"Trøtt og lei" av familie liv..

[AnonymBruker]

Har en gutt på syv og en jente på 10 uker.. Sover dårlig og føler jeg er veldig deprimert. Syv åringen min er super aktiv og bråker veldig mye her hjemme. Jeg er så utrolig sliten og lei. Savner av og til den tiden når jeg var alene og kunne gjøre som jeg ville og når jeg ville.. Samboeren min jobber vekke to uker og hjemme en mnd.Føler jeg gleder meg til han kommer hjem for å få avlastning, men istedenfor føler jeg at han får sjokk hver gang han kommer hjem når han opplever familie livet igjen.

Vet egentlig ikke helt hva poenget mitt er, men er det flere mødre som er slitne og lei der ute? Får av og til lyst å bare løpe min vei elsker barna mer enn alt, klarer bare ikke å komme meg ut av denne mørke bobblen. Føler andre det på denne måten eller er jeg den eneste? 😩

Anonymous poster hash: 179d6...216

[canuma]

Det er jo ikke til å komme fra at du har en slitsom livssituasjon med to unger som du er såpass mye alene med, særlig når den eldste er spesielt krevende. Men kan det kanskje tenkes at du har en fødselsdepresjon også? Jeg ville ikke vært redd for å få en samtale med fastlegen, ofte er det ikke så mye som skal til før en får nøstet opp litt og eventuelt startet opp med medisiner som kan hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Har det akkurat sånn. Gleder meg til jeg blir pensjonist

Anonymous poster hash: 360e2...d8d

[AnonymBruker]

Men rettleder du syvåringen din, da, når hn bråker? Om det er fri barneoppdragelse, er det ikke rart det blir slitsomt.

Anonymous poster hash: fc1ec...a87

[AnonymBruker]

Sliten og trøtt her og! Du er ikke alene ;-)

Anonymous poster hash: 66dcd...670

[AnonymBruker]

Men rettleder du syvåringen din, da, når hn bråker? Om det er fri barneoppdragelse, er det ikke rart det blir slitsomt.

Anonymous poster hash: fc1ec...a87

Ja han får beskjed når han ikke hører etter, men de er fort glemt igjen :-/ føler jeg irettesetter han hele tiden. Jeg legger vel mer merke til han og bråket etter at lille ble født..

TS

Anonymous poster hash: be77a...6ae

[Synne-Marie]

Du er slett ikke alene og det er hjelp og få (bl.a. på helsestasjonen, snakk med helsesøster/fastlege).

Og viktigst av alt; det kommer til å bli bedre

[AnonymBruker]

Du er i den verste babytiden kjære deg<3

Kan mannen sykemelde seg for en periode for å avlaste deg mer hjemme? Eller har du en mor eller søster som kan bo hos deg neste periode han er borte? Prøv å finne løsninger sammen.

Anonymous poster hash: 4bad3...dcc

[Gjest Gjest]

Du er i den verste babytiden kjære deg<3

Kan mannen sykemelde seg for en periode for å avlaste deg mer hjemme? Eller har du en mor eller søster som kan bo hos deg neste periode han er borte? Prøv å finne løsninger sammen.

Anonymous poster hash: 4bad3...dcc

Sykemelde seg når han ikke er klein?

[kiki1980]

Jeg har to tette,så ja,det er slitsomt. Men det blir bedre,sakte men sikkert. Jeg vet du kanskje ikke har krefter men når mannen er hjemme,prøv å lage rutiner med gutten slik at han konsentrer seg om ting han liker å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg føler det også akkurat sånn, har en på 3 og en på 5 uker og flere ganger om dagen har jeg bare lyst til å slippe alt og dra avgårde. Gleder meg til den verste babyperioden er over, synes det blir morsommere jo eldre de blir. Men jeg har aldri vært noen babyperson da, synes den fasen er mest pes.

Jeg har fått samtalegruppe gjennom helsestasjonen, sjekk om de har et sånt tilbud der du bor.

Anonymous poster hash: bfddb...910

[AnonymBruker]

Ja jeg burde vel snakke med noen.. Kan ikke huske å føle det slik første gang jeg fikk barn. No var alt plutselig så overveldende og mye tøffere en sist. Føler til og med at samboeren er irriterende. "Godt" å høre andre også føler det slik. Virker som om de fleste synes det er så fantastisk med barn og alt er helt idyllisk og perfekt.

Jeg er kjempe trøtt og ser ut som et troll til tider her jeg går hjemme :o)

TS

Anonymous poster hash: be77a...6ae

[Gjest Blomsterert]

Ja jeg burde vel snakke med noen.. Kan ikke huske å føle det slik første gang jeg fikk barn. No var alt plutselig så overveldende og mye tøffere en sist. Føler til og med at samboeren er irriterende. "Godt" å høre andre også føler det slik. Virker som om de fleste synes det er så fantastisk med barn og alt er helt idyllisk og perfekt.

Jeg er kjempe trøtt og ser ut som et troll til tider her jeg går hjemme :o)

TS

Anonymous poster hash: be77a...6ae

Ikke tro et øyeblikk at du er alene om å føle det sånn!

Det er ikke rart at du er sliten og dritt lei,og det er faktisk viktig at du godtar at du er det. Og at det er naturlig at du er det. Ellers går du i tillegg rundt med dårlig samvittighet,ikke sant,og da blir alt mye tyngre.

Prøv om du kan fenge sønnen din med mer rolige aktiviteter inne,men det er jo også ganske så normalt at barn høres :-) Prøv å ta en time,eller en dag av gangen,ikke stress med hva du burde eller skulle gjort.

