AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2014 #1 Skrevet 9. oktober 2014 Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men noe må jeg så klart si. Han har full kontroll på de forskjellige familiemedlemmene. Regner med det kommer til å forløpe slik at jeg forteller om hva som har skjedd, og toåringen sier kanskje "okei", og løper videre for å leke. Det er jo helt greit, og ikke vet jeg hva han kommer til å skjønne, men skal ikke undervurdere det barnet der. Smart unge. Er bare redd for at han skal bli redd. Ja, nei, jeg vet ikke hva jeg mener. Er litt rotete både inni og utenpå hodet.Anonymous poster hash: 96a21...5f0
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2014 #2 Skrevet 9. oktober 2014 Hvem har dødd?Anonymous poster hash: fdcb4...7c0 1
Frisørdama Skrevet 9. oktober 2014 #3 Skrevet 9. oktober 2014 En ting jeg har hørt er iallefall å ikke si noe som "farmor sover" da kan du få barn som er redd for å sove/dø. 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2014 #4 Skrevet 9. oktober 2014 En ting jeg har hørt er iallefall å ikke si noe som "farmor sover" da kan du få barn som er redd for å sove/dø. Nettopp for å svare dette gikk jeg inn i denne tråden. Bruk ordet død, ikke sove eller andre ord barnet kan missforstå og bli redd for. Vi har hatt 2 åring med på syning, og i begravelse. Vi hadde bilde ståendre fremme med levende lys ved siden av. Dette for å virkeliggjøre døden både for stor og små. Gå og på graven når prosessen er kommet så langt. Det er og lov å sørge slik at barnet ser at de voksne er triste fordi noen er døde. Men bruk ord og fortell hvorfor du er lei deg.Anonymous poster hash: cb102...f5f 1
tussi84 Skrevet 9. oktober 2014 #5 Skrevet 9. oktober 2014 Om du tror på et liv etter døden kan du si at vedkommende er død og har reist til.. ja det stedet du har på det. Fra det stedet passer hun på oss men vi får ikke sett henne igjen. Å fortelle at man ser vedkommende igjen når man selv dør tror jeg har liten hensikt for å fortelle en to åring.
Gjest Magdalene Skrevet 9. oktober 2014 #6 Skrevet 9. oktober 2014 (endret) Da vår var 2,5år snakket vi masse om døden. Ikke fordi vi hadde mistet noen, men fordi vi flyttet i nærheten av en kirkegård. Da sa vi at når mam blir gammel, så dør man, og da blir man lagt i en kiste i jorden. Da kan man ikke være lei seg eller glad lenger, også slutter håret og neglene å vokse... Men dette sa vi jo fordi hun spurte, så kanskje det blir aktuelt seinere om han kommer med spørsmål. Toåringen vår nå hadde ikke forstått noe særlig tror jeg. Hadde sagt noe som at nå er bestefar død, så da ser vi han aldri mer. Og kanskje sagt noe om at det var jeg veldig lei meg for.. Og heller gjentatt om han hadde spurt etter vedkommende. Eldste er nå 5,5år, og i sommer mistet noen venner av oss babyen sin på et år. Først da begynte vi vel å snakke om at noen ganger dør barn også, og at man egentlig ikke vet noe om når en skal dø, men at man håper på å få leve til man blir gammel... Edith; må legge til det samme som over her, at man bør unngå å si at de sover for alltid og slikt, da mange barn blir redde for å sove da. Endret 9. oktober 2014 av Magdalene
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2014 #7 Skrevet 9. oktober 2014 Støtter de over her i at du bør være ærlig og ikke bruke ord som "sover" og lignende. Det spørs jo litt på hvem som er død, hvis det er en oldeforelder eller et annet gammelt familiemedlem kan det være lettere å forstå når man forklarer at alle dør når de blir gamle. Dersom det er et ungt familiemedlem er det kanskje en større utfordring. Jeg var ca. på samme alder da pappa døde. Jeg husker ikke at mamma fortalte det til meg, men jeg husker veldig godt at jeg spurte bestefar om når pappa kom tilbake igjen. Dette gjorde jeg flere ganger, jeg syntes det var vanskelig å forstå. Men dette var jo pappaen min, og jeg hadde kanskje ikke reagert slik om det var en jeg ikke var så sterkt knyttet til. Men du må nok kanskje regne med å måtte forklare flere ganger. Du kjenner barnet ditt best, så du må vurdere hva du tror er det beste for dere:) Ofte kan barn svare kort som okei/javel for så å bytte tema eller finne på noe annet, så spør de heller selv når de føler for det, og det er selvfølgelig helt greit. Lykke til! Anonymous poster hash: ad8ac...fc3
