Hvorfor tar du ikke avstand fra julas kjøpefest?

[AnonymBruker]

Det jo fullt av brukere her som depper over kjøpehysteriet og den økonomiske utfordringen ved julehøytida. Men hvorfor tar ikke flere aktivt avstand fra kommersialiseringen av jula, da?

Jeg har sluttet å bruke store summer på gaver for lengst. Mine foreldre og søsken får en oppmerksomhet, f.eks. en fin blomst eller en flaske vin, venner og øvrig familie får julekort. Sønnen min på 10 får heller ikke store, fancy greier, med mindre det er noe spesielt han trenger akkurat da. Ifjor fikk han nye langrennski siden de gamle var blitt for korte, men i år blir det en bok og en liten ting til.

Jeg har OK økonomi, men ønsker ikke å bidra til at jula primært handler om gaver og ting. Jeg vil at jula skal handle om avslapping sammen, gode filmer, turer i skogen og kvelder foran peisen med brettspill og gløgg. Om en eller annen blir sur fordi h*n bare får en blomst og et hyggelig kort, og ikke en designlysestake til 600 kroner, så gir jeg helt ærlig totalt blaffen.

Hvorfor tar ikke dere ansvar også, da? Hvis trenden skal snus, så må jo hver og en av oss tørre å stå for våre egentlige verdier. Hvorfor ikke la dette være året hvor du setter en maksgrense på f.eks. 700 kroner (kanskje litt mer om du har barn), og møter jula uten en dårlig smak i munnen?

Anonymous poster hash: ea4de...98a

[Gjest Lille-pus]

Jeg føler ikke noe press, ikke noen forventninger eller krav, kun glede og takknemlighet for de gaver jeg med stor, stor glede gir bort i julen.

Hvor store de er, og hvem som får hva er helt min egen sak.

Jeg ville blitt fattigere på følelsen av å ha kunnet hjelpe litt og ha blitt gitt muligheten til å bidra dersom jeg skulle pålegge meg selv en tvangstrøye som forbød meg å ta de avgjørelser jeg vet er gode.

[AnonymBruker]

Liker kjøpefesten jeg, både å handle, gi, og få gaver. Liker "styret" i jula også, så jeg har ikke tenkt å snu noen som helst trend.

Anonymous poster hash: 53b92...82b

[Gjest Jon Are]

Jeg er helt enig med deg. jeg ser på jula som noe religiøst, og mener at de som feirer jul også må stå for budskapet med julen. Derfor har jeg gitt en bibel , et religiøst bilde osv til de som feiere jul. Akkurat som jeg har gjort i konfirmasjonene til mine tantebarn. Dette har ikke alltid vært populært, men jeg mener vi bør tenke over hva vi feirer og stå inne for det.I år har jeg kjæreste som jeg skal feire sammen, og jeg dropper denne tradisjonen i år.

Med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke noe press, ikke noen forventninger eller krav, kun glede og takknemlighet for de gaver jeg med stor, stor glede gir bort i julen.

Hvor store de er, og hvem som får hva er helt min egen sak.

Jeg ville blitt fattigere på følelsen av å ha kunnet hjelpe litt og ha blitt gitt muligheten til å bidra dersom jeg skulle pålegge meg selv en tvangstrøye som forbød meg å ta de avgjørelser jeg vet er gode.

Men hvis du ikke kjenner noe press og synes det er helt problemfritt å bruke en betydelig sum penger på julegaver, så er det jo ikke deg jeg henvender meg til. Jeg spør alle de som føler presset og ikke minst gruer seg for å se på bankutskriftene etterpå, eller som simpelthen ikke synes gavestyret stemmer overens med hva julehøytida bør handle om.

Nå må jeg bare presisere at det for meg ikke handler om at jeg ikke liker å hjelpe folk. Jeg stiller mer enn gjerne opp for familie og venner, også økonomisk hvis de skulle være i en fortvila situasjon. Men for meg personlig føles ikke det å svi av tusenvis av kroner hver desember som et fast rituale nødvendigvis som varme, solidaritet eller medmenneskelighet, men mer som en ganske kvalm oppvisning i kjøpegalskapens og materialismens ånd.

