Når mor og søster legger seg oppi privatliv

[AnonymBruker]

Hei, jeg er møkk lei av at min familie, slekt og venner kommenterer og legger seg oppi valg jeg og min mann har tatt. Dette gjelder i all hovedsak mine foreldre og søsken, men også venner av meg. Dette plager meg intenst, ikke bare er det direkte uhøflig, men det gjør meg veldig usikker som nybakt mor. Jeg opplever ofte at det ødelegger dagene mine og sliter på humøret. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette? Venner som kommenterer har jeg kuttet ut, men familie og slekt er det verre med, dem må man jo forholde seg til ved jul, påske, dåp osv. Jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg har valgt det, og hvorfor det er riktig for oss, men det biter dem rett og slett ikke på!

En av tingene jeg har fått massiv kritikk for er å ha vaskehjelp, min mor mener jeg er direkte lat og bortskjemt, "jeg klarte meg fint uten, enda jeg hadde 3 unger å ta meg av" er en typisk frase hun slenger fra seg. En annen ting som stadig er på agendaen er hvordan jeg oppdrar og tar meg av babyen min, får kritikk for å "vugge" feil, kritikk fordi jeg vasker alt tøyet til ungen separat med allergi vennlig vaskemiddel, min søster mener at det er hysterisk. Og nå har min mor og søster hengt seg opp i at jeg er gravid igjen etter så kort tid, de mener at det er helt klart uansvarlig oppførsel å sette et nytt barn til verden, når jeg tydeligvis ikke klarer å ta skikkelig vare på det første. Dette fikk meg til å gråte, det ble rett og slett for mye for meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut. Det verste er at mor bor 15 min unna, så hun er innom daglig og pirker på alt jeg gjør, går oppi skuffer og skap, klager over rot og støv, i MITT hjem.

Har dere noen råd til hvordan jeg skal takle det?

Anonymous poster hash: 365f0...82d

[AnonymBruker]

Hvorfor vasker du det seperat? Du vet at om ungen for skikkelig allergi hjelper deet nesten ikke med mindre du er sikker på at det ikke er rester fra annet vaskemiddel. Vi kan ikke bruke fellesvaskeriet av den årsak.

Anonymous poster hash: 6d4ca...462

[kari2]

Jeg ville sagt klart i fra at du ikke vil ha denne typen innblanding, og si at hvis de ikke kan la det være, så kan de la være å komme på besøk. Si til dem at du rett og slett blir nedbrutt av det de sier. Det kan hende dette er et veldig klønete forsøk på omsorg, men de drar det vel langt. Si klart ifra! Og steng døra hvis de ikke kan forholde seg til det.

[kari2]

Jeg ville sagt klart i fra at du ikke vil ha denne typen innblanding, og si at hvis de ikke kan la det være, så kan de la være å komme på besøk. Si til dem at du rett og slett blir nedbrutt av det de sier. Det kan hende dette er et veldig klønete forsøk på omsorg, men de drar det vel langt. Si klart ifra! Og steng døra hvis de ikke kan forholde seg til det.

[Gjest Blomsterert]

Ble egentlig litt skeptisk når jeg leste at BÅDE venner og familie kritiserte. Det er noe med at ikke alle andre tar feil,og en selv har rett...da er det som regel ett eller annet en ikke innser selv.

Men hvis eksemplene du kom med er ting de blander seg opp i,så har du vært veldig uheldig med de rundt deg. For det er jo ingenting av det du nevner som er galt!

Har du sagt ordentlig i fra?

[kari2]

Jeg ville sagt klart i fra at du ikke vil ha denne typen innblanding, og si at hvis de ikke kan la det være, så kan de la være å komme på besøk. Si til dem at du rett og slett blir nedbrutt av det de sier. Det kan hende dette er et veldig klønete forsøk på omsorg, men de drar det vel langt. Si klart ifra! Og steng døra hvis de ikke kan forholde seg til det.

[kari2]

Jeg ville sagt klart i fra at du ikke vil ha denne typen innblanding, og si at hvis de ikke kan la det være, så kan de la være å komme på besøk. Si til dem at du rett og slett blir nedbrutt av det de sier. Det kan hende dette er et veldig klønete forsøk på omsorg, men de drar det vel langt. Si klart ifra! Og steng døra hvis de ikke kan forholde seg til det.

