Uøkonomisk å spare på BSUen når en ikke får skattefradraget?

[lillsunshine]

Hei.

Jeg ser i år at jeg ikke har tjent nok til å få utbytte av skattefradraget i BSU-ordningen og jeg kommer heller ikke til å tjene mer før nyttår. Har tjent 45 000 kr i sommer og har hørt at minstefradraget for å få skattefradraget til BSU-kontoen er på 55 000 kr. Har betalt omtrent 5% skatt i år, altså ikke mye. Mulig jeg får en liten baksmell til neste år siden jeg akkurat har passert frikortgrensa, men skattet så lite.

Har foreløpig satt inn på 20 000 kr på min BSU konto i år, fra før har jeg litt over 100 000 kr.

I følge diverse rådgivning, blant annet fra dinepenger.no, så er det veldig uøkonomisk å spare på BSUen når en ikke får utbytte av skattefradraget.

Spørsmålet er om jeg heller burde sette pengene over på en annen konto?

Synest rådet til dinepenger er litt merkelig, for så vidt jeg kan se så vil jeg uansett ikke få noe bedre renter noen annen plass enn på BSU-kontoen, med 4,65 % rente i min bank og med det beløpet som allerede ligger inne nå, så forstår jeg ikke helt hvordan jeg kan tape på det, annet enn at jeg ikke får et fradrag jeg kunne ha fått om jeg hadde tjent mer.

Banken min tilbyr sparekonto med 3% rente fra første krone, så det ville være et godt alternativ, men det vil jo uansett være dårligere rente der da. Samtidig så hadde det kanskje vært litt godt å ha oppsparte midler på en annen konto som ikke blir låst på boligkjøp.

Hva er lurest å gjøre?

Endret 7. oktober 2014 av lillsunshine

[Gjest constance90]

Poenget er vel at du sløser bort skattefradraget når du setter inn penger uten å tjene nok.

Hadde det vært meg så hadde jeg spart de som buffer - spesielt når du sier du tror du får skattesmell

[Commander]

BSU har en maksgrense.

Hvis du fyller opp kontoen med sparepenger uten å få skattefradraget så er det ikke spesielt lurt.

Du låser pengene slik at de ikke kan brukes om det oppstår en krise og den dagen du tjener såpass at du kan få skattefordelen har du ikke mulighet til å sette inn.

Hadde heller spart pengene på en annen sparekonto, som også kan være en buffer. Og når du skatter nok sette de inn i BSU og få full uttelling.

Greit nok at du tjener 1,5% innskuddsrente på kort sikt men du taper 20% litt seinere.

Endret 7. oktober 2014 av Commander

[L'amie]

Sett de heller inn på BSU 2, hvis banken din har det.

[nojac]

Det spørs hvor gammel du er. Har du flere år igjen å spare før BSUen er full, bør du ta ut pengene før nyttår (og sette dem inn etter nyttår) Rekker du uansett ikke å fylle opp kontoen er det jo bare å la dem stå (hvis det ikke plager at pengene da er bundet til boligkjøp)

[lillsunshine]

Takk for gode svar!

I følge et budsjett jeg har satt opp for fremtidig boligkjøp vil jeg ha fyllt kvoten innen 2018, altså da er jeg 28 år. Om jeg tar ut i år må den altså justeres til 2019, altså er jeg 29 år da. Jeg har da altså 3 år? ekstra å gå på. Om jeg da setter inn 25 000 kr de neste åra (Det er jo også noe jeg ikke kan ta høyde for enda, men rekner med å kunne jobbe mer neste sommer og få hele skattefordelen). Har foreløpig 2 år igjen av studiene, så inntektskjildene er litt usikre, men regner med å klare de neste åra, siden jeg stort sett har klart det hittil.

Spørsmålet er om de kommer til å heve grensen for hvor mye en kan sette inn til sammen de neste åra. Jeg gått ut i fra at innskuddsgrensen ligger på 200 000 kr.

Men det høres uansett kanskje ut som det på sikt er mest lønnsomt å sette de på en annen konto. Er jo ikke dumt å ha en buffer stående. Jeg bare litt redd for at jeg kommer til å bli fristet til å sløse noen av de pengene. BSUen har jo ofte fungert godt som tvungen sparing for min del.