Har flere ganger kjent på tomheten på innsida etter å ha åpnet opp massevis av gaver og fylt en hel søppelsekk med gavepapir. Har også sett det samme hos barnet mitt - når han åpner de første tre gavene er øynene store som tinntallerkner, men når det tredje dataspillet er pakket opp og det fremdeles ligger gaver igjen under treet, setter likegyldigheten inn. Et par fotballsko, en sjokoladeeske og et kinogavekort hadde holdt i massevis, liksom. Da kommer det naturlige metningspunktet. I den grad drøssevis av gaver er viktig, er det mest for å ikke være dårligere enn de andre gutta i klassen.

Tid sammen med hverandre blir vi derimot ikke mettet på. Når vi gleder oss til jula, er det egentlig dette vi gleder oss til: lange fridager med klementiner på bordet, så mange runder brettspill vi gidder og julefilm på TV. Og det er det vi husker best etterpå. Så da blir det (for oss) så meningsløst å bruke masse tid og penger på gaver.

TS

Anonymous poster hash: ea4de...98a

[Gjest The damned]

Jeg gjør det, men har ikke så mange å kjøpe til.

Men jeg er oppvokst i et hjem der vi omtrent har fråtset hele jula. Kjenner meg godt igjen i det du sier om at man blir mettet etter noen gaver. Man trenger ikke mange gaver, men det er jo omtrent en konkurranse om hvem som har fått mest gaver.

Min søster er i større grad enn meg vant til å få ting og ikke bare til jul. Hun er voksen nå, men ble sur fordi hun ikke fikk en veldig dyr ting og kan si ting som "er det ikke mer?" når vi er ferdige med å pakke opp. Tror det gjelder mange barn og unge, og selv om intensjonene til foreldrene er gode så tror jeg det bare skaper forventninger til at man skal få masse dyre gaver. Har inntrykk av at det blir nesten sånn at det ikke er hva man får som er det viktigste, men at man får og verdien.

Tar avstand fra hele den greia der. Det er jo ikke det jula handler om i det hele tatt og er ikke det som skaper minner. Jeg er ikke kristen, men det er ikke materielle ting som symboliserer jul for meg, og syns det er synd at det er blitt slik.

[Trollbarn]

Helt enig med deg, TS. Selv bytter jeg bare gaver med de aller nærmeste, mens andre får et hyggelig kort i posten. Vil heller bruke pengene på god mat og drikke i godt selskap, kanskje en julekonsert, gjerne et beløp til et veldedig formål, og få (men gjennomtenkte!) gaver.

[AnonymBruker]

Her så reiser hele familien til utlandet denne julen, der skal vi bare storkose oss sammen. Ingen kjøper gaver, synes dette er mye viktigere. At vi får tilbragt tid sammen. Jeg gir gave til barna mine da, men det blir penger, så de har lommepenger dit vi skal. Så må jeg kjøpe en gave til min bestevenn.

Anonymous poster hash: c0462...58b

[Gjest daisydaisy]

setter en maksgrense på f.eks. 700 kroner (kanskje litt mer om du har barn), og møter jula uten en dårlig smak i munnen?

Anonymous poster hash: ea4de...98a

Du har et godt poeng ellers, men for min del bomma du litt her. 700 kroner er masse penger når du skal kjøpe til flere!

[AnonymBruker]

Du har et godt poeng ellers, men for min del bomma du litt her. 700 kroner er masse penger når du skal kjøpe til flere!

Jeg mente det som et eksempel på en maksgrense for mye man bruker på gaver totalt. Altså ikke 700 kroner på hver gave, men på alle gavene til sammen.

TS

Anonymous poster hash: ea4de...98a

[Gjest Fayme]

Jeg kjøper aldri kjempedyre gaver, med mindre jeg har penger til det. Har jeg det så kjøper jeg gladlig mange gaver til alle jeg er glad i. Synes julehandel er så koselig, og å se ansiktet til de som åpner gaven gjør meg kjempeglad når de blir fornøyde!

For meg er juleshopping også en måte å komme i julestemning med lys i gatene og julepynt på kjøpesentrene.

[AnonymBruker]

Du har et godt poeng ellers, men for min del bomma du litt her. 700 kroner er masse penger når du skal kjøpe til flere!

Slik jeg forstod det var 700 kr forslag til maksgrensen samlet sett (altså alle gavene tilsammen).