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2014 #8 Skrevet 9. oktober 2014 Mine forelt døde da min sønn var nesten 2 år. Vi snakket ikke så veldig om det da, for da forstod han ikke så mye uansett. Men vi har snakket om det mange ganger etter hvert som han har modnet. Nå er han 6 år og godt innforstått med konseptet, med unntak av at noen av oss i den nærmeste familien nå også skal dø etterhvert. Men det trenger han forhåpentligvis ikke ta fult inn over seg riktig ennå.Anonymous poster hash: 45b41...fec
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2014 #9 Skrevet 9. oktober 2014 Det som og er fint og konkret for barn å forholde seg til er forklaringen at den døde sitter på en stjerne på himmelen og titter ned til oss, hvis dette er en forklaring du som voksen er komfortabel med. Anonymous poster hash: cb102...f5f
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2014 #10 Skrevet 9. oktober 2014 Myk ærlighet. Bruk ordet død, at nå kan man ikke se dem lengre, de begraves og alle møtes og presten sier fine ting, og at de nå er i himmelen. Noe i den duren. Noe som ikke kan forveksles, slik som å si at de sover., Anonymous poster hash: 265b4...2f6
Muscae Skrevet 10. oktober 2014 #11 Skrevet 10. oktober 2014 Dersom vedkommende var syk så forklar enkelt om sykdommen, at det var en sykdom man ikke kan bli frisk av osv. Bruk gjerne den korrekte betegnelsen på sykdommen - kreft i xxx, den og den sykdommen i hjertet el.l. Ellers kan barnet bli veldig redd hver gang han eller noen andre han kjenner blir syk. Han må forstå at det er forskjell på sykdommer man dør av, og sykdommer man enkelt blir frisk av.
Teriyaki Skrevet 10. oktober 2014 #12 Skrevet 10. oktober 2014 Her døde bestefaren hans da han var 2,5 år gammel. Da sa vi til han at "bestefar er død, det betyr at han er borte nå, og kommer ikke tilbake. Mamma og pappa er lei seg for det, og det kan du også være". Noe i den duren, husker ikke nøyaktig. Dette godtok han, men han tok det opp med jevne mellomrom "han bæstefar e dø, vi e lei oss". Da hunden til mine foreldre gikk bort nå i sommer, så gav jeg samme forklaring, bare at da sa jeg noe som at han var død nå, sånn som bestefar, og kommer ikke tilbake til oss. Da sa han på eget initiativ at "bestefar og "Fido" e dø. De e i lag nu".
Hedda-78 Skrevet 10. oktober 2014 #13 Skrevet 10. oktober 2014 "Han kommer ikke tilbake" er muligens for vagt. Og det kan hende det blir for tøff kost å forklare at "bestefar ligger i en kiste nedi jorda", uten å samtidig forklare at det er bare "skallet" til bestefar som ligger i jorda, og at han ikke føler eller kjenner noe lenger.. Vi endte opp med å ramse opp alle tingene bestefar hadde sluttet med, sammen med barnet, det var ganske mye til slutt. Bestefar har sluttet sove, sluttet å spise, sluttet å knyte sko, sluttet å pusse tenner, sluttet å hoste...
Teriyaki Skrevet 10. oktober 2014 #14 Skrevet 10. oktober 2014 "Han kommer ikke tilbake" er muligens for vagt. Og det kan hende det blir for tøff kost å forklare at "bestefar ligger i en kiste nedi jorda", uten å samtidig forklare at det er bare "skallet" til bestefar som ligger i jorda, og at han ikke føler eller kjenner noe lenger.. Vi endte opp med å ramse opp alle tingene bestefar hadde sluttet med, sammen med barnet, det var ganske mye til slutt. Bestefar har sluttet sove, sluttet å spise, sluttet å knyte sko, sluttet å pusse tenner, sluttet å hoste... Det ble ikke for vagt for vår gutt. Å si at han var død, og at det betyr at han ikke er her lenger og ikke kom tilbake,var en enkel og grei framstilling som han skjønte fort.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå