Mellom barken og veden?

[AnonymBruker]

Jeg har en stedatter på 5 år som flere ganger har snakket med meg om at "mamma ikke liker deg" (altså meg) og at "mamma blir sint/lei seg når jeg er sammen med deg" osv. Masse i den duren. Hva svarer man en liten jente på slikt? Synes det er sårt og vanskelig, da jeg kan se hvordan dette går inn på barnet. Vi har et veldig godt forhold, og hun sier ofte at hun er glad i meg (noe hun sikkert har dårlig samvittighet for med tanke på moren).

Anonymous poster hash: ef63f...9a3

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig måte for et barn på den alderen å opptre på, når barnet vil teste ut den voksne. Og hvite hvor barnet står i forhold til deg.

Anonymous poster hash: b70fe...5c5

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig måte for et barn på den alderen å opptre på, når barnet vil teste ut den voksne. Og hvite hvor barnet står i forhold til deg.

Anonymous poster hash: b70fe...5c5

Det tror jeg ikke er tilfellet her, da mor har motarbeidet oss fra dag en. Masse styr og konflikter, og hun har gjort det veldig tydelig for barnefaren at hun vil ødelegge for oss osv. Når jentungen setter seg ned i all fortrolighet å forteller ting som mor sier om situasjonen, kan jeg ikke gjøre annet enn å ta henne på alvor og prøve å komme med et godt svar.

Jenta har fortalt det samme til både sin far og bestemor også, så det er nok ikke noe hun sier for å teste meg.

Anonymous poster hash: ef63f...9a3

[AnonymBruker]

Det tror jeg ikke er tilfellet her, da mor har motarbeidet oss fra dag en. Masse styr og konflikter, og hun har gjort det veldig tydelig for barnefaren at hun vil ødelegge for oss osv. Når jentungen setter seg ned i all fortrolighet å forteller ting som mor sier om situasjonen, kan jeg ikke gjøre annet enn å ta henne på alvor og prøve å komme med et godt svar.

Jenta har fortalt det samme til både sin far og bestemor også, så det er nok ikke noe hun sier for å teste meg.

Anonymous poster hash: ef63f...9a3

Så, er det noen som har forslag til hva man svarer når barn sier slike ting?

Anonymous poster hash: ef63f...9a3

[Kittykat]

Jeg er ikke i en sånn situasjon selv, men jeg tenker dithen at du kan fortelle henne at mor sier sånne ting pga at ting er litt vanskelig mellom mor og far akkurat nå (du trenger ikke å gå i detaljer). Et ærlig spørsmål "krever" et ærlig svar, men man trenger ikke å servere hele sannheten. Og det kommer jo også an på hvor gammel jenten er. Det er ikke så lett for henne når mor sier sånne ting om deg/dere og det er sikkert sårt for mor at hennes datter har utviklet et fint forhold til deg.

Uansett så er det urettferdig gjort mot datteren når mor sier sånne ting. Og jeg antar at mor og far har vært i kontakt med familievernkontoret i forbindelse med samvær osv. Far er nødt til å ta tak i ting hvis mor har bestemt seg for å stikke kjepper i hjulene. Det er jo lettere sagt enn gjort, men datteren deres fortjener bedre behandling enn det moren gir henne.

Jeg håper virkelig situasjonen blir bedre med tiden...

[AnonymBruker]

Jeg er ikke i en sånn situasjon selv, men jeg tenker dithen at du kan fortelle henne at mor sier sånne ting pga at ting er litt vanskelig mellom mor og far akkurat nå (du trenger ikke å gå i detaljer). Et ærlig spørsmål "krever" et ærlig svar, men man trenger ikke å servere hele sannheten. Og det kommer jo også an på hvor gammel jenten er. Det er ikke så lett for henne når mor sier sånne ting om deg/dere og det er sikkert sårt for mor at hennes datter har utviklet et fint forhold til deg.

Uansett så er det urettferdig gjort mot datteren når mor sier sånne ting. Og jeg antar at mor og far har vært i kontakt med familievernkontoret i forbindelse med samvær osv. Far er nødt til å ta tak i ting hvis mor har bestemt seg for å stikke kjepper i hjulene. Det er jo lettere sagt enn gjort, men datteren deres fortjener bedre behandling enn det moren gir henne.

Jeg håper virkelig situasjonen blir bedre med tiden...

Hun er fem år, så vil selvsagt ikke blande henne mer inn i konflikten mellom mor å far enn det hun allerede er. Far har vært i kontakt med familievernkontor og advokat i forbindelse med samvær, uten å få mye hjelp til situasjonen mor setter barnet i. "Det er ingenting vi kan gjøre" er svaret han får. Har også vært i kontakt med barnepsykolog, som sier at dette er svært skadelig for barnet, da hun blir fanget i en lojalitetskonflikt.

Jeg synes det er godt at hun føler seg trygg nok på meg til å betro seg, samtidig så jeg er usikker på hva og hvor mye jeg skal si. Jeg pleier å svare noe som at "din mamma vil alltid være din mamma, men jeg er veldig glad for at du og jeg er så gode venner" etc. Da får jeg som regel til svar at "mamma blir lei seg når vi er venner", og jeg kommer ikke på noe bra å si til det..

Jeg skjønner at det er sårt for moren, men det har gått tre år, og hun burde være glad for at datteren har det fint sammen med far og meg. Uansett hvor mye det stikker, bør hun snakke positivt om far og meg foran barnet, så jentungen slipper å føle at hun sårer mamma når hun forteller om ting vi har gjort sammen. I stedet snakker hun stygt om meg, kjefter på ungen, eller sier at hun ikke får være sammen med meg for da blir hun lei seg osv.

Anonymous poster hash: ef63f...9a3

[AnonymBruker]

Har ikke noen gode råd til deg dessverre, men mor til mitt stebarn snakker også stygt om meg og far til barnet. Som har ført til at barnet ikke vil komme til oss på samvær noen ganger. Etter hvert håper jeg dette slår tilbake på mor. Men vi får ikke gjort så mye annet enn å sørge for at barnet har det bra hos oss. Far har tatt det opp med mor flere ganger, men hun er jo best for barnet i følge henne selv. Dette har blitt en ond sirkel i vår familie. Et barn skal ikke måtte velge mellom foreldre/steforeldre.

Anonymous poster hash: 08e9c...14d