Tidlig empty nest-syndrom...? :(

[AnonymBruker]

Vi har et enebarn i tenårene. Mannen løser dette med å jobbe mer, jeg sitter igjen og vet ikke hva jeg skal gjøre med all tiden min De siste årene er det blitt gradvis mindre å stulle og stelle med, ettersom barnet er blitt større og nå er ungdom som klarer seg veldig fint på skolen og er opptatt med idrett og venner.

Jeg merker at jeg rett og slett er blitt veldig passiv, og kjeder meg mye. Det er sikkert mye jeg "burde" gjøre, men jeg finner ikke helt viljen og lysten - jeg har tenkt på å skaffe meg en hobby, men jeg finner ingenting jeg er tilstrekkelig interessert i Jeg kommer hjem fra jobb klokka 4 hver dag og lurer på hva i alle dager jeg skal slå i hjel alle timene frem til leggetid med... mannen er sliten etter jobb og foretrekker å sitte i stua og se på TV på hverdagene.

Jeg vet ikke helt hva jeg spør om her... forslag til hobby eller kanskje bare høre andres erfaring med dette? Hvordan utviklet forholdet til mannen seg da barna ble større osv? Sliter med å finne mening og vilje akkurat nå

Anonymous poster hash: ef890...e32

[Governorswife]

Dette hørtes ut som en drøm for meg, jeg hadde trent nesten hver dag tenker jeg, møtt venner og spist ute flere ganger i uka, dratt på langhelger til utlandet med mannen. Nå sitter jeg her hjemme med to små og gleder meg til de blir store.

Hva med å gjøre noe frivillig arbeid? Være fosterhjem eller avlastningshjem for barn i vanskelige situasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk vurdert å undersøke om vi kan bli beredskapshjem eller besøkshjem etc. Samtidig vil ikke det fylle de fleste hverdagene.

Jo, jeg ser at det virker deilig - husker selv småbarnsperioden som veldig slitsom. Årene har kanskje forandret meg - og uansett er det ingen av vennene våre som er i denne fasen, de har småbarn og kommer seg ikke hjemmefra. Å leve som i tyveårene går ikke lenger, selv om det var det vi også drømte om å ta opp igjen da ungen var liten Om ikke vi forandrer oss så gjør visst andre det - det er ingen på vår alder som lever livet, de er blitt altfor satte hele gjengen... Jeg burde visst like interiør og strikking og sånt, har jeg forstått, men det interesserer meg ikke

Anonymous poster hash: ef890...e32

[Britt Banditt]

Få et barn til?

[AnonymBruker]

Ser at det er stort behov for fosterhjem i oslo hvertfall!

Meld deg inn på treningsstudio og begynn å gå på gruppetimer. Planlegg noen ferieturer med mannen (dersom han jobber mer har dere kanskje mer penger også).

Du kan jo også jobbe mer?

Ta noe studier på Blindern, er mye spennende og flere litt eldre der.

Finn fram noen kokebøker eller søk på nett, og prøv deg litt på nye ting på kjøkkenet.

Kanskje få et barn til?:D

Og, fra en nåværende småbarnsmor, KOS DEG!

Anonymous poster hash: 2c0a1...6ee

[AnonymBruker]

Eller kjøp en valp og gå all in når det gjelder valpekurs, dressur osv:) Det er planen min dersom jeg blir verpesjuk igjen i litt for voksen alder:D

Jeg tror også en liten "makeover" kan gjøre mye for selvfølelsen. En tur til frisøren hvor du gjør litt ekstra, ny frisyre og farge. Kanskje gå på neglesalong (ikke min greie, men bare for gøy kanskje)

Og ikke bare gå ut fra at venninner med småbarn ikke vil finne på andre ting av og til (selv om de kanskje ikke har overskudd til å komme på det og arrangere det selv). Be med ut på middag eller vin og ost hos deg.

Men for min del, ville jeg virkelig gått inn for litt romantikk med mannen. Husk, det skal være bare dere to i maaange år ennå. Få tilbake gnisten!

Anonymous poster hash: 2c0a1...6ee

[AnonymBruker]

Er derfor jeg ikke helt klarer å slippe ønsket på barn nr 3, har to små nå og nok å gjøre men hva med om 15-18 år... Hva med å starte og trene? Kjøp en ellipsemaskin og en tv som kan stå på et rom hjemme, da kommer du fort i form Utrolig hvor fort man ser resultater om man ikke har trent noe særlig før. Og hva med matlaging og baking?

Anonymous poster hash: dcc32...ab4

[AnonymBruker]

Hva med å begynne å strikke/hekle annet håndarbeid? Finnes jo sikkert "syklubber" du kan være med i?

Anonymous poster hash: d44e3...de6

[AnonymBruker]

Godt bare å høre fra andre merker jeg - kanskje jeg burde utvide vennekretsen rett og slett!

