Skal endelig ut i jobb etter 2 år med angst.. Nervøs

[AnonymBruker]

Ja, for 2 år siden så kom det som lyn fra klar himmel, jeg ble kjempedårlig!

Lå i sengen første 2-3 månedene til jeg prøvde å komme meg ut og hele reisen her har vært forferdelig å være med på.

Har såvidt vært Sosial og nå skal jeg i butikkarbeid, jeg trivdes veldig godt før, så håper dette går bra.

Men jeg er redd for hva andre vil tenke, før var jeg energibombe, nå må jeg prøve å ligge lavt så angsten ikke blusser opp igjen, noe jeg tror vil bli vanskelig for jeg er kanskje redd for at folk skal begynne å snakke om meg :/

Har du vært lenge uten arbeid også kommet deg ut igjen? Gikk det bra?

Hjernen min er som grøt, blir tungt å få den i gang igjen, men jeg er motivert.

Anonymous poster hash: 77704...1eb

[Gjest Chloe87]

Jeg slet med sosialangst og vært derfor ikke i jobb på noen år. Var litt uvant og utenfor min komforsone de første ukene, men så ble jeg bedre og bedre. Nå hjelper det å jobbe meg mot angsten. Kan fort føle meg litt dårlig hvis jeg er flere dager vekk fra jobb, så jeg er egentlig litt avhengig av å jobbe. Men det er jo igrunn positivt. Man blir jo fort sykere og får dårligere selvbilde hvis man bare sitter hjemme.

Jeg var åpen om angsten på jobb og det gikk bra. Opplever at man får positive tilbakemeldinger av å snakke åpent om det.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Huff.. angst og er redd for at noen baksnakker deg. Du har det som barna i afrika ser jeg. Ikke lett!!!

Anonymous poster hash: c3954...b44

[AnonymBruker]

Huff.. angst og er redd for at noen baksnakker deg. Du har det som barna i afrika ser jeg. Ikke lett!!!

Anonymous poster hash: c3954...b44

Her har vi et prakteksemplar på et menneske som ikke vet hva folkeskikk er.

Til TS:

Var ''utenfor'' det vanlige livet som jobb og studier i ca. tre år pga angst og depresjon, og de første ukene i ny jobb etterpå var ganske tøffe. Startet attpåtil i en jobb som er krevende sosialt.

Nå kan jeg finne på å starte en samtale med en fremmed på bussen.

Det går tid, og det er tøft i starten, men det er verdt det!

Anonymous poster hash: 71bcb...d40

[AnonymBruker]

Jeg mente jo det jeg sa. Personen har det jo nesten som barna i afrika da. Tenk på det.. Angst og frykt for at noen baksnakker. Det er ikke lett og være norsk sier jeg bare.

Anonymous poster hash: c3954...b44

[AnonymBruker]

Jeg mente jo det jeg sa. Personen har det jo nesten som barna i afrika da. Tenk på det.. Angst og frykt for at noen baksnakker. Det er ikke lett og være norsk sier jeg bare.

Anonymous poster hash: c3954...b44

Huff.

Anonymous poster hash: 71bcb...d40

[Gjest daisydaisy]

Huff.. angst og er redd for at noen baksnakker deg. Du har det som barna i afrika ser jeg. Ikke lett!!!

Anonymous poster hash: c3954...b44

Det er ikke ofte jeg skjemmes på vegne av andre mennesker, men nå skjemmes jeg virkelig.

[Gjest Vevila]

Det kommer vel litt an på hva som forårsaker angsten. Har du en annen diagnose også eller "bare" angst? For min del har det gått dårlig alle gangene jeg har prøvd å komme meg tilbake, men andre igjen kan ha utelukkende positive opplevelser med det. Hvis behandler mener du er klar, og du får oppfølging er du godt på vei! Lykke til

[AnonymBruker]

Det er ikke ofte jeg skjemmes på vegne av andre mennesker, men nå skjemmes jeg virkelig.

Og jeg skjemmes over folk som dette. Så mye faenskap å trist som det er i verden. Så sitter noen og griner på nesa pga man har litt angst og man er redd for å bli baksnakket.

Vet ikke hva jeg skal si mer om norske folk. Er folk blitt så forbanna blaute? Klør meg i hode ög lurer på hva som skjer med samfunnet.

Anonymous poster hash: c3954...b44

[Gjest Hummels]

Jeg mente jo det jeg sa. Personen har det jo nesten som barna i afrika da. Tenk på det.. Angst og frykt for at noen baksnakker. Det er ikke lett og være norsk sier jeg bare.

Anonymous poster hash: c3954...b44

Kan ikke være lett å være dum i hodet heller!

[Gjest Vevila]

Og jeg skjemmes over folk som dette. Så mye faenskap å trist som det er i verden. Så sitter noen og griner på nesa pga man har litt angst og man er redd for å bli baksnakket.

Vet ikke hva jeg skal si mer om norske folk. Er folk blitt så forbanna blaute? Klør meg i hode ög lurer på hva som skjer med samfunnet.

