1 2 3 Ebola

[AnonymBruker]

Kan noen forklare meg hva det viruset går ut å, funnet løsning og hva skjer videre... Nei, ble ikke smartere av google!!

Anonymous poster hash: f560f...e38

[AnonymBruker]

Dette blir veldig langt, men jeg håper det kan være interessant. Tar med den informasjonen jeg har i hodet, jeg tror det skal være ganske dekkende:

Ebola er et virus som fører til det man kaller blødningsfeber. De fleste kaller bare selve sykdommen "ebola", selv om det egentlig er ebola-blødningsfeber. Man antar at smitten opprinnelig kommer fra dyr, særlig dyr som kan ha ebolaviruset i kroppen uten at de selv blir syke, men det smitter altså videre fra menneske til menneske. Ved ebolasmitte kan det ta alt fra et par dager til tre uker før man blir syk. De første symptomene ligner på andre sykdommer, med feber, hodepine, sår hals og lignende. Så utvikler sykdommen seg, og da begynner man å kaste opp, få diaré og nyre og lever kan svikte. Etter hvert kommer det ofte blødninger, både indre og ytre blødninger, og 50-70 % dør i det ebolautbruddet som herjer nå om dagen. Det finnes flere typer ebola, og dette er den verste av dem, men dødeligheten er likevel noe lavere nå enn i en del tidligere utbrudd.

Du bør samtidig vite at ebola ikke smitter gjennom luft. Det smitter gjennom kroppsvæsker. Det innebærer at man i teorien kan bli smittet om noen spytter litt mens de prater med deg, men ikke bare ved å være noen meter unna en ebolasyk. Viruset flyr ikke rundt i luften og smitter, slik for eksempel influensa gjør, du må ha mer eller mindre direkte kontakt med kroppsvæskene til en ebolasyk. I tillegg smitter ikke sykdommen før man har fått symptomer. Hvis du blir smittet smitter du altså ikke videre før du selv har fått symptomer på sykdommen. Og jo sykere du er, jo mer smittsom er du. De som dør er også svært smittsomme etter død.

Det finnes pr. i dag ingen skikkelig kur mot ebola. Kroppen klarer imidlertid å slå tilbake sykdommen hvis den får tid nok på seg, og dermed er nøkkelen i ebolabehandling rett og slett å holde pasienten i live, og kroppens funksjoner igang, så lenge at man rekker å slå sykdommen tilbake. Et stort problem er væsketap, derfor må væske erstattes intenst og hyppig. Det finnes også noen medisiner med en viss effekt, men ingen som direkte kurerer selv om de kan hjelpe litt på vei. Mange av disse medisinene er også ikke så godt testet, og den som pr. i dag anses som den mest lovende medisinen (Zmapp) var kun testet på aper før dette utbruddet, så man vet lite om både bivirkninger i mennesker og langtidsvirkningen. I tillegg er det svært ressurskrevende å lage disse medisinene, og nå er det så godt som tomt. Det lages mer, men det tar tid, for selve medisinen utvikles ved at tobakksplanter må injiseres med et stoff og vokse, og den prosessen kan man jo ikke speede opp. Det finnes pr. i dag heller ingen vaksine, men det jobbes på spreng med å lage en.

Så det finnes ingen perfekt løsning. Det man må gjøre er å isolere de syke, slik at de ikke kan smitte andre igjen, og å gjøre det man kan for å holde de syke i live til de klarer å overvinne sykdommen med sitt eget immunforsvar. Det tar vanligvis en uke eller to (eller maks tre) før man vet hvordan det går - enten dør man før kroppen rekker å lære seg å slå tilbake viruset, eller så kommer man seg "over kneika" og blir frisk igjen. I disse vestafrikanske landene er det liten kunnskap om smittevern, lite smittevernsutstyr og stor skepsis til myndighetene. Folk skjuler seg når de er syke, noen tror ikke på at ebola finnes eller at det er så farlig, det er altfor få leger og i begravelser er det vanlig med kroppskontakt med de døde. Det har til og med vært tilfeller der ebolasykehus har blitt angrepet eller der ebolasyke har rømt.

Her til lands er sjansene så godt som ikke-eksisterende for noe utbrudd av betydning. Her går vi til legen hvis vi blir syke nok, vi har ikke nærkontakt med døde, vi vet at ebola er ekte, folk hverken stormer eller rømmer fra sykehus og vi har alt utstyr som skal til. Før dette utbruddet hadde Liberia 50 leger, altså 80 000 personer pr. lege, mens vi i Norge bare har 250 personer pr. lege. Det sier litt om forskjellene i forutsetninger. Sykdommen er veldig skummel hvis man får den, men ebola har svært dårlige sjanser for å skape særlig trøbbel her. I verste fall kan vi se noen få tilfeller, men da har vi gode rutiner for å håndtere dem. Man har aldri 100 % garantier for at det ikke kan bli noen få tilfeller, men noen epidemi i Norge kan ikke skje.

Det er snakk om å stenge grenser fullstendig, å kontrollere alle reisende og alle mulige tiltak for å stoppe sykdommen. Det er selvsagt en mulighet, men det blir neppe standard over hele verden nå. Det krever svært mye ressurser, og man har uansett ingen garantier. Vi kan ikke ta blodprøver og vente på svar fra alle som skal inn i alle land, og folk kan jo gå i flere uker uten å vise symptomer. Ikke alle grenser godt bevoktet, folk kan lyve om hvor de kommer fra og hvem de har vært i kontakt med. Det er klart risikoen blir mindre om man tar alle forholdsregler i verden, men samtidig er faren for folk flest svært liten og kostnadene (både i tid, penger og hysteri) av tiltakene vil neppe stå i forhold til faren ebola utgjør nå.

Det som skjer videre nå er at man jobber med vaksiner og medisiner, og at helsearbeiderne i Vest-Afrika vil fortsette å jobbe med å isolere og behandle så godt de kan. Helsetilbudet i de hardest rammede landet er styrket av hjelp utenfra, og til slutt vil sykdommen nå en topp og antall nye tilfeller pr. dag. synke. Dette er på ingen måte det første ebolautbruddet i historien, selv om det er det soleklart største. Det dør ut. Men det tar tid, særlig når omfanget er så stort som nå.

Anonymous poster hash: 229d8...b23