Det viktigste er at du slapper av så mye du kan,og bruke kreftene på barna. Hvordan du eller huset ser ut er ikke det viktigste nå.

Og så vet du at etterhvert så blir ting mye lettere.

[AnonymBruker]

Du er i den verste babytiden kjære deg<3

Kan mannen sykemelde seg for en periode for å avlaste deg mer hjemme? Eller har du en mor eller søster som kan bo hos deg neste periode han er borte? Prøv å finne løsninger sammen.

Anonymous poster hash: 4bad3...dcc

Hun har ikke sagt at mannen har noen sykdom?

Anonymous poster hash: 2aeea...dba

[AnonymBruker]

Har en gutt på syv og en jente på 10 uker.. Sover dårlig og føler jeg er veldig deprimert. Syv åringen min er super aktiv og bråker veldig mye her hjemme. Jeg er så utrolig sliten og lei. Savner av og til den tiden når jeg var alene og kunne gjøre som jeg ville og når jeg ville.. Samboeren min jobber vekke to uker og hjemme en mnd.Føler jeg gleder meg til han kommer hjem for å få avlastning, men istedenfor føler jeg at han får sjokk hver gang han kommer hjem når han opplever familie livet igjen.

Vet egentlig ikke helt hva poenget mitt er, men er det flere mødre som er slitne og lei der ute? Får av og til lyst å bare løpe min vei elsker barna mer enn alt, klarer bare ikke å komme meg ut av denne mørke bobblen. Føler andre det på denne måten eller er jeg den eneste?

Anonymous poster hash: 179d6...216

ta deg en ferie

Anonymous poster hash: f7755...180

[AnonymBruker]

Kom deg til legen!

Kanskje du faktisk blir sykmeldt, slik at mannen må være hjemme pga barnepassers sykdom, eller at han må ta over permisjonen en stund, mens du er sykmeldt.

Det er ikke lett med babytid. Jeg har aldri forstått hvordan noen overlever alene i den perioden. Er ordenlig imponert over de som gjør det.

Heldigvis går det over, men det er alikevel slitsomt mens det står på.

Anonymous poster hash: 4c68b...9db

[AnonymBruker]

Har en gutt på syv og en jente på 10 uker.. Sover dårlig og føler jeg er veldig deprimert. Syv åringen min er super aktiv og bråker veldig mye her hjemme. Jeg er så utrolig sliten og lei. Savner av og til den tiden når jeg var alene og kunne gjøre som jeg ville og når jeg ville.. Samboeren min jobber vekke to uker og hjemme en mnd.Føler jeg gleder meg til han kommer hjem for å få avlastning, men istedenfor føler jeg at han får sjokk hver gang han kommer hjem når han opplever familie livet igjen.

Vet egentlig ikke helt hva poenget mitt er, men er det flere mødre som er slitne og lei der ute? Får av og til lyst å bare løpe min vei elsker barna mer enn alt, klarer bare ikke å komme meg ut av denne mørke bobblen. Føler andre det på denne måten eller er jeg den eneste? 😩

Anonymous poster hash: 179d6...216

Hei :-)

Ta deg litt sammen i 1 liten uke.

#1 sett klare regler for 7 åringen. Han sloss for oppmerksomheten mot minstemann. En kamp han er dømt til og tape, derfor blir det verre og verre.

#2 sett av tid til deg selv, bruk barnevakt.

#3 sett deg ned med mannen din og skriv ned forventningene dine til han og omvendt fra når han kommer fra riggen. Og send de med han på papir og mail.

Trøtt og lei blir vi alle. Har hatt dager hvor jeg ville sette ungene i garasjen eller bytta de vekk for en snickers :-)

Anonymous poster hash: 2e7e0...14b

[AnonymBruker]

Ja takk for svar alle sammen.. Blir vel bedre med tiden. Er vel lite søvn som gjør at tankene blir så mørke.. Men det er veldig kaotisk med barn..

TS

Anonymous poster hash: be77a...6ae

[AnonymBruker]

Hei :-)

Ta deg litt sammen i 1 liten uke.

#1 sett klare regler for 7 åringen. Han sloss for oppmerksomheten mot minstemann. En kamp han er dømt til og tape, derfor blir det verre og verre.

#2 sett av tid til deg selv, bruk barnevakt.

#3 sett deg ned med mannen din og skriv ned forventningene dine til han og omvendt fra når han kommer fra riggen. Og send de med han på papir og mail.

Trøtt og lei blir vi alle. Har hatt dager hvor jeg ville sette ungene i garasjen eller bytta de vekk for en snickers :-)

Anonymous poster hash: 2e7e0...14b

Hahaha så bra svart :-)

Anonymous poster hash: be77a...6ae

[AnonymBruker]

Her er jeg også sliten og dagene virker som et langt maraton enkelte ganger...

Er hjemme med to små og har en i bgh. De dagene jeg syntes alt er vanskelig forklarer jeg det for mannen min også tar han seg ekstra av barna.

Jeg senker i de dagene alle forventinger jeg har til meg selv,- lar hus være hus og rot være rot så på den måten fokuserer jeg all energi på barna..

Også får man så dårlig samvittighet når man er sliten av barna sine som igjen gir lite energi og nedbrutthet også er man i en ond sirkel...

Det er jammen ikke alltid så lett å være mamma.....

Man blir mentalt sliten av og aldri få tenke en tanke ferdig.Også må alt man gjør gjøres i hastverk for plutselig blir man forstyrret....

Men så elsker man jo disse små krapylene så innmari og hver morgen står man opp med nytt friskt mot😍

Anonymous poster hash: ef325...75a