For meg er jula ikke en kjøpefest, og derfor heller ikke noe jeg ønsker eller trenger å ta avstand fra. Jeg er enig i at det er fryktelig dumt å bruke mange tusen kroner man egentlig ikke har på fancy julegaver, men dersom man gir som man har råd til, så synes jeg folk skal få bruke den beløpet de selv ønsker uten å bli beskyldt for å delta på noen kjøpefest.

Selv er jeg student og bruker ca 3000 kr på julegaver. Dette er til foreldre, søsken, besteforeldre, kjæresten og en venninne. Synes det er kjempehyggelig både å kjøpe og gi gaver til dem, særlig når jeg vet at de kommer til å bli glade og takknemlige

Anonymous poster hash: acb0f...e16

[Gjest daisydaisy]

Jeg mente det som et eksempel på en maksgrense for mye man bruker på gaver totalt. Altså ikke 700 kroner på hver gave, men på alle gavene til sammen.

TS

Anonymous poster hash: ea4de...98a

Okei, da beklager jeg. Misforstod.

[AnonymBruker]

Jeg klarer rett og slett ikke å ta avstand fra det, fordi jeg ikke vil sitte på julaften som den eneste som ikke gir gaver. Hadde det vært opp til meg, hadde vi ikke utvekslet gaver i det hele tatt.

Anonymous poster hash: af36a...fae

[Anglofil]

Jeg klager ikke, og ikke føler jeg stress heller. Og jeg er en av dem som synes gaver er kjempekoselig og hyggelig og ser ingen grunn til å kutte dem ut eller ned. Jeg har ikke tenkt til å ta avstand fra det fordi jeg liker det. Hadde det vært mas og stress hadde det vært annerledes selvsagt. Jeg er også ferdig med alle julegavene for i år.

Forøvrig er det jo ikke slik at fordi man liker julegaver og det som hører med så er det det jula handler om. For meg handler det om å så mye mer, men jeg synes julegaver gir ekstra kos.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Julen er jo en fruktbarhetsfeiring, så jeg synes det er mer passende å bruke mye penger på mat enn gaver.

Anonymous poster hash: eb7cb...b0f

[pinar]

Feirer ikke jul, men reiser bort så da tar jeg jo avstand

[AnonymBruker]

Jeg har rett og slett ikke muligheten til å ta avstand fra kjøpefesten, som foreldre til to barn er det ikke lett å gjøre nettopp det. Personlig imot denne kjøpefesten, jeg ig mine voksne venner kjøper aldri gaver til hverandre, men man kan ikke utestenge barna fra et fellesskap ved å droppe julegaver. Det er helt vanlig å diskutere hva man fikk i julegave første skoledag på nyåret; og da er det ikke lett å være Per som ikke fikk noen ting fordi foreldrene hans valgte å ta avstand fra julas kjøpefest. Mine unger får ikke de dyreste gavene; men gaver til jul må dem få, rett og slett fordi jeg er opptatt av at de ikke skal føle seg utenfor fellesskapet. Husk at barn ikke har utviklet den samme forståelsen som oss voksne enda, de vet ikke hva en prinsippsak er.

Anonymous poster hash: b75d1...710

[Iero]

Jeg er helt enig med deg. jeg ser på jula som noe religiøst, og mener at de som feirer jul også må stå for budskapet med julen. Derfor har jeg gitt en bibel , et religiøst bilde osv til de som feiere jul. Akkurat som jeg har gjort i konfirmasjonene til mine tantebarn. Dette har ikke alltid vært populært, men jeg mener vi bør tenke over hva vi feirer og stå inne for det.I år har jeg kjæreste som jeg skal feire sammen, og jeg dropper denne tradisjonen i år.

Med hilsen fra:

Jon Are

Du tuller vell nå? Jeg håper du har fått med deg den egentlige grunnen til at vi feirer jul

[Jolene]

Synes jula blir hva du skaper den til å bli. For meg er det ingen kjøptsfest. Jeg kjøper den gaven som jeg tror vil falle i smak hos personen. Dessuten har jeg kuttet kraftig ned på hvor mange jeg kjøper til. Her er det foreldre, bror m/samboer og min samboer. Kjøper ikke til noen flere. For meg er gavene koselig, men ikke det viktigste. Det viktigste er at man kan kose seg med noen man er glad i. Dessuten er det koselig å handle julegaver