Foreldrene mine er jævlige...

[AnonymBruker]

Jeg er en 15 år gammel jente som har foreldre som jeg syns rett og slett er jævlige.

Ikke mot meg, men mot hverandre.

Mamma snakker ofte meg selv på kjøkkenet(Og det er klaging på rot som bare hun ser) og da hisser pappa seg opp og snakker også meg selv om hvor stor heks hun er osv som jeg skal skrive senere.

Hun snakker ofte om hvor feit pappa er. Og da blir pappa bare enda sintere og helvete er i gang.

Det kan være sånn:

mamma:"Du bare sige utøve! Er så feit at du knapt kan reise deg. Ikke rart du snorker som en gris!"

Pappa:"Ta å hold kjeften din jævla heks!"

Før han babler om at mamma trenger juling fra morgen til kveld og bli drept etterpå.

at hun kan bli vridd nakken om og ande drapsmåter.

Di kan krangle om alt! Alt fra hvor di vil på ferie henn til pappas pornobruk. Den er rett og slett jævlig ekkel. Mamma sa at hun har tatt pappa på fersken 1000 ganger i å se ein jævla ekkel porno. Da mener jeg ikke vanlig suging og sånne ting. Det er jenter som blir smørt drit over!

Pappa er ikke sosial. Hater å besøke folk. Og han er stor.

Jeg syns mye av det mamma sier er veldig unødvendig, men jeg er faktisk redd for at pappa skal drepe henne eller noe sånt en dag. Jeg vil at du bare skal skille seg og jeg flytte på hybel idag liksom.

Få ut litt frustrasjon.

Anonymous poster hash: 7ea8a...dfc

[AnonymBruker]

Huff... Dette hørtes ikke bra ut.

Det er jo tydelig at din mor og far ikke har det veldig bra sammen.

Hvordan er de tiø deg, hver for seg? Bryr de seg, hjelper med lekser, spør hvordan du har det?

Anonymous poster hash: 54d05...fda

[AnonymBruker]

Jeg er en 15 år gammel jente som har foreldre som jeg syns rett og slett er jævlige.

Ikke mot meg, men mot hverandre.

Mamma snakker ofte meg selv på kjøkkenet(Og det er klaging på rot som bare hun ser) og da hisser pappa seg opp og snakker også meg selv om hvor stor heks hun er osv som jeg skal skrive senere.

Hun snakker ofte om hvor feit pappa er. Og da blir pappa bare enda sintere og helvete er i gang.

Det kan være sånn:

mamma:"Du bare sige utøve! Er så feit at du knapt kan reise deg. Ikke rart du snorker som en gris!"

Pappa:"Ta å hold kjeften din jævla heks!"

Før han babler om at mamma trenger juling fra morgen til kveld og bli drept etterpå.

at hun kan bli vridd nakken om og ande drapsmåter.

Di kan krangle om alt! Alt fra hvor di vil på ferie henn til pappas pornobruk. Den er rett og slett jævlig ekkel. Mamma sa at hun har tatt pappa på fersken 1000 ganger i å se ein jævla ekkel porno. Da mener jeg ikke vanlig suging og sånne ting. Det er jenter som blir smørt drit over!

Pappa er ikke sosial. Hater å besøke folk. Og han er stor.

Jeg syns mye av det mamma sier er veldig unødvendig, men jeg er faktisk redd for at pappa skal drepe henne eller noe sånt en dag. Jeg vil at du bare skal skille seg og jeg flytte på hybel idag liksom.

Få ut litt frustrasjon.

Anonymous poster hash: 7ea8a...dfc

Hvis du virkelig tror det bor i faren din å bli drapsmann, må du komme deg ut derifra snarest. Tar han din mor, er det like nærliggende at han tar deg i samme slengen..

Jeg hadde en litt annerledes situasjon gående da jeg var 15 år. Mine foreldre bodde ikke sammen, men min far var omtrent slik som du beskriver din far. Moren min var konfliktsky og unnvikende og forsto ikke hvilken fare vi var i.