BSU2 kan kanskje være et alternativ også, det har jeg ikke tenkt på. Må sjekke opp i det.

Endret 7. oktober 2014 av lillsunshine

[Gjest constance90]

Hvis du er redd for å sløse pengene så kan du vel opprette en konto som du kun kan ta uttak av via filal. Da er det mindre sjangs for at du er spontan

[99699]

På skatteetatens hjemmesider kan du beregne hvor mye skatt du blir nødt til å betale neste år med rimelig god nøyaktighet. http://www.skatteetaten.no/upload/Applikasjoner/Enkel2014_20140407.htm

Jeg gikk på en "smell" i 2009, da jeg tjente 500,- over frikortbeløpet. Jeg hadde ikke spart BSU og fikk da en baksmell på 3600,- året etter. Så hvis du ikke er avhengig av pengene du setter inn på BSU, er det nok mest "lønnsomt" å sette dem inn der.

BSU 2.0 er nesten det samme som vanelig BSU, men du får ikke skattefradrag. Og husk det, hvis du ikke bruker BSU 2.0 pengene på bolig, så blir du nødt til å betale tilbake de "gode" rentene du fikk osv.

Santander er en bra bank å sette sparepenger på. Ubegrenset med uttak og måndelige renteutbetalinger --> renters rente.

edit: skriveleif

Endret 7. oktober 2014 av 99699

[lillsunshine]

Hvis du er redd for å sløse pengene så kan du vel opprette en konto som du kun kan ta uttak av via filal. Da er det mindre sjangs for at du er spontan

Det er sant. Har en sparekonto da som jeg bare kan ta fra 12 ganger i året gebyrfritt, så det er jo en viss motivasjon. Det er heller ikke sånn at jeg kommer til å klare å tømme de 20 000 kr, men mer snakk om 1000-5000 kr kanskje.

Tror jeg har bestemt meg for å sette de inn på en sparekonto med høy rente i stedet. Å ha de på BSUen virker minst lurt i år. Ser at banken min har BSU 2 som er et godt alterantiv da det er like god rente, men tenker jeg likegodt heller kan spare meg opp en større buffer på en annen konto i stedet for å låse de til boligkjøp.

Bra at jeg rådførte meg her, jeg hadde rett og slett ikke tenkt så mye på jeg vil tape penger grunnet skattefordelen, siden jeg enda har mange gode år til å spare på.

99699: Jeg har skattet 5% da. Frikort hadde jeg aldri sjanset på. Prosenten er forøvrig reknet ut fra hva jeg forventet å tjene, som jo var høyere, men er da også medireknet skattefradrag fra BSUen. Dersom det blir snakk om baksmell tror jeg det er minimalt. Det stadig stigende studielånet mitt gjør jo sitt for at jeg ikke må skatte så alt for mye, selv med formuen jeg har.

[lillsunshine]

På skatteetatens hjemmesider kan du beregne hvor mye skatt du blir nødt til å betale neste år med rimelig god nøyaktighet. http://www.skatteetaten.no/upload/Applikasjoner/Enkel2014_20140407.htm

Jeg gikk på en "smell" i 2009, da jeg tjente 500,- over frikortbeløpet. Jeg hadde ikke spart BSU og fikk da en baksmell på 3600,- året etter. Så hvis du ikke er avhengig av pengene du setter inn på BSU, er det nok mest "lønnsomt" å sette dem inn der.

BSU 2.0 er nesten det samme som vanelig BSU, men du får ikke skattefradrag. Og husk det, hvis du ikke bruker BSU 2.0 pengene på bolig, så blir du nødt til å betale tilbake de "gode" rentene du fikk osv.

Santander er en bra bank å sette sparepenger på. Ubegrenset med uttak og måndelige renteutbetalinger --> renters rente.

edit: skriveleif

"The page does not exist", forresten.

[99699]

Forsøkte å linke til "Enkel skatteberegning skatteetaten". Regnet litt på de tall som var oppgitt, og som du sier, ble ikke en stor baksmell(ca 1300,-)

[lillsunshine]

Forsøkte å linke til "Enkel skatteberegning skatteetaten". Regnet litt på de tall som var oppgitt, og som du sier, ble ikke en stor baksmell(ca 1300,-)

Forhåpenligvis litt mindre. Studielånet mitt er større enn formuen min.

