Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg sitter her en sen natt og lurer på så mangt. Jeg har aldri tidligere vært av den filosofiske typen, hvertfall ikke når det gjelder denne typen spørsmål. Men den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på disse tingene. Jeg har nå innsett at jeg i en alder av 26 av fallt helt ut, jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg kjeder meg til døde.. og jeg har et liv med mer frihet enn de fleste. Jeg bor i utlandet, jobber lite, tjener ok, har gode venner, ser ok ut.. men likevel.. jeg kjeder vettet av meg! Kanskje et luksusproblem, men jeg nekter å godta at dette er alt!

Skal vi virkelig bare gjøre disse vanlige tingene? Lære, erfare, finne en livledsager, venner,jobb, feste, dra på tur.. bare for å eldes og en dag dø?

Jeg har nok alltid vært en person som har ment at det er viktig å leve dagen i dag. Men nå i det siste er det som om en uke frem, er uutholdelig lenge.. Helgen er det eneste morsomme da jeg kan ha mye mennesker rundt meg, gå på en morsom fest, prøve et spennende narkotikum som bringer meg til nye høyder/dimensjoner.. Helgen er hvertfall annerledes enn de resterende fem dagene, da folk stort sett har fri og mulighet til å gjøre andre ting enn jobb.

Mulig det er meg som er for kravstor, sær.. eller ganske enkelt en ulykkelig sjel. Jeg vet ikke..

Er det andre som tenker som meg..? Eller som har tenkt som meg?

Ønsker å skape en debatt rundt dette, håper det ikke bar er meg som kjeder meg .. :murvegg:

Hilsen Bene :roll:

Videoannonse
Annonse
Gjest Catwoman
Skrevet

Tenker sånn av og til jeg og. Jeg har et helt ok liv, med gode venner og alt det der....men tenker noen ganger... er det ikke mer?

Jeg tror det "mer" er noe man må finne ut selv. Finne ut hva som gir deg det lille ekstra i en ellers går hverdag.

En av mine store frykter er å ende opp med et A4 liv. Sånn jobbe 8-4 hver dag, komme hjem til mann og hus, spise middag og ellelrs gjøre det som skal i huset, se tv, sove også på'n igjen.

Skrevet

Livet er det man gjør det til. Man må ikke gifte seg og få barn, man må ikke ha en 8-4 jobb. Livet er ikke morsommere enn den moroa man lager selv. :wink:

Gjest Lompa
Skrevet

Tror ikke det er meningen at man skal forstå livet, bare nyte det og glede seg over det så lenge man har det. Ta seg av de man elsker, og kose seg som best man kan.Og ta vare på hver stund,og gjemme den i sjel og sinn som en dyrebar skatt.

Skrevet

Som den indiske forfatteren og filosofen Rabindranath Tagore skrev:

Jeg drømte at livet var glede

Jeg våknet og fant det var plikt.

Jeg gjorde min plikt,

og fant at livet var glede.

Skrevet

Tror kanskje det som er viktig for deg er å finne ut hva du vil....

En trenger ikke nødvendigvis være fornøyd selv om mann er rik på gods og gull.

Kanskje du har behov for å komme i kontakt med ditt indre (uten at det skal menes for klisjeaktig)

Kanskje du for en periode skulle prøvd noe helt annet eller om du har muligheten for det, ta deg en lengre reise og oppleve språk og kulturforskjeller.

En kan gjerne få et litt annet syn på livet da.

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

Meningen med livet når man har fått i seg litt alkohol:

Gjøre mest mulig faen på kortest mulig tid!

hmmm... kanskje jeg burde bytte ut signaturen min...

Gjest Gjesta
Skrevet

Jeg tror kanskje at grunnen til at folk kjeder seg i livene sine og ikke ser mening med ting og tang, er at vi i dag har det meste av det vi trenger. Vi har det godt, vi slipper å streve for å ha det godt, vi lever i et materialistisk samfunn med vekt på ytre verdier, vi er egenrådige og selvstendige...