Min far ble inspirert av en rekke "familietragedier" som skjedde ulike steder i Norge, og begynte å true med at han skulle utrydde hele familien. Jeg fikk hjelp til å komme meg unna, via lege, psykolog, og skolevesenet.

Jeg skiftet navn, hadde hemmelig nummer og adresse, og det tok mange år før min far fant meg. I mellomtiden fikk resten av familien (yngre søsken) hjelp fra barnevern og politi slik at de kunne være noenlunde trygg i eget hjem. Det skal sies at de var langt mindre trygge enn jeg var, men poenget mitt er at du må komme deg ut. Du klarer ikke å vurdere den reelle faren når den er så tett på deg.

Kanskje flytter du ut og innser at det bare er de to som har en fryktelig destruktivt forhold. Eller du flytter ut og ser at den reelle faren er stor, og du klarer kanskje å hjelpe din mor, fordi du står stødigere selv.

Uansett. Du er 15 år, du har allerede blitt voksen før tiden, - på tide å forlate redet, når redet er slik du beskriver det.

Anonymous poster hash: 3fc1a...f05

[masekopp]

Jeg ville snakket med foreldrene mine om det. Hvis de er greie mot deg?
Den du føler deg mest komfortabel med.

Mulig du kan be om profesjonell hjelp, sånn at du kan få det bedre. Kan ikke være noe kjekt å ha det sånn

[Gjest constance90]

Snakk med en annen voksen i familien, få han/henne med deg og forklar foreldrene dine hvordan de oppfører seg. Si at neste gang du hører en trusel eller krangelen blir veldig høylytt så ringer du politiet.

Og moren din skal ikke bruke deg som terapaut. Vanvittig unødvendig å fortelle deg om din fars seksuelle preferanser.

Gjerne flytt ut. Har du noen andre i familien du kan bo hos i mellomtiden?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 05b0a...d02

[AnonymBruker]

Syntes du bør snakke m mor din om denne situasjonen jeg , mulig de har en slik språk bruk mellom seg , men den er ikke akseptabel med deg til stede ,

Har du noen du kan flytte til ?

Anonymous poster hash: 05b0a...d02

[AnonymBruker]

ts her.

uff, jeg svarte sent!

Jeg har vel ingen god kontakt med foreldrene mine. Begge er rett og slett mobbere som jeg vil holde meg unna.

Et eksempel er når jeg lagde meg to rundstykker. Det var ikke akkurat 20 tonn med nugatti på dem, men det var agurk og soft smørr.

Så kommer mamma inn og utbryter:"SÅ MYE MAT?" Så bare ser hun på meg med et blikk som sire mer enn 1000 ord.

Og pappa klaga på at ingen av buksene hans passet lengre. Også spurde han hvorfor til meg.

Da sa jeg sant som det var:"Du har vel lagt på deg da..."

"Ja, men du skal ikke snakke høyt om det, for DU har lagt på deg!"

Ja, sånn er dem. Veldig like, men samtidig så ulike og det gjør at di krangler og kaller hverandre kuk, heks, feit, gris osv.

Anonymous poster hash: 7ea8a...dfc

[AnonymBruker]

Prat med noen, du må komme deg vekk før de ødelegger deg. Prat med noen du kan være 100% ærlig med, jeg vil anbefale noen utenfor familien.

Føl deg ikke forpliktet til å hjelpe din mor, det får noen profesjonelle ta seg av. Tar du på deg rollen som diplomat, hjelper, terapeut o.l. kommer de til å suge livet ditt tomt for energi.

Anonymous poster hash: 2dfd1...b95

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke med en voksen. Læreren din vet nok hva som kan hjelpe. Du bør iallefall ikke holde dette for deg selv.

Anonymous poster hash: f15cc...658

[AnonymBruker]

Ts.

Jeg har det bra. Det er bare sårende i noen minutter, så går det over.

Jeg er ikke svak, jeg klarer meg.

Jeg er mer beskymret over foreldrene mine som overhode ikke går i hop.