Ser at skatteberegningen trenger java, da tror jeg heller jeg venter spent på selvangivelsen neste år.

[Zzyzx]

Du må vel ikke spare hele beløpet? Jeg husker ikke dette her helt, men jeg tror fradraget blir beregnet uansett hvor stort innskuddet er? I så tilfelle kan du beregne deg fram til hvor mye skatten din er på i år, sette inn nok til at den dekkes, og spare resten på en annen konto.

Det er iallfall det jeg ville gjort.

[lillsunshine]

Du må vel ikke spare hele beløpet? Jeg husker ikke dette her helt, men jeg tror fradraget blir beregnet uansett hvor stort innskuddet er? I så tilfelle kan du beregne deg fram til hvor mye skatten din er på i år, sette inn nok til at den dekkes, og spare resten på en annen konto.

Det er iallfall det jeg ville gjort.

Godt spørsmål, det er det jeg egentlig har trodd hele tiden, men så leste jeg en plass at minstefradraget er på 55 000 kr, uten at jeg egentlig skjønner hva det betyr. Jeg har alltid tjent over denne grensen de siste årene, så det er først i år at det har blitt et spørsmål. Har uansett bare betalt rundt 2000-3000 kr i skatte i år, tror jeg. Så kunne eventuelt satt inn 10 000 kr i år og fått 2000 kr i avdrag, om det skulle fungere på den måten.

[Zzyzx]

Ja, det mener jeg det gjør. Og da får du maksimalt utbytte uansett.

[Gjest MuchoMacho]

Har du tjent nøyaktig 45.000 kroner? Og skattet nøyaktig 5 % (2.250 kroner)?

Inntekt mellom 39.996 kroner og 45.000 kroner har 25,0 % i skattesats i 2014. Dersom du har tjent nøyaktig 45.000 kroner, så skal du dermed betale (45.000 - 39.996) x 25,0 % = 1.251 kroner i skatt, og har ingen grunn til å frykte restskatt.

For å utlikne skatten kan du spare 6.255 kroner (1.251 / 0,2) på BSU for inneværende år. Da vil du få tilbakebetalt hver eneste krone (2.250 kroner) du har betalt i skatt, og utnytter BSU så godt det lar seg gjøre med din inntekt.

Nå er det lettere å forholde seg til runde beløp, så det greieste antar jeg er å betale inn 6.000 kroner (evt. 5.000 kroner). Du vil da få tilbakebetalt 2.199 kroner (evt. 1.999 kroner).

BSU 2.0 og liknende varianter vil jeg generelt fraråde (selv om jeg har noen kroner stående der selv). En buffer på sparekonto høres mer fornuftig ut.

Dersom det blir snakk om baksmell tror jeg det er minimalt. Det stadig stigende studielånet mitt gjør jo sitt for at jeg ikke må skatte så alt for mye, selv med formuen jeg har.

Størrelsen på studielånet har faktisk ingen betydning siden du ikke betaler formuesskatt. Etter endt studie vil gjeldsrentene redusere skatten, men per i dag har lånet ingen betydning.

[nojac]

BSU 2.0 og liknende varianter vil jeg generelt fraråde (selv om jeg har noen kroner stående der selv). En buffer på sparekonto høres mer fornuftig ut.

Ingen grunn til å fraråde BSU2 / Boligsparekonto på generelt grunnlag.

Slike ordninger gir en betydelig bedre avkastning enn vanlig banksparing. For de som har eller vet at de vil skaffe seg et boliglån framstår disse som meget gode alternativ.

Om du derimot kan komme til å trenge disse pengene til andre formål enn bolig, kan det være bedre å gå for vanlig sparing.

Alle bør jo ha en buffer som til uventede utgifter. Men om en slik buffer blir for stor, kan det føre til et økt forbruk og at det blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.

[lillsunshine]

Har du tjent nøyaktig 45.000 kroner? Og skattet nøyaktig 5 % (2.250 kroner)?

Inntekt mellom 39.996 kroner og 45.000 kroner har 25,0 % i skattesats i 2014. Dersom du har tjent nøyaktig 45.000 kroner, så skal du dermed betale (45.000 - 39.996) x 25,0 % = 1.251 kroner i skatt, og har ingen grunn til å frykte restskatt.

