Nattskrekk hos baby?

[AnonymBruker]

Vår sønn er åtte og en halv mnd, og vi har opplevd noen "skremmende" episoder med søvnen hans. Første gangen var da han var omtrent 5 mnd tenker jeg, og det var selvsagt mest skremmende. Han gråt hysterisk til han brakk seg i nesten tre kvarter tror jeg det må ha vært. Plutselig var det som om han kom til seg selv og var i greit humør, smilte og sovnet vanlig igjen. Andre gangen varte det litt kortere.

I dag har det vart i nesten tre kvarter når jeg skriver dette (kona holder ham). Jeg finner nesten ikke noe info om noe som kan likne? Nattskrekk? Javel..men det står at det rammer barn mellom 2 og 5 år. Han er 8 mnd..

Han har akuratt fått sin første tann (merket den i dag), men de forige gangene var det ingen "katalysator" så vidt jeg kan huske.

Vurderer snart å ringe en prest..?

Det er nokså forferdelig å høre på..er det noe vi burde bekymre oss for? Han er meget frisk og rask ellers. Fin vekt, høyde, ligger godt foran i utviklingen. Han er ikke verdens "gladeste" gutt, litt alvorlig og "gnålete" i blandt, men han virker trygg, rolig og tilfreds. Han er 1 mnd for tidlig født, og vi har vel hatt litt problemer med sovingen hans, selv om vi har funnet ganske gode rutiner nå (sover 3-4 timer om dagen og 10 effektive (12 nominelle) timer om natten) Han sover sammen med oss i senga, og noen ganger må vi inn 3-4 ganger i løpet av de første timene før han sovner skikkelig, andre ganger sover han dypt og godt av seg selv.

Noen med lignende erfaringer, eller som har noen kunnskaper om det? Jeg finner svært lite seriøs informasjon om dette..

Anonymous poster hash: 4b273...de2

[Rotemor]

Uff. Ja, jeg har opplevd dette.

Sønnen min hadde de fra ca 6 mnd frem til ca 5 år, men sjeldnere og sjeldnere med alderen.

Det finnes noen eldre tråder om det her.

Rådet er å være tilstede, ikke ta på barnet.

Sitte ved siden av sengen å puste jevnt og tungt (meditativt).

Føler med dere....det er skikkelig leit, frustrerende og slitsomt

[AnonymBruker]

Det er ikke nattskrekk, men jeg skjønner hva du mener. Vi hadde to slike episoder.. Og det kan være luft i magen eller andre ting som er vondt.. Vanskelig å si når de er så små..

Anonymous poster hash: d79a9...9ab

[FrkHumle]

Det er ikke nattskrekk, men jeg skjønner hva du mener. Vi hadde to slike episoder.. Og det kan være luft i magen eller andre ting som er vondt.. Vanskelig å si når de er så små..

Anonymous poster hash: d79a9...9ab

Det høres jo helt likt ut som nattskrekk, hva får deg til å tro det ikke er det?

Vi har slitt med det i alle år, ungen er nå ni år og kan få tilfeller enda hvis hun er sliten. De mest hysteriske anfallene avtok da hun ble 6-7 år. Typisk skjer det en time-halvannen etter innsovning. Det er grusomt å se på, og det er ingenting man kan gjøre med det, de er jo i en slags paralysert tilstand av frykt. Husker tilfeller hvor hun var hysterisk over blomster på putetrekket, livredd en skygge i et hjørne, trodde det var edderkopper i taket, og ikke minst den gangen jeg var "monsteret".

Etterpå husker de ingenting, og man ser tydelig overgangen til våken tilstand, da roer jo øynene seg. De første årene hjalp det å gi varm melk på flaske for oss, det var nok en trygghet hun klarte å gjenkjenne gjennom nattskrekken. Kan være et tips? Eller ammes babyen?

[Rotemor]

Det høres jo helt likt ut som nattskrekk, hva får deg til å tro det ikke er det?

Vi har slitt med det i alle år, ungen er nå ni år og kan få tilfeller enda hvis hun er sliten. De mest hysteriske anfallene avtok da hun ble 6-7 år. Typisk skjer det en time-halvannen etter innsovning. Det er grusomt å se på, og det er ingenting man kan gjøre med det, de er jo i en slags paralysert tilstand av frykt. Husker tilfeller hvor hun var hysterisk over blomster på putetrekket, livredd en skygge i et hjørne, trodde det var edderkopper i taket, og ikke minst den gangen jeg var "monsteret".

Dette kjenner jeg godt igjen. Men flaske eller annen form for trøst fungerte ikke fir oss.

Jeg synes det var grusomt, og jeg hadde ikke hørt om det tidligere.