Bli ny-dag høres kjempedeilig ut - et veldig forsømt område. Kanskje rett og slett begynne å jåle meg litt mer

Matlaging og baking var også god ide, jeg prøver å innføre sunnere matvaner med jevne mellomrom men er ganske alene om det prosjektet kanskje jeg må vie mer tid til det.

Jeg jobber full tid og synes det er for lenge å la en hund være alene hjemme, dessuten usikker på om det er lov der vi bor.

Trening høres fornuftig ut... men... Jo, trening er nok lurt!

Tusen takk for gode innspill

Anonymous poster hash: ef890...e32

[Muscae]

Jeg finner mye glede i hagearbeid. Ikke luking og sånt akkurat, men å planlegge nye bed, grave opp, plante, lage små "murer" med stein, legge heller osv. Forandre på hagen, rett og slett. Plant et epletre eller to (helst to, med mindre naboen har epletre, de fleste trenger en "partner" for å gi frukt) og se for deg hvordan barnebarna kan komme og plukker epler i bestemors hage.

Du kan jo begynne i høst, med å sette litt spennende løk i hagen, og glede deg til de blomstrer til våren. Du kan forresten plante både busker og stauder helt frem til det er tele i jorda. Gå ut og se deg litt rundt, hvor hadde det vært fint å ha et bed?

Du kan også få planter av andre, som blir veldig fine med litt gjødsel og vann.

[AnonymBruker]

Godt bare å høre fra andre merker jeg - kanskje jeg burde utvide vennekretsen rett og slett!

Bli ny-dag høres kjempedeilig ut - et veldig forsømt område. Kanskje rett og slett begynne å jåle meg litt mer

Matlaging og baking var også god ide, jeg prøver å innføre sunnere matvaner med jevne mellomrom men er ganske alene om det prosjektet kanskje jeg må vie mer tid til det.

Jeg jobber full tid og synes det er for lenge å la en hund være alene hjemme, dessuten usikker på om det er lov der vi bor.

Trening høres fornuftig ut... men... Jo, trening er nok lurt!

Tusen takk for gode innspill

Anonymous poster hash: ef890...e32

Men hva gjorde du før dere fikk barn? Et eller annet fordrev du jo tiden med?

Jobbe mere er et godt alternativ. Ta videreutdanning og bygg deg en karriære.

Eller ta opp igjen hobbyene fra 20-årene. Reise på weekendturer? Bli med i en vinklubb? Gå fjellturer? Skru bil? Male akvareller? Det er tilnærmet ingen grenser for hva du kan gjøre.

Ang mannen din så føler nok han seg like lost og tafatt som du beskriver her: ingen sitter pal og vil bare se tv etter jobb om de har et noenlunde ok liv. Men om han ikke verken ønsker gjøre noe eller snakke om det så får du nesten gå opp løypa selv.

Anonymous poster hash: bccf5...459

[AnonymBruker]

Jeg er også sliten etter jobb, så ville ikke lagt så mye i at mannen ikke orker så mye om ettermiddagene. Noen har mer energi enn andre. Men sats på helgene/fridagene sammen! Og planlegg litt på forhånd, dra på museumer, besøke en naboby. Vær turist i egen by osv. Dra og svøm sammen. Lær deg et språk, finnes masse språkkurs! Og fortsett å finn på ting som familie selv om sønnen deres begynner å bli stor.

Kan jeg spørre om noe litt personlig? Hvorfor fikk dere bare ett barn? Vi vurderer nemlig det samme, men er litt redd for den situasjonen dere befinner dere i nå.. Vet jo at den kommer uansett hvor mange barn man får, men ser for meg at det blir fort litt stille med bare en. (Selv om det er mer enn nok nå som han er 2år bare)

Anonymous poster hash: 2c0a1...6ee

[AnonymBruker]

Vi ble aldri gravide igjen, og situasjonen vår gjorde at vi ikke ønsket å kjøre hardt på kunstige metoder. Det er mange fordeler med å ha bare en - vi har kunnet reise på kulere ferier enn mange, siden vi bare er 3 oppdragelse og sånt er mye lettere med en. Avlastning fra besteforeldre mye lettere og mer tilgjengelig. Lettere å få pass til ett barn enn flere.

Vi har også et nært forhold, preget av at vi har hatt tid og krefter til det ene barnet vi har. Slipper unna med ett sett foreldremøter, konferanser, idretter osv osv... Det er mange fordeler med enebarn! Jeg tror det er helt sant som de sier at en er som ingen, to er som ti.

Hva gjorde jeg før vi fikk barn - tidlig i tyveårene, levde i sus og dus, var student, festet i helgene, ingen bekymringer... trengte aldri å lure på hva man skulle bruke tiden til da.