For å utlikne skatten kan du spare 6.255 kroner (1.251 / 0,2) på BSU for inneværende år. Da vil du få tilbakebetalt hver eneste krone (2.250 kroner) du har betalt i skatt, og utnytter BSU så godt det lar seg gjøre med din inntekt.

Nå er det lettere å forholde seg til runde beløp, så det greieste antar jeg er å betale inn 6.000 kroner (evt. 5.000 kroner). Du vil da få tilbakebetalt 2.199 kroner (evt. 1.999 kroner).

BSU 2.0 og liknende varianter vil jeg generelt fraråde (selv om jeg har noen kroner stående der selv). En buffer på sparekonto høres mer fornuftig ut.

Størrelsen på studielånet har faktisk ingen betydning siden du ikke betaler formuesskatt. Etter endt studie vil gjeldsrentene redusere skatten, men per i dag har lånet ingen betydning.

Takk for veldig godt svar! Jeg har tjent nøyaktig 44600 kr og skattet 2230 kr-ish. Dersom jeg faktisk får tilbake nesten hele det beløpet så setter jeg selvfølgelig innpå det jeg kan få tilbake. Men blir det ikke 5000 kr for hver 1000 kr? En kan jo få 5000 kr om en setter inn 25 000 kr, logikken min tilsier at innskudd på 5000 kr dermed må bli 1000 kr i skattefradrag? Matte er ikke min sterkeste side, ser du.

Endret 8. oktober 2014 av lillsunshine

[Gjest MuchoMacho]

Takk for veldig godt svar! Jeg har tjent nøyaktig 44600 kr og skattet 2230 kr-ish. Dersom jeg faktisk får tilbake nesten hele det beløpet så setter jeg selvfølgelig innpå det jeg kan få tilbake. Men blir det ikke 5000 kr for hver 1000 kr? En kan jo få 5000 kr om en setter inn 25 000 kr, logikken min tilsier at innskudd på 5000 kr dermed må bli 1000 kr i skattefradrag? Matte er ikke min sterkeste side, ser du.

Du har helt rett i det du skriver.

Jeg fant marginalskattesatsen på Wikipedia (25,0 % i intervallet 39.996 til 57.558 kroner), men så vidt jeg kan skjønne skal intervallet være 39.600 til 58.929 kroner.

44.600 kroner gir derfor en samlet skatt på (44.600 - 39.600) x 25 % = 1.250 kroner.

Dersom du har betalt inn 2.230 kroner i skatt, så har du betalt for mye og skal ha igjen 2.230 - 1.250 = 980 kroner.

Du kan spare inntil 6.250 kroner på BSU og få fradrag for det (6.250 x 20 % = 1.250 kroner). Da vil du få tilbake hver eneste krone du har innbetalt i skatt.

Om du f.eks. sparer 5.000 kroner, så får du tilbakebetalt 980 + 1.000 = 1.980 kroner.

I tillegg får du vel noen kroner i rentekompensasjon.

[Gjest MuchoMacho]

Ingen grunn til å fraråde BSU2 / Boligsparekonto på generelt grunnlag.

Slike ordninger gir en betydelig bedre avkastning enn vanlig banksparing. For de som har eller vet at de vil skaffe seg et boliglån framstår disse som meget gode alternativ.

Om du derimot kan komme til å trenge disse pengene til andre formål enn bolig, kan det være bedre å gå for vanlig sparing.

Alle bør jo ha en buffer som til uventede utgifter. Men om en slik buffer blir for stor, kan det føre til et økt forbruk og at det blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.

Anbefalingen var i utgangspunktet myntet til trådstarter.

Som du nevner kan det oppstå et behov for kapital til andre formål enn bolig. I tillegg kan spareformen vanskeliggjøre bankbytte, ende opp med tvangsinnløsning av BSU-konto, og ofte er vilkårene vesentlig dårligere fra fylte 34 år.

Om jeg hadde prioritert å spare på "BSU 2.0", så hadde jeg ikke hatt BSU-konto i dag. Da hadde banken tvunget meg til å løse den inn i forbindelse med boligkjøp.