[Kjerringa]

Ikke la deg påvirke. Si tydelig ifra at du er voksen nok til å ta ansvar for egne valg. Bit kommentarene deres av, og gjerne sleng tilbake et skarpt svar. Velg hvor skapet skal stå! Ikke la deg tråkkes ned. Jeg aner ikke hvordan du er som mor, og om jeg evt ville vært enig i kommenatrene til folk rundt deg, MEN du velger selv hvordan du velger forholde deg til slike mennesker. Det handler om å sette seg i respekt, og ikke la seg tråkke på. Jeg kjenner jeg blir litt småirritert på dine vegne.

Likevel må man også lære seg å ta imot råd, ikke bare se på alt som "klaging". Da er du i så fall usikker.

UANSETT, faen så irriterende mennesker som SKAL vite best om alt er. De er som maur, de er overalt og sprer giften sin. Spesielt gamle kjerringer på 60 år som kommer med den" jeg vasket hus, laget middag, og hadde 4 barn jeg alene hadde ansvar for. Gubben jobbet overtid" OK? I dagens samfunn JOBBER faktisk kvinner.

[kari2]

Jeg ville sagt klart i fra at du ikke vil ha denne typen innblanding, og si at hvis de ikke kan la det være, så kan de la være å komme på besøk. Si til dem at du rett og slett blir nedbrutt av det de sier. Det kan hende dette er et veldig klønete forsøk på omsorg, men de drar det vel langt. Si klart ifra! Og steng døra hvis de ikke kan forholde seg til det.

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt klart i fra at du ikke vil ha denne typen innblanding, og si at hvis de ikke kan la det være, så kan de la være å komme på besøk. Si til dem at du rett og slett blir nedbrutt av det de sier. Det kan hende dette er et veldig klønete forsøk på omsorg, men de drar det vel langt. Si klart ifra! Og steng døra hvis de ikke kan forholde seg til det.

Anonymous poster hash: c8f07...014

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt klart i fra at du ikke vil ha denne typen innblanding, og si at hvis de ikke kan la det være, så kan de la være å komme på besøk. Si til dem at du rett og slett blir nedbrutt av det de sier. Det kan hende dette er et veldig klønete forsøk på omsorg, men de drar det vel langt. Si klart ifra! Og steng døra hvis de ikke kan forholde seg til det.

Anonymous poster hash: b23a9...f94

[AnonymBruker]

Hei, jeg er møkk lei av at min familie, slekt og venner kommenterer og legger seg oppi valg jeg og min mann har tatt. Dette gjelder i all hovedsak mine foreldre og søsken, men også venner av meg. Dette plager meg intenst, ikke bare er det direkte uhøflig, men det gjør meg veldig usikker som nybakt mor. Jeg opplever ofte at det ødelegger dagene mine og sliter på humøret. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette? Venner som kommenterer har jeg kuttet ut, men familie og slekt er det verre med, dem må man jo forholde seg til ved jul, påske, dåp osv. Jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg har valgt det, og hvorfor det er riktig for oss, men det biter dem rett og slett ikke på!

En av tingene jeg har fått massiv kritikk for er å ha vaskehjelp, min mor mener jeg er direkte lat og bortskjemt, "jeg klarte meg fint uten, enda jeg hadde 3 unger å ta meg av" er en typisk frase hun slenger fra seg. En annen ting som stadig er på agendaen er hvordan jeg oppdrar og tar meg av babyen min, får kritikk for å "vugge" feil, kritikk fordi jeg vasker alt tøyet til ungen separat med allergi vennlig vaskemiddel, min søster mener at det er hysterisk. Og nå har min mor og søster hengt seg opp i at jeg er gravid igjen etter så kort tid, de mener at det er helt klart uansvarlig oppførsel å sette et nytt barn til verden, når jeg tydeligvis ikke klarer å ta skikkelig vare på det første. Dette fikk meg til å gråte, det ble rett og slett for mye for meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut. Det verste er at mor bor 15 min unna, så hun er innom daglig og pirker på alt jeg gjør, går oppi skuffer og skap, klager over rot og støv, i MITT hjem.

Har dere noen råd til hvordan jeg skal takle det?

Anonymous poster hash: 365f0...82d

Vet ikke hvorfor men jeg har på følelsen at dette handler om noe mere...når så pass mange reagerer tenker jeg at det heller handler om grunnleggende holdninger..

For ,alle de, de reagerer vel ikke uten en grunn? De reagerer tydeligvis på noe du overser..