Jeg tror at vi har det FOR godt i dag jeg...og muligens er vi litt overflatiske og egosentriske. Mange opplever ikke gleden ved å kunne gi noe av seg selv og gjøre gode ting for andre. For meg er det noe av livsskvaliteten.

Jeg forstår heller ikke meninga med livet. Og jeg tror ikke det er noen mening. MEN, jeg akter å gjøre det beste ut av det - og noe av det beste ved livet er å kunne glede andre. Det gir glede til mitt eget liv!

K

Gjest Anonymous
Skrevet

Helgen er det eneste morsomme da jeg kan ha mye mennesker rundt meg, gå på en morsom fest, prøve et spennende narkotikum som bringer meg til nye høyder/dimensjoner..

Narkotikum???

Vet ikke hva du legger i det men det er jo en kjent sak at bruk av tabeletter kan føre til depresjoner og det som værre er.

Skrevet

Kan du ikke heller hoppe i fallskjerm enn å ta narkotika? Du kan jo bli kokos til daglig om du tar for mye narkotika. Trenger du narkotika for å komme deg OPP, så er det klart at hverdagen blir kjedelig i forhold. Men tenk deg om, vil du virkelig leve på sånne kunstige høyder?

  • 2 uker senere...
Skrevet

" Mennesket diskuterer,

naturen handler. "

" Dersom du stirrer lenge nok inn i avgrunnen,

stirrer avgrunnen tilbake inn ideg. "

Gjest Valhalla
Skrevet

Sikre dine avkom. Være en god og trygg far/mor.

Se verden og leve. Legge seg ned på en eng,se på himmelen og tenke. Gjøre ting spontant for seg selv bare fordi man føler for det. Ikke klage når noe går galt,men gjøre noe aktivt for å gjøre det bra. Gjøre seg uavhengig av andre,men samtidig ha noen man er lojal mot (familie)

Det er en 21 årings tanker om det,kanskje det skifter når jeg blir eldre.

Gjest Anonymous
Skrevet

Livet blir hva du gjør det til selv.

Velger du å leve et A4 liv uten å trives med det, men ikke gjør noe med det så vil det fortsette slik, helt til du selv gjør noe med saken.

Du må finne ut hvilket liv du selv ønsker og leve, og er du ikke fornøyd der du er i dag, er det kanskje på tide med forandringer ?

Skrevet

Noe av det som gir meg mening er å lese. Men så er det egentlig ikke det. Men å ha et visst åpent sinn, en sinnstilstand, og lytte til hva andre har å si om virkeligheten. Og i dette innebefatter altså ord og lesing. Da mener jeg ikke å lese det nyeste spennende på markedet, men ting som jeg stoler på vil utvide mine synshorisonter. Mye av det kan være skikkelig kjedelig for noen av sansene mine, men da tenker jeg at det utvikler mine andre sanser, og det er jo sånn at når du begynner å mestre noe så er det mere morro. Når man da mestrer noe intellektuelt(hva nå det måtte bety) så har det flere fordeler. Du kan sikre fremtiden, og lære å like det på en gang. Så derfor er det jeg strever for den gode gamle kjærligheten for lærdom, eller som sagt over; å like å utvide mine horisonter i virkeligheten.

Mange sier at følelser er noe av det mest naturlige, men det er nå også andre deler av hjernen, som det å lære nye ting. Og hjernen har uendelige utforsknings muligheter.

Og få trodde vel at vi skulle se meningen bak alle meninger, men det betyr ikke at man ikke kan se ting i større og bedre perspektiv.

En perspektiv kule jeg lærte en gang syntes jeg var morro og god. Den gikk ut på at man så nye ting hele tiden, og da ble diameteren på kulen større og større. Da ble det også mere og mere og skravere(lære) av alt det du ha sett.

Så derfor skjønner man når man blir eldre hvor vanskelig det egentlig er å kunne klare og skjønne verden, og at alt egentlig ikke er så simpelt. Barnet har jo ikke sett så mye enda, så kulen har ikke vokst seg så mye. Også er det andre av oss som ikke skraverer så mye i kulen, og da ender vel alt i rot. Og da blir det vel litt vanskelig og finne den meningen?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...