Vi er rundt 40 nå og det livet virker litt unaturlig å ta opp den livsstilen igjen. Har ikke den samme energien til å klare full jobb med hangover midt uka og sånt lenger og så virker det litt stusslig å være den eneste som er på min alder på den lokale puben. Vi bor på et lite sted. Ungen skal slippe å møte mamma på pub når den tiden kommer.

Eier ikke kunstnerisk sans, så mer kreative hobbyer blir jeg fort lei.

Jeg søkte på kommunens oversikt over alle lag og foreninger her, det var vel egentlig bare DNT som virket aktuelt - jeg er glad i skog og mark.

Egentlig kunne jeg tenkt meg å utvide bekjentskapskretsen, men det er tungrodd på bygda. Det samme med utdanning - da må det bli fjernundervisning, og det er begrenset utvalg og veldig veldig dyrt på de seriøse skolene. Begrenset med spennende bedrifter å jobbe i her også, man blir overkvalifisert for det meste hvis man utdanner seg mer.

Kanskje jeg burde vurdere flytting?

Jeg skulle gjerne reist mer, ja. Det var bare de pengene da

Vinklubb ja - eller kanskje en bokklubb?

Anonymous poster hash: ef890...e32

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å begynne å lese mer! Det er et hav av bøker å drømme seg bort i der ute

Anonymous poster hash: 1081d...ccf

[AnonymBruker]

Mine foreldre flyttet fra utkantOslo og inn til grunerløkka da vi barna flyttet ut. De elsker den nye tilværelsen sin med masse liv rett utenfor døra. De går mye på cafe, kino og konserter. Jeg syns de blomstrer begge to, og de er liksom kjærester igjen:)

Dette kommer nok jeg og mannen til å gjøre også, når den tid kommer!

Lese bøker er også noe jeg savner nå som livet er hektisk.

Du kan jo spørre sønnen din om han har lyst til at dere flytter til en større by når han skal på vgs? Er jo mange flere linjer å velge mellom også der.. Evt vente til han er ferdig på vgs, og flytte til den byen han velger å studere i:)

Anonymous poster hash: 2c0a1...6ee

[AnonymBruker]

Bygda uten barn, ja...

Eller uten barn som trenger noe særlig oppfølging, i alle fall. Hmmm...

Nå vet jeg ikke hva du jobber med, men liker du jobben din? Gir den deg utfordringer? Ei jeg kjenner tok lærerutdanning da barna ble større, hun var vel ferdig da hun var 45. Hun er veldig glad for det valget, i alle fall! Som lærer er det alltid ting du kan forberede, ekstra initiativ du kan ta til undervisningen. Du blir kjent med nye folk (studenter, kolleger) på en naturlig måte, og du får lange ferier hvor du kan reise mye. Nå vet jeg ikke om akkurat lærer er noe for deg, men selv på små steder er det jo jobber som krever utdanning. Sosionom, sykepleier/helsesøster, eller ingeniør i kommunen for den saks skyld.

Kjøpe dere et nedslitt småbruk i nærheten? Forme et nytt idyllisk hjem, få dere kaniner og høner, dyrke egne urter og grønnsaker?

Starte en nettbutikk av noe slag, ved siden av jobben?

Eller som noen andre foreslo, bli fosterhjem/beredskapshjem.

40 år er ingen ting, du har jo sikkert 40 år igjen! Du kan ikke sitte og kjede deg så lenge.

Anonymous poster hash: 6864d...cc9

[AnonymBruker]

Takk - det er det jeg føler, jeg har mer å by på enn noen gang - masse erfaring, men frisk og opplagt og uten småbarn. Deilig å være 40!

Lærer er nok ikke tingen, men jeg lurer på å undersøke mer om foster/beredskapshjem.

Vi drømmer om hytte. Det er vårt livsprosjekt. Forhåpentligvis mulig om et par år. I nærheten, så vi kan bruke den mye.

Har fått litt ny giv her, tusen takk!

Anonymous poster hash: ef890...e32

[AnonymBruker]

Livet mitt har aldri hatt barna som eneste fokus, så jeg synes bare det er deilig at de nå stadig blir mer og mer selvstendige og flytter ut en etter en. Jeg har så mange andre planer og ting å holde på med at det kommer veldig godt med at flere timer blir frigitt når vi blir alene hjemme etterhvert.

Anonymous poster hash: b0827...1a8

[AnonymBruker]

Barnet har aldri vært eneste fokus her heller, men det har vært andre utfordringer på banen. Nå opplever vi at tilværelsen flasker seg rent generelt, samtidig med at barnet blir eldre Det er uvant ikke å ha døgnet fylt med utfordringer når man er vant til å ha stor belastning. Jeg vil tro det gjelder i flere situasjoner enn vår

TS

Anonymous poster hash: ef890...e32