Har noen vært ute for en person som har problemer å snakke om følelser?

[AnonymBruker]

Noen som har datet en veldig "lukket" person, som virker til å ha problemer å snakke følelsesmessige ord?

Jeg har datet en mann, og jeg har flere ganger sagt til han at jeg tror at han er uinteressert, og at jeg vil gå pga det, men han sier at han er interessert. Men problemet er at han snakker dårlig om følelser, og at det er lite fremsteg i situasjonen mellom oss pga det. Noen som har opplevd slike personer, og har tips å gi?

Problemet er at jeg er veldig forsiktig selv. Og når han er som han er, så blir jeg enda mer forsiktig i forhold til hva jeg ellers ville vært.

Anonymous poster hash: 0be73...b69

[Daniel123]

Han kan virke uinteressert i deg og ikke like å snakke om følelser, men dette trenger ikke å bety noe. Jeg er en slik person som du beskriver, veldig lukket og liker ikke å snakke om mine egne følelser, men jeg er svært sensitiv og overfølsom. Grunnen til at jeg ikke deler min sensitivitet med andre er negative reaksjoner som jeg har fått i min barndom/tidlig ungdom pga. min følsomhet. Av den grunn har jeg fått "tykk hud" slik at ingen kan såre meg lenger.

[AnonymBruker]

Han kan virke uinteressert i deg og ikke like å snakke om følelser, men dette trenger ikke å bety noe. Jeg er en slik person som du beskriver, veldig lukket og liker ikke å snakke om mine egne følelser, men jeg er svært sensitiv og overfølsom. Grunnen til at jeg ikke deler min sensitivitet med andre er negative reaksjoner som jeg har fått i min barndom/tidlig ungdom pga. min følsomhet. Av den grunn har jeg fått "tykk hud" slik at ingen kan såre meg lenger.

Trådstarter: Ja, jeg tenker at han er uinteressert når han holder på slik. Men hvis han er uinteressert så kunne han vel latt vær å fortsette å møte meg osv. Men ja, han kan virke uinteressert.

Men siden han prøver å holde på meg ennå, så lurer jeg på om han har andre problemer som gjør at han oppfører seg som han gjør. Kanskje han er lukket...

Nå er han ute å reiser, og da jeg skrev at jeg savnet han, så skriver han om alt mulig annet, og får ikke samme eller lignende kommentar tilbake. Det er ganske sårt. Men allikevel så holder han på meg. For spør jeg om han er uinteressert så sier han at han er interessert.

Jeg synes det er merkelig.

Anonymous poster hash: 0be73...b69

[Maximillian Cohen]

Jeg kan nok oppfattes som en slik person, men saken er ikke at jeg ikke vil snakke om følelser, jeg har bare ikke så mange følelser å snakke om. Folk er forskjellig, det er ikke alle som må føle på alt hele tiden.

[AnneSuss]

Jeg har vanskelig for å snakke om følelser og jeg er jente! Prøver å fortelle eller gi hint til de jeg dater om at jeg ikke er spesielt flink til å snakke om følelser og at det ikke faller meg naturlig, men at de må se på handlingene mine. Møter jeg opp, selv når jeg egentlig har mye å gjøre? Smiler jeg? Ser det generelt ut som jeg trives i selskap med dem? Hvis ja, så er sannsynligheten veldig stor for at jeg også liker dem!

Dater nå en kar som virker ganske lik, men han klarer å formidle følgene sine skriftlig (selv synes jeg dette er noe lettere enn muntlig), så selv om han ikke snakker så mye om følelser og hva han tenker videre om oss, viser han med kroppsspråket hva han gjerne vil. Det var litt vanskelig å tolke i begynnelsen (jeg trodde han var uinteressert), men så skjønte jeg at jeg lett kunne fremstå slik selv og har fortsatt å date han

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig for å snakke om følelser og jeg er jente! Prøver å fortelle eller gi hint til de jeg dater om at jeg ikke er spesielt flink til å snakke om følelser og at det ikke faller meg naturlig, men at de må se på handlingene mine. Møter jeg opp, selv når jeg egentlig har mye å gjøre? Smiler jeg? Ser det generelt ut som jeg trives i selskap med dem? Hvis ja, så er sannsynligheten veldig stor for at jeg også liker dem!