Anonymous poster hash: 7ea8a...dfc

[Kittykat]

Det høres ut som om at foreldrene dine har endt opp i et vondt spor når det gjelder samlivet sitt. Hvis de ikke elsker hverandre lenger, så er vel det beste å flytte fra hverandre. Men det finnes jo hjelp også, som ekteskapsrådgivning. Men det er veldig vanskelig å få noen til å gjøre noe, hvis de ikke innser problemet selv.

Det høres iallefall ut som om at du ikke har det noe bra hjemme sånn som de holder på nå. Er det noen i familien du kan snakke med eller få hjelp av? Eventuelt bo hos i en periode? Det kan hende at du mener at dette ikke påvirker deg så mye nå, men det kan også hende at dette blusser opp senere i livet.

F eks, så kunne mine foreldre krangle voldsomt når de først begynte med hverandre. I mine øyne så kranglet de ikke mer enn ektepar flest, men kranglingen varte lenge og stygge kommentarer ble slengt hit og dit. Nå som voksen så er jeg konfliktsky og takler ikke så godt krangling, familiefeide, kjefting osv.

[AnonymBruker]

Kjære TS, ta kontakt med barnevernet og få hjelp til å flytte for deg selv. Ingen barn eller ungdom fortjener å ha det slik. Det er ingenting du kan gjøre med situasjonen for det må din mor og far gjøre selv, men du kan komme deg unna og slippe den belastningen du får pga foreldrene dine.

Anonymous poster hash: a80a8...837

[AnonymBruker]

Vær så snill å ta kontakt med barnevernet, eller helsesøster om det er lettere. Du skal ikke ha det slik som dette! Det er hjelp å få.

Anonymous poster hash: 2263a...149

[AnonymBruker]

Uff, så leit at foreldrene dine er på den måten, både mot hverandre og deg.

Jeg hadde en lignende oppvekst, med foreldre som var som hund og katt, kranglet hver eneste dag, skrek og hylte til hverandre, og det hendte at faren min slo mamma. De hatet hverandre virkelig, og jeg kan ikke fatte hvorfor de fortsatte å være gift med hverandre. Antagelig bare av praktiske og økonomiske hensyn. Men det var i hvert fall veldig ødeleggende for oss barna, og jeg husker at det eneste jeg ventet på var at barndommen min skulle ta slutt, sånn at jeg kunne flytte hjemmefra og leve et liv under normale forhold.

Det ble ikke bra hjemme hos oss før faren min døde da jeg var midt i tenårene. Jeg hadde heldigvis en bestemor, snille tanter og onkler, og eldre søsken som var der og balanserte tilværelsen på et vis, ved å ha hyggelig samvær, ta meg med på turer, ha meg på overnatting osv. Har du minst en slik person i din familie eller nærmeste krets, så kan det være veldig fint for deg. Om du ikke ønsker kontakt med barnevern (jeg ønsket ikke det) som evt kan gå inn og hjelpe med familieforholdene, eller flyttet deg, så kan en person å ty til utenfor hjemmet være en god hjelp. En du kan tilbringe tid hos, overnatte hos, hjelp til bare å få et pusterom i hverdagen, fram til du er klar til å stå på egne ben og flytte hjemmefra.

Hvis du går med en virkelig reell frykt for at faren din skal ta livet av moren din, så synes jeg du skal si ifra til noen om det. Som barn husker jeg at jeg gikk med en skikkelig dårlig følelse i magen når jeg var borte på overnatting hos tante og onkel, fordi jeg var redd for hva som foregikk hjemme når jeg ikke var der. Ikke bra i det hele tatt. Man får jo aldri ro hvis man må gå og bekymre seg over sånt.

Har du fortalt dem hvordan du har det? Skjønner det er vanskelig, jeg greide det ikke selv, og har faktisk fortsatt ikke snakket med moren min om alt vi ble utsatt for som barn, men hvis du greier, så kan det godt hende at de er i stand til å se situasjonen med nye øyne, og gjøre noen grep for å bedre tilværelsen, i hvert fall for deg?

Anonymous poster hash: 6c0c0...7d2