Anonymous poster hash: 57347...dfb

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er møkk lei av at min familie, slekt og venner kommenterer og legger seg oppi valg jeg og min mann har tatt. Dette gjelder i all hovedsak mine foreldre og søsken, men også venner av meg. Dette plager meg intenst, ikke bare er det direkte uhøflig, men det gjør meg veldig usikker som nybakt mor. Jeg opplever ofte at det ødelegger dagene mine og sliter på humøret. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette? Venner som kommenterer har jeg kuttet ut, men familie og slekt er det verre med, dem må man jo forholde seg til ved jul, påske, dåp osv. Jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg har valgt det, og hvorfor det er riktig for oss, men det biter dem rett og slett ikke på!

En av tingene jeg har fått massiv kritikk for er å ha vaskehjelp, min mor mener jeg er direkte lat og bortskjemt, "jeg klarte meg fint uten, enda jeg hadde 3 unger å ta meg av" er en typisk frase hun slenger fra seg. En annen ting som stadig er på agendaen er hvordan jeg oppdrar og tar meg av babyen min, får kritikk for å "vugge" feil, kritikk fordi jeg vasker alt tøyet til ungen separat med allergi vennlig vaskemiddel, min søster mener at det er hysterisk. Og nå har min mor og søster hengt seg opp i at jeg er gravid igjen etter så kort tid, de mener at det er helt klart uansvarlig oppførsel å sette et nytt barn til verden, når jeg tydeligvis ikke klarer å ta skikkelig vare på det første. Dette fikk meg til å gråte, det ble rett og slett for mye for meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut. Det verste er at mor bor 15 min unna, så hun er innom daglig og pirker på alt jeg gjør, går oppi skuffer og skap, klager over rot og støv, i MITT hjem.

Har dere noen råd til hvordan jeg skal takle det?

Anonymous poster hash: 365f0...82d

Vel, hvis hun fikk det til med 3 unger og du ikke en gang får det til med ett, så forstår jeg bekymringen og innblandingen.

[AnonymBruker]

En mor som kom innom for å pirke på det jeg gjorde, gikk gjennom skuffer og skap, og klaget over rot og støv hjemme hos meg, hadde jeg sluttet å åpne døra for.

(Du er ikke velkommen mitt hjem/ Det passer ikke med besøk nå/ Vi er ikke hjemme....)

Evt. hadde jeg bare passet på å ikke være hjemme. Finn ut når hun pleier å komme, og vær på tur med barnet da...

Det beste er nok å ta praten med mor etter hvert, og si at jeg orker ikke være så mye sammen med deg, for det sliter meg ut å ikke føle meg bra nok. Så om du vil være mer sammen med meg og mine barn, så må du respektere meg og mine valg.

Noen forstår ikke når de tråkker over andres grenser. Og de fleste råd man får er egentlig velmenende, men man lar seg lett såre som småbarnsmor. (Og ikke minst som gravid.)

Jeg fikk også kommentarer om at "Jeg synes dette er hysterisk", "Vi gjorde aldri sånt da dere var små, og det gikk jo fint" o.s.v. fra foreldre og svigerforeldre.

Gjerne på ting som solbeskyttelse og bilsikring.

Men vet du hva? Jeg krevde at de fulgte våre regler, hvis de skulle låne vårt barn. Og det gjorde de. Selv om de høylytt kommenterte at det var hysteri...

Og ettersom årene har gått, så har de faktisk sluttet å kommentere de tingene vi har stått fast på.

I tillegg har jo barna blitt større, og tåler mer. Så vi som foreldre oppleves som mindre "hysteriske" fordi det ikke er så mange detaljer vi føler behov for å styre lenger.

(Dette med bilsete var jo mest ett "problem" frem til de fikk ett bilsete å ha i sin bil. Da vente de seg jo til å bruke det, og innså at det var da ikke SÅ hysterisk å sikre barna i bilen.)

Anonymous poster hash: 15706...a93

[Anim92]

Ang vaskeshjelp, så kan jeg si at jeg og søster har det! Vi er unge, men det at vasken bare tas av noen andre, har hjelpi oss så vanvittig mye. OG når vi også har økonomi til det - hvorfor ikke?

Jeg har ingen formening om noe annet ligger bak, men det du forteller virker helt bak mål, at de blander seg så mye. Jeg synes du burde si klart og tydelig ifra!