt opp til dette økonomisk. Mer sparing kan vi ta om noen år, når vi har god tid til å jobbe 200% til sammen.Anonymous poster hash: 0e372...30d

Og når tenker du at dette er? Når er ungene "store nok" mener du?

Anonymous poster hash: 2d38d...98d

[AnonymBruker]

Og når tenker du at dette er? Når er ungene "store nok" mener du?

Anonymous poster hash: 2d38d...98d

Ja. Var jeg for utydelig, så beklager jeg.

Vi jobbet 100% begge to før vi fikk barn, og fikk lagt grunnlaget for økonomien vår. Nå jobber vi 80% og 60% og synes det er passe.

Innen begge har flyttet ut skal vi naturligvis jobbe 2x100% igjen. Men akkurat når vi begunner å jobbe mer har vi ikke bestemt ennå. Tenker vi ser det an.

Anonymous poster hash: 0e372...30d

[AnonymBruker]

Selvsagt MÅ man ikke jobbe 100% men det innebærer også mindre forbruk. Ingen kan få i pose og sekk, så dersom man må bo sentralt i et greit hus, ha en nyere bil (eller to) med lån på, reise på ferie minst en gang i året osv., så er man nok nødt til å jobbe 100% for å få endene til å møtes. Kan man derimot klare seg med et gamlere/mindre hus usentralt, en billigere/eldre bil, ikke reise så ofte på ferie og generelt ha et lavere forbruk, så går det fint an å ikke jobbe 100% eller mer. Folk kan si hva de vil men i bunn og grunn velger man selv hvordan man vil ha det.

Hvis man føler at man MÅ jobbe 150% så vil jeg påstå at man har en livsstil med alt for stort forbruk.

Sånne visdomsord som i HI kan være litt klissete og teite men det er faktisk sant at jobben burde aldri bli så viktig at den overskygger familie og venner. Det er faktisk mulig å komme seg av karusellen og ta det litt roligere uten å gå konkurs. Noe må man ofre men det trenger faktisk ikke gå ut over livskvaliteten om man tenker litt smart og økonomisk. Hver sitt valg.

Anonymous poster hash: 1430a...5ff

[Gjest AllisHagtorn]

Helt uenig med deg der.

Jeg tror faktisk man må ha vært alvorlig syk eller pårørende til en alvorlig syk for å se hvor mye rett det er i utsagnet:

"Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet".

Når man ligger for døden så har jeg personlig opplevd flere ganger at mange angrer at de ikke har brukt mer av sin tid med den nærmeste familien fordi de så ofte har prioritert jobben. Man tenker da gjerne på hva som betyr noe i livet - hva har vært det viktigste ... Da er det familien som er det viktigste - det er familien man gruer seg til å forlate .. ikke jobben. Det å ikke se sine barn vokse opp er svært tungt for mange - jeg har aldri hørt noen grue seg for hva som vil skje med jobben deres etter at de er døde.

Nei, men mange ville gruet seg til hverdagen uten mat på bordet og tak over hodet.

Uten dagens velferdstilbud som finansieres i størst grad av folk som jobber fulltid ville man heller ikke hatt råd til å være syk eller dø uten å sette familien i stor gjeld.

Folk er virkelig dumme som brød når det kommer til å forstå hvor alle våre goder kommer fra.

[Gjest AllisHagtorn]

Selvsagt MÅ man ikke jobbe 100% men det innebærer også mindre forbruk. Ingen kan få i pose og sekk, så dersom man må bo sentralt i et greit hus, ha en nyere bil (eller to) med lån på, reise på ferie minst en gang i året osv., så er man nok nødt til å jobbe 100% for å få endene til å møtes. Kan man derimot klare seg med et gamlere/mindre hus usentralt, en billigere/eldre bil, ikke reise så ofte på ferie og generelt ha et lavere forbruk, så går det fint an å ikke jobbe 100% eller mer. Folk kan si hva de vil men i bunn og grunn velger man selv hvordan man vil ha det.

Hvis man føler at man MÅ jobbe 150% så vil jeg påstå at man har en livsstil med alt for stort forbruk.

Sånne visdomsord som i HI kan være litt klissete og teite men det er faktisk sant at jobben burde aldri bli så viktig at den overskygger familie og venner. Det er faktisk mulig å komme seg av karusellen og ta det litt roligere uten å gå konkurs. Noe må man ofre men det trenger faktisk ikke gå ut over livskvaliteten om man tenker litt smart og økonomisk. Hver sitt valg.

Anonymous poster hash: 1430a...5ff

Jobbene finnes ikke på bygd, og om de gjorde det i stor skala ville boligprisene endret seg drastisk der og.

Folk jobber fulltid for å ha et helt normalt liv, disse naive antakelsene kommer alltid fra priviligerte folk med familiearv og/eller mann/NAV som hovedforsørger.

[Gjest Ive Lina]

Nei, men mange ville gruet seg til hverdagen uten mat på bordet og tak over hodet.

Uten dagens velferdstilbud som finansieres i størst grad av folk som jobber fulltid ville man heller ikke hatt råd til å være syk eller dø uten å sette familien i stor gjeld.

Folk er virkelig dumme som brød når det kommer til å forstå hvor alle våre goder kommer fra.

Det er ikke snakk om mennesker som jobber 100 prosent. Jeg kjenner mange som har jobber som krever dem døgnet rundt omtrent.

Ta for eksempel en kirurg jeg kjenner. Han har noen arbeidsdager som ingen skulle tro var mulig. Noen andre er partnere i revisjons- og advokatfirma. Det er mer snakk om 200 prosent jobbing enn 100. Mennesker i høyere lederstillinger i oljeindustrien har omtrent aldri fri.

Det er ofte mennesker som ofrer det meste for karrieren som angrer at de valgte et så krevende yrke.

Et annet eksempel er Gro Harlem Brundtland. Hun har sagt i intervjuer at hun angrer at hun prioriterte jobb fremfor barna i oppveksten deres.