Så oppgitt over kjæresten

[AnonymBruker]

Jeg er så irritert og sint på kjæresten nå. Han gjør virkelig ikke dagene mine bedre om dagen :-( Jeg er skadet i en arm slik at jeg ikke får gjort det jeg skal. Jeg skal flytte om tre uker og det gjør prosessen veldig tungvindt. Jeg og kjæresten bor ikke sammen pga. barn fra tidligere forhold.

Kjæresten min flyttet i ny leilighet for ett halvt år siden og da sto jeg på for han fra morgen til kveld i dagesvis med pakking, rydding og flytting.

Nå synes jeg det er min tur til å hjelpe meg. Spesielt siden jeg har en nesten ubrukelig arm. Men de få tingene jeg har spurt han om til nå blir et så ork og spørre han om at det er bedre å gjøre det selv.

Eksempel: Midt opp i alt dette har bilen min begynt å streike. Jeg har skiftet noen plugger og hadde håp om at det skulle være feilen, men bilen min er ikke blitt merkbart bedre. Derfor spurte jeg kjæresten i går kveld som skulle på butikken om han kunne ta min bil slik at han fikk testet den litt ordentlig (det var et stykke til butikken). Jeg spurte også om han kunne kaste en bossekk for meg på veien. Det fylles opp med bossekker her....

Jeg spurte han flere ganger om dette, men fikk bare mumling til svar. Så sovnet han. Da han våknet spurte jeg om han var klar for å handle nå, ja, men han måtte bare våkne litt først. Da sa jeg at jeg tok bilen min og gjorde unna et ærend som tok 15 minutt så var han sikkert våken når jeg kom tilbake.

Når jeg kom tilbake var han borte. Jeg ringte han og han hadde kjørt på butikken. Med sin bil. Han brydde seg ikke om at jeg hadde spurt om han kunne teste min og kaste boss på veien. Det var ikke vits å teste bilen sa han DA, og det med bossekken hadde han glemt.

Jeg blir ikke hørt og det hoper seg opp her. Jeg synes det er utrolig urettferdig når jeg tenker på hvor mye jeg hjalp han for ett halvt år siden. Jeg ble utrolig irritert og da la han bare på. Siden jeg kjeftet.

Han sitter nå og ser på tv i sofaen og jeg styrer rundt han i sneglefart og er superstresset pga. flyttingen. Jeg spurte han om en liten tjeneste i ste som tok 10 min. Han gjorde det etter en halvtime, men etter fem min sa han at dette hadde han ikke tid til, han måtte ut et annet ærend for seg selv. (Noe som virkelig ikke haster, men det er godt med ting som er gjort som han sa..)

Hva skal jeg gjøre for å få han til å høre på meg?? Fy så slitsomt dette er :-(

Anonymous poster hash: 11935...2ee

[Frisørdama]

Og denna vil du være sammen med..????

[Gjest brutal_mann]

Du har jo et kupp av en mann! Han her må du ikke gi slipp på

[AnonymBruker]

Du har jo et kupp av en mann! Han her må du ikke gi slipp på

Han er jo god på mange måter, men på veldig mange er han faktisk en drittsekk. Men en vurdering på forholdet klarer jeg ikke nå med alt det andre rett og slett Det ble så mye nå med armen, bilen og leiligheten som jeg må flytte fra. Og han gjør ting verre for meg. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom denne perioden Og jeg blir en kjeftesmelle fordi jeg blir irritert på slik oppførsel.

Anonymous poster hash: 11935...2ee

[Gjest brutal_mann]

Ja, er det ikke en flott fyr som virkelig stiller opp for deg når du trenger det? Han her kan du virkelig stole på vil være der for deg i alle tunge stunder!

[Red-Ruby]

Det er veeeldig vanskelig når kommunikasjonen hans er så dårlig. Føler litt tennåringsønn- masete mor tendens. Han tør ikke engang å si at han ikke vil hjelpe deg,men istedenfor mumler han og lar deg tro at det kommer til å skje,bare for å gjøre viljen sin når mammaen ikke ser på. Skikkelig barnslig

[Zzyzx]

Han får bo i sin egen leilighet mens du flytter, han er jo bare i veien for deg sånn som det er nå. Usj, jeg har ikke tålmodighet med sånt.

[et visningsnavn]

Send han hjem til sin egen leilighet! Han kommer ikke til å hjelpe deg, så det er ingen grunn til at han skal være der og late seg mens du jobber. Har du noen venner eller familie som kan hjelpe deg?

[Pinkee]

Send han i alle fall hjem til seg selv mens du driver å styrer på. Hadde aldri giddet å han en slik sur latsabb liggende på sofaen, mens jeg selv strevde og jobba.

Etterpå, ville jeg tenkt grundig over forholdet, er det en slik mann jeg vil ha? En som kobler ut og sluntrer unna når jeg trenger han som mest?