Dater nå en kar som virker ganske lik, men han klarer å formidle følgene sine skriftlig (selv synes jeg dette er noe lettere enn muntlig), så selv om han ikke snakker så mye om følelser og hva han tenker videre om oss, viser han med kroppsspråket hva han gjerne vil. Det var litt vanskelig å tolke i begynnelsen (jeg trodde han var uinteressert), men så skjønte jeg at jeg lett kunne fremstå slik selv og har fortsatt å date han

Trådstarter: jeg er sånn selv. Men jeg prøver å åpne meg. Men jeg sliter, og når han er værre enn meg så sliter jeg enda mer. Men som du sier oppe: sånn er det med meg også: jeg går utifra at han forstår at jeg er interessert siden jeg vil møte han. Og han møter jo også opp, og hvorfor skal han det hvis han er uinteressert? Men han kan jo være ute etter bare sex...

Anonymous poster hash: 0be73...b69

[AnonymBruker]

jeg var sammen med en sånn en! vi var sammen i 2,5 år, og hovedgrunnen til at det ble slutt var pga det. jeg er vel og merke ganske følsom og åpen av meg, og har veldig behov for å snakke om følelser. eksen min derimot takla ikke det og var ganske "ekstrem" når det gjaldt det der. blei kjempestressa og rar hver gang jeg skulle ta opp noe, og fikk aldri noe særlig respons på samtalene. det var liksom sånn "ok, uffda, kjipt" også begynte han å snakke om andre ting. sykt irriterende.

på slutten ble det til at jeg gikk og holdt ting inni meg i stede, siden jeg aldri fikk noe ut av å snakke sammen likevel. skjønner ikke at jeg klarte å være i ett sånt forhold, men men. følte også at jeg fikk lite bekreftelse og at han ikke brydde seg så mye. men det er jo ikke så rart når kommunikasjonen er heeelt rævva. å kunne snakke om ting er alfa omega i ett forhold etter min mening! men så har jeg veldig behov for det også da. i motsetning til eksen som tydeligvis ikke har det behovet.

Anonymous poster hash: 57899...d7c

[Sofia123]

Ja, og det er ganske krevende. Jeg gjorde mye som deg og sa at det gjorde meg usikker og at jeg følte han var uinteressert, men det hjelper jo egentlig ikke på situasjonen. Dersom han sliter med å være åpen hjelper det virkelig ikke å pushe eller kritisere. Det stresser og gjør at han gradvis trekker seg unna, noe jeg lettere ser nå selv.

Siden du er forsiktig selv, hva tror du at du ville reagert positivt på? Hvordan skulle man tatt opp at du er forsiktig?

Tilslutt når jeg tok det opp i en rolig setting hvor han skjønte at det ikke var et "angrep", at jeg ikke var misfornøyd med han, men at det virkelig gjorde meg usikker, så åpnet han seg mer og ble gradvis bedre. Jeg tror det har veldig mye å si hvordan man ordlegger seg og i hvilken setting man tar det opp når det gjelder de som sliter med å åpne seg!

[AnonymBruker]

Ja, og det er ganske krevende. Jeg gjorde mye som deg og sa at det gjorde meg usikker og at jeg følte han var uinteressert, men det hjelper jo egentlig ikke på situasjonen. Dersom han sliter med å være åpen hjelper det virkelig ikke å pushe eller kritisere. Det stresser og gjør at han gradvis trekker seg unna, noe jeg lettere ser nå selv.

Siden du er forsiktig selv, hva tror du at du ville reagert positivt på? Hvordan skulle man tatt opp at du er forsiktig?

Tilslutt når jeg tok det opp i en rolig setting hvor han skjønte at det ikke var et "angrep", at jeg ikke var misfornøyd med han, men at det virkelig gjorde meg usikker, så åpnet han seg mer og ble gradvis bedre. Jeg tror det har veldig mye å si hvordan man ordlegger seg og i hvilken setting man tar det opp når det gjelder de som sliter med å åpne seg!

Trådstarter: Jeg har spurt om han var uinteressert, men han sier at han er interessert men at han har hatt mye å tenke på i senere tid, og derfor så kan han bli litt fraværende. Men han er interessert, sier han.

Anonymous poster hash: 0be73...b69

[AnonymBruker]

Jeg kan nok oppfattes som en slik person, men saken er ikke at jeg ikke vil snakke om følelser, jeg har bare ikke så mange følelser å snakke om. Folk er forskjellig, det er ikke alle som må føle på alt hele tiden.

Jeg er også sånn og jeg er dame. Egentlig syns jeg det er ganske slitsomt når venninner og kolleger skal "føle" med meg og klager over manglende respons. Folk er forskjellige, men det er ikke alle som skjønner det.

Anonymous poster hash: b2596...fcf