samboer står ikke opp med sønnen vår fordi han er for trøtt!

[AnonymBruker]

Samboer er skikkelig b menneske. Helt i koma om morgenen og super trøtt. Nesten helt umulig å få dratt opp av senga. Alt før 12 er grytidlig for han.

Vi har begge fri i helgene og har bestemt oss for at en av oss står opp med han på lørdag og den andre på søndag. I dag var det han sin dag og guttungen kom inn på rommet rundt halv 9. Han er litt over 3 år. Pappa du må stå opp nå. Da hører jeg bare et lite grynt fra han og han sier. "Pappa kommer snart. Bare sett deg i stua så kommer jeg"

1 min gikk og da hører "snooork" jeg dyttet bort i han og sier han må stå opp. Ja da gi meg 2 sek. Igjen "snooork" Da kom guttungen inn å sier han er sulten og vil ha havregrøt. Da sier han "jeg tror mamma lager bedre grøt enn meg" !!! Kan du ikke bare stå opp?! Åååh maken til mas da. Jeg kommer.

Han lager grøt og så legger han seg på sofaen for å sove videre!! Han kom inn å sa "pappa sover på sofaen og får ikke vekket han" jeg gikk ut og sa nå må du se å våkne her. "Han klarer seg fint. Han er jo så selvstendig" Det er ikke det det går i, men det er ikke gøy for han at du bare sover på sofaen. Da begynner han å mase på at jeg må stå opp. Dette er min dag til å sove lenge på!

Dette er ikke noe bra i det hele tatt. Så sier han "hvorfor kan ikke du bare stå opp med han i helgene? Du er jo skikkelig morgenfugl uansett" Nei vet du hva. Han er din sønn å og du får bare finne deg i å stå opp med han. Sånn er det å ha barn. Rett skal være rett.

Nok en gang så ender det opp med at jeg må stå opp. Han synes det er kjedelig når pappa bare sover på sofaen og da maser han på meg. Denne gangen kom han seg i alle fall ut av sengen.

Hvordan kan jeg få han til å ta seg sammen?

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

[AnonymBruker]

For en dott! Jeg hadde dratt bort og sovet hos en venninne eller tatt en spa- dag med overnatting med jevne mellomrom slik at pappaen får ansvaret alene uten deg som "krykke". Nå får det jo ingen konsekvens at han ikke står opp, ut over at du blir sur.

Anonymous poster hash: 00f53...acd

[umwar]

Hans morgen, hans ansvar! Stakkar sønn som oppfatter pappaen sin som så utrolig uniteressert. Ødelegger en tid de to kan ha sammen om morgenen fordi han er trett... Synd for han. Han får legge seg tidligere på fredagene hvis det er et så stort problem.

[AnonymBruker]

Han kan legge seg kl 9 på kvelden og fortsatt være super trøtt neste morgen.

Jeg synes det er vanskelig å snakke om det med han for han blir så sur. Vrir og vender på alt jeg sier.

"Så du sier jeg er en dårlig far og helt ubrukelig!?"

I dag skulle han være litt sammen med mamma i byen og når han dro hadde vi en heftig diskusjon som endte med at han dro. Smelte igjen døren og tok avgårde. Han tåler ikke kritikk What som ever!

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

[AnonymBruker]

Og dette viste du ikke før du fikk barn med han? Han høres ut som en umoden dust. Synd att ungen opplever hvor lite interessert pappa er

Anonymous poster hash: 617f4...3d9

[AnonymBruker]

Og dette viste du ikke før du fikk barn med han? Han høres ut som en umoden dust. Synd att ungen opplever hvor lite interessert pappa er

Anonymous poster hash: 617f4...3d9

Jo men hadde aldri drømt om at det ville bli så ille. Broren min er å bli menneske, men han står da opp med barna.

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

[AnonymBruker]

B menneske.

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

[AnonymBruker]

Når legger han seg?

Anonymous poster hash: b0d8f...0c8

[Luckiness]

Jeg forstår frustrasjonen din, og hadde blitt veldig irritert selv! Men om du er en morgenfulg, som han kommenterte...Hva med å inngå en annen type deal? Slik du også føler du får dra nytte av den? Ja, det handler om å være så heldig å få lov til å være sammen med sin sønn. Men når han drar nytte av at du er den som våkner, slik han kan slappe av, så burde nesten du dratt nytte av dette på andre måter. Inngå ett eller annet kompromiss. Om han er den typen person som er steintrøtt om morgenen uansett når han legger seg, så er det nesten umulig å få gjort noe med det.

[AnonymBruker]

Samboer er skikkelig b menneske. Helt i koma om morgenen og super trøtt. Nesten helt umulig å få dratt opp av senga. Alt før 12 er grytidlig for han.

Vi har begge fri i helgene og har bestemt oss for at en av oss står opp med han på lørdag og den andre på søndag. I dag var det han sin dag og guttungen kom inn på rommet rundt halv 9. Han er litt over 3 år. Pappa du må stå opp nå. Da hører jeg bare et lite grynt fra han og han sier. "Pappa kommer snart. Bare sett deg i stua så kommer jeg"

1 min gikk og da hører "snooork" jeg dyttet bort i han og sier han må stå opp. Ja da gi meg 2 sek. Igjen "snooork" Da kom guttungen inn å sier han er sulten og vil ha havregrøt. Da sier han "jeg tror mamma lager bedre grøt enn meg" !!! Kan du ikke bare stå opp?! Åååh maken til mas da. Jeg kommer.

Han lager grøt og så legger han seg på sofaen for å sove videre!! Han kom inn å sa "pappa sover på sofaen og får ikke vekket han" jeg gikk ut og sa nå må du se å våkne her. "Han klarer seg fint. Han er jo så selvstendig" Det er ikke det det går i, men det er ikke gøy for han at du bare sover på sofaen. Da begynner han å mase på at jeg må stå opp. Dette er min dag til å sove lenge på!

Dette er ikke noe bra i det hele tatt. Så sier han "hvorfor kan ikke du bare stå opp med han i helgene? Du er jo skikkelig morgenfugl uansett" Nei vet du hva. Han er din sønn å og du får bare finne deg i å stå opp med han. Sånn er det å ha barn. Rett skal være rett.

Nok en gang så ender det opp med at jeg må stå opp. Han synes det er kjedelig når pappa bare sover på sofaen og da maser han på meg. Denne gangen kom han seg i alle fall ut av sengen.

Hvordan kan jeg få han til å ta seg sammen?

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

Vi har valgt en annen løsning. Min mann er b-menneske som trenger en time, helst to ekstra på morgenkvisten i helgene. Jeg står opp uten særlig anstrengelser, men da har jeg "fri" fra ca kl 17, kan gjerne dra og trene, gå på kafé, eller legge meg i badekaret med en god bok mens han har ansvaret for kveldsstell, kveldsmat og legging uten at jeg løfter en finger. Kan noe sånt fungere for dere?

Anonymous poster hash: 4c609...dbf

[Ciara]

Hva gjør denne mannen når han skal opp på jobb?

[AnonymBruker]

Når legger han seg?

Anonymous poster hash: b0d8f...0c8

I helgen er det rundt 12-1 tiden.

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

[AnonymBruker]

Jeg forstår frustrasjonen din, og hadde blitt veldig irritert selv! Men om du er en morgenfulg, som han kommenterte...Hva med å inngå en annen type deal? Slik du også føler du får dra nytte av den? Ja, det handler om å være så heldig å få lov til å være sammen med sin sønn. Men når han drar nytte av at du er den som våkner, slik han kan slappe av, så burde nesten du dratt nytte av dette på andre måter. Inngå ett eller annet kompromiss. Om han er den typen person som er steintrøtt om morgenen uansett når han legger seg, så er det nesten umulig å få gjort noe med det.

Morgenfugl og morgenfugl. Bare fordi jeg ikke er helt i koma og ikke står opp kl 12 i helgene, så vil jeg ikke si jeg er en morgenfugl. Jeg synes denne dealen vi har nå er fin og synes han kan holde sin del av avtalen vår. Jeg vil da også sive litt lenge og bare slappe av om morgenen.

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

[AnonymBruker]

Er det mulig med en annen løsning? At du tar (de fleste, men ikke alle!) morgener, mens han tar de fleste kvelder eller noe annet som du ikke er så begeistret for?

Og så får du heller reise bort noen dager i ny og ne så han MÅ komme seg opp.

Anonymous poster hash: 5830a...4ce

[AnonymBruker]

Vel den gangen jeg var borte hadde han ikke kommet seg opp kl 12! Jeg får vondt av sønnen vår og vil derfor ikke reise bort.

Angående jobb som må han opp 7 og får dratt seg ut av sengen. Jobben tar han VELDIG seriøst.

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

[Ava Mae]

Har du forsøkt å bruke et annet argument enn at dette går ut over din dag til å ha en rolig morgen? I mine øyne synes jeg mer synd på sønnen din som blir nedprioritert av far i helgene fordi han skal være oppe til 01.00 om natta og ikke gidder å komme seg opp på morgenen. Jeg skjønner at det er surt for deg for all del, men den som blir nedprioritert og som tydeligvis begynner å bli stor nok til å skjønne det er jo gutten.

[Savannah87]

At han er b menneske er ingen unnskyldning i mine øyne for å ikke kunne klare å stå opp med sønnen sin. Jeg synes det er dårlig gjort ovenfor han og at han blir nedprioritert fordi mannen din skal sove. Hvis han klarer å komme seg opp når han skal på jobb, så klarer han å komme seg opp i heglene å!

Nå har ikke jeg barn men synes den løsningen dere har høres bra ut. Teit at han skylder på at du er en morgenfugl og derfor kan vel bare du stå opp med han både lørdag og søndag.

[AnonymBruker]

Vel den gangen jeg var borte hadde han ikke kommet seg opp kl 12! Jeg får vondt av sønnen vår og vil derfor ikke reise bort.

Angående jobb som må han opp 7 og får dratt seg ut av sengen. Jobben tar han VELDIG seriøst.

Anonymous poster hash: 1e485...2fa

Nei fy faen! For en egoistisk dust! Hadde blitt møkk forbanna! Og om han da sier "ja syns du jeg er en dårlig far da"! så hadde jeg faktisk svart at "JA, det er du! Du klarer å stå opp klokka 7 fem dager i uka for å komme deg på jobb, men ikke faen om du gidder å stå opp med din egen sønn klokka halv ni ÈN fuckings dag i uka! Hva tror du sønnen din lærer når du ikke gidder å tilbringe èn eneste formiddag sammen med ham i løpet av en hel uke? LEGG DEG KLOKKA 21 DA DIN IDIOT OG IKKE KLOKKA 24-01!!!" ... Men bare pass på at ikke ungen hører dere om/når dere krangler, for små barn sentrerer verden seg rundt dem og om noe går galt så tror de som regel at de er direkte skyld i det...

Anonymous poster hash: 7083d...aaa

[mara2012]

Så utrolig irriterende! Når vi hadde en nyfødt og jeg var oppe hver natt og hjemme hver dag, var det mye om og men fra faren her og. Noen ganger trengte jeg faktisk litt søvn også, ikke bare ligge å døse, og da kom han inn hvert femte minutt for å "hente noe", spørre om noe, levere barnet fordi han måtte tisse, lage mat, dusje etc. Var jo umulig å få slappe av litt! Til slutt var det enklere å bare ta saken i egne hender å stå opp selv. Men jeg ble jo ikke noe solstråle av det etterhvert heller.. Btw, vi er ikke sammen lenger.. Synes derimot du burde ta en snakk med han igjen å forklare at dette irriterer deg noe alvorlig og at du også ønsker å få noen rolige morgener.

[Red-Ruby]

Ting han sier er bare genialt morsomt..

"ungen er selvstendig" kjempeselvstendig ja..på tide med billappen snart

"så jeg klarer ingenting?" til en liten kommentar.

Utrolig vanskelig å ha med å gjøre