Gift kontra samboer

[vilja]

Sambo har lyst til å gifte seg med meg.

-Jeg holder igjen.

Jeg føler at han bestemmer over meg om vi gifter oss. (absurd tanke)

Det blir jo det samme forholdet med krangel og glede.

Det er jo de som er samboere i 10 år og så gifter seg. Året etter er de skilt.

Noen som har vært skilt herinne på den måten jeg prøver å forklare?

[Gjest Anonymous]

er du redd for å gifte deg for at du skal bli skilt igjen?

det er ikke praktisk og teoretisk forskjell på å være sambo og gift, men det er en følelsesmessig forskjell. forskjellen, tror jeg, ligger i at du har tatt et valg om å være sammen med partneren resten av livet. er du sambo, ser du forholdet an- er dette noe å satse på? du tenker over forholdet, men vil du gifte deg har du reflektert over dette og tatt et valg

slik ser jeg på det, men det er individuellt. for noen er vielse noe rart og unødvendig...

en veninne av meg fridde til sin samboer som svarte nei. han ville være sammen med henne resten av livet , men ville ikke gifte seg... nå har de den avtalen seg imellom.

[Elze]

Den gangen jeg flyttet sammen med min eks-samboer var jeg overbevist om at det skulle vare livet ut. Det handlet ikke om å se forholdet an. Riktignok var jeg litt yngre og kanskje litt mer naiv enn jeg er nå, og det viste seg jo å bare vare i 7 år. Den samme risikoen ville jeg tatt ved å gifte meg. Man har aldri noen garantier for at forholdet varer resten av livet. Jeg ser fortsatt ikke den store forskjellen på å være gift og samboer. Min nåværende kjæreste begynte å ymte frempå om at vi skulle flytte sammen allerede etter et par uker. Galskap synes jeg.

[Gjest Man foretar et valg]

Det å gifte seg er for voksne mennesker. Man foretar et valg og det er hva det hele handler om: å bestemme seg for noe og stå ved det.

Det å være samboer fremstår som mindre heldig for en jente i mange land utenfor Norge. Pga. samboerskap er mindre "seriøst" og det er lett for mannen å finne seg en yngre ny dame som han bare kan stikke av med. Jenter som bare er samboere kan dessuten fremstå som mer billige.

I et ekteskap blir det ikke så lett å bare stikke når det passer. Da må man jobbe mer med sakene.

[Gjest Emera]

Det er jo de som er samboere i 10 år og så gifter seg. Året etter er de skilt.

Noen som har vært samboere lenge gifter seg for å prøve å redde et forhold som holder på å ryke.

Men det går ofte ikke så bra.

Så jeg tror ikke du skal være redd for å gifte deg av den grunn.

[Dreyer]

Noen som har vært samboere lenge gifter seg for å prøve å redde et forhold som holder på å ryke.

Men det går ofte ikke så bra.

Så jeg tror ikke du skal være redd for å gifte deg av den grunn.

Enig med sistnevnte. De forholdene vil ryke uansett. Men mange tror at om man gifter seg, får barn eller kjøper nytt hus f.eks. så vil forholdet ordne seg. Og det går bedre en stund fordi man har noe felles å være opptatt av (bryllupet, barnet, nyhuset), men så skjønner man at egentlig var det forholdet det var noe feil med....

I "teorien" er det lettere å "stikke av" fra et samboerskap enn fra et ekteskap. Jeg skriver det i anførsel, fordi det er mange giftes teori, spesielt de litt eldre. Følelsesmessig er det vel ingen forskjell, men litt mere formaliteter når man er gift.

Å være gift betyr slett ikke at man bestemmer mere over hverandre. Men man har faktisk plikter ifølge norsk lov, plikt til å forsørge hverandre f.eks. Det har man ikke (juridisk) når man er samboere.

[Dreyer]

Sambo har lyst til å gifte seg med meg.

-Jeg holder igjen.

Har dere lest tråden "han sa nei"? Der har dama fridd, men mannen sa nei.

Majoriteten av svarene hun får er å avslutte forholdet når han ikke vil gifte seg med henne.

Vilja her skriver at hun ikke vil gifte seg (ja, jeg ser at hun skriver "holder igjen" men det går vel ut på ett). Ingen svarer henne at hun er en dust og at mannen bør forlate henne øyeblikkelig og ikke kaste bort mer tid på henne, slike svar som "han sa nei" har fått.

Har dere fundert på det, jenter?

[Gjest Anonymous]

Forskjellen i de to trådene er at i den andre sier mannen at han nok ønsker å gifte seg en gang - men ikke med sin nåværende kjæreste. I denne tråden sier Vilja at hun gjerne vil leve med mannen, men er usikker på om hun vil gifte seg enda. Synes nå det er en ganske klar forskjell.

[LilleBille]

.. du skrev det for meg..

Det er jo absolutt forskjell på de to trådene..

[Nabodama]

Sambo har lyst til å gifte seg med meg.

-Jeg holder igjen.

Jeg føler at han bestemmer over meg om vi gifter oss. (absurd tanke)

Det blir jo det samme forholdet med krangel og glede.

Det er jo de som er samboere i 10 år og så gifter seg. Året etter er de skilt.

Noen som har vært skilt herinne på den måten jeg prøver å forklare?

Forholdet deres burde vel ikke endre seg om dere giftet dere.

Mannen min var redd for at jeg skulle ta han for gitt hvis vi giftet oss, og også at jeg skulle begynne å bestemme over han, som også du sier. Ingenting av det han var redd for skjedde. Vi er akkurat de samme som før.

Bortsett fra at jeg faktisk er villig til å satse mer sammen med en jeg er gift med enn en jeg er samboer med. Særlig i økonomiske anliggender. Men jeg er en av dem som synes et forhold er mer varig, i den forstand at man har tatt et valg om å ha felles framtid. Og da (ideelt sett ihvertfall) er mer innstilt på å jobbe seg gjennom tøffe tider enn om man er samboere. For som gifte vet man også at det ikke er bare å flytte ut om det butter i mot.

Mannen min så det ikke sånn. Han var villig til å satse like mye uansett sivilstand. Sånn tenker kanskje du også. Likevel var det han som fridde til slutt, fordi han hadde kommet fram til at det å gifte seg tross alt føltes riktig......Vi snakket mye om dette, det var gjerne han som tok opp temaet, og jeg har inntrykk av at det var tanken om å bli tatt for gitt som holdt ham tilbake. Og også prinsippet om at han uansett var min 100%, og hadde tenkt å bli gammel sammen med meg, så det trengte ikke han papir på.

Det ble vel ikke så "farlig" etterhvert å gifte seg, og så endret han holdning til det. Han hadde nok ikke giftet seg fordi JEG ville det, så godt kjenner jeg ham.

Vi vet jo alle at skilsmisseprosenten er høy. Men bruddprosenten er faktisk mye høyere for samboere enn for gifte, så sånn sett skulle forholdet ha en større sjanse for å vare livet ut hvis dere giftet dere.

[Gjest ¤Humlen¤]

Det handler om å ta ett valg ja, som mange her har skrevet før. Er du usikker på at du vil leve med han gift er du kanskje ikke helt sikker nå heller? Som samboer?

Jeg tror ikke det eventuellt vil skjære seg med dere selv om dere gifter dere. Om du vet at dette er mannen så vet du at dere klarer dere gjennom bryllupsdagen også. Det er jo en dag for å feire deres kjærlighet til hverandre og såpass burde forholdet tåle.

Jeg forstår ikke hvorfor noen ikke vil gifte seg med mannen eller kvinnen i sitt liv? Men det er meg...