Anonymous poster hash: c3954...b44

Man blir ikke sykemeldt fordi man har "litt angst". Vet du noe i det hele tatt om hvordan angst fungerer? Hva skal man gjøre når de fysiske symptomene blir så sterke at man rett og slett ikke fungerer? Skjerpe seg?

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det.

Jeg er en gutt på 27 år nå.

Når jeg var 17-18 og gikk på videregående så var jeg hektet på et spill som het World of Warcraft, da jeg var med i en ganske god gruppe inni spillet så stengte jeg meg ute fra folk i godt over 2 år.

Når jeg skulle ut på jobbmarkedet så turte jeg rett og slett ikke å snakke med folk jeg ikke kjente fra før av, og de jeg var venner med, ble bekjente så jeg satt hjemme og så på serier og spilte spill i kanskje 3 år til jeg fylte 22 år.

Når jeg ble innkalt inn til militæret så fikk det sparket meg i gang og det tror jeg faktisk reddet mitt liv. nå har jeg jobb og utdanning og gleder meg til jobb hverdag.

Sosial angst er mange folk er klar over og hvor ødeleggende det faktisk er.

Gutt 27

Anonymous poster hash: 4b7f4...dd2

[Gjest Hummels]

Ts, du er sterk virker vertfall sterk. Lykke til i ny jobb. Dette klarer du

Jeg har ikke jobbet på ca 3 år og sliter som faen med depresjon og psykisk. Tror ikke jeg noen gang kommer meg ut i jobb. Ser vertfall mørkt ut nå. Derfor har jeg søkt om uføretrygd. De i nav og psykologen min sa det var det beste for meg. Får stole på de. For jeg kan jobbe i framtida selv om jeg er uføretrygd. Har bare sittet hjemme eller vert ute på gata og fester og ruset meg. Prøver nå å bli rusfri så jeg kan leve et liv uten rus i det minste. Er stolt av meg selv for jeg har klart meg i en uke og en dag nå!

Endret 4. oktober 2014 av Blåtime

[AnonymBruker]

Ts, du er sterk virker vertfall sterk. Lykke til i ny jobb. Dette klarer du

Jeg har ikke jobbet på ca 3 år og sliter som faen med depresjon og psykisk. Tror ikke jeg noen gang kommer meg ut i jobb. Ser vertfall mørkt ut nå. Derfor har jeg søkt om uføretrygd. De i nav og psykologen min sa det var det beste for meg. Får stole på de. For jeg kan jobbe i framtida selv om jeg er uføretrygd. Har bare sittet hjemme eller vert ute på gata og fester og ruset meg. Prøver nå å bli rusfri så jeg kan leve et liv uten rus i det minste. Er stolt av meg selv for jeg har klart meg i en uke og en dag nå!

Kom jo som en bombe at du var det. Bra innstilling også.. Tror ikke jeg noen gang kommer meg ut i jobb. KJEMPE INNSTILLING!

Anonymous poster hash: c3954...b44

[Gjest Hummels]

Kom jo som en bombe at du var det. Bra innstilling også.. Tror ikke jeg noen gang kommer meg ut i jobb. KJEMPE INNSTILLING!

Anonymous poster hash: c3954...b44

Bedre å være uten jobb, enn å jobbe med sånne som deg. For dere finnes overalt! Jeg trives bare ikke med all slags mennesker. Blir lett sint og da er det best jeg holder meg borte. Hadde bare fått sparken uansett.

[AnonymBruker]

Ikke heller si at du håper du kan holde deg rusfri snart.. Den dagen du har klart det lenge nok så gleder du deg til og prøve deg ut i arbeidslivet. Visst du virkelig trur at det hjelper å være hjemme resten av livet pga depresjon istedenfor og komme ut blandt flotte mennesker du finner på arbeidsplasser så bor jeg på en annen planet enn deg.

Ha den innstillingen at du faktisk skal bli fortest mulig uføre er helt sinnsykt. Og du har ikke vært på jobb på 3år så skal du bli uføre? Kjenner noen som har skikkelig fysiske lidelser som sliter noe sykt. Dem har kjempet i 10år + for og klare arbeid, men er fortsatt ikke uføre.

Uføre etter 3år, igjen. Flott innstilling.

Anonymous poster hash: c3954...b44

[AnonymBruker]

Bedre å være uten jobb, enn å jobbe med sånne som deg. For dere finnes overalt! Jeg trives bare ikke med all slags mennesker. Blir lett sint og da er det best jeg holder meg borte. Hadde bare fått sparken uansett.

Oki, men nå ser man åssen person du er. Gir faen. Prøver og få uføre så fort det lar seg gjøre. Utrolig.

Anonymous poster hash: c3954...b44

[Gjest incognita]

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: c3954...b44

[Gjest Hummels]

Ikke heller si at du håper du kan holde deg rusfri snart.. Den dagen du har klart det lenge nok så gleder du deg til og prøve deg ut i arbeidslivet. Visst du virkelig trur at det hjelper å være hjemme resten av livet pga depresjon istedenfor og komme ut blandt flotte mennesker du finner på arbeidsplasser så bor jeg på en annen planet enn deg.

Ha den innstillingen at du faktisk skal bli fortest mulig uføre er helt sinnsykt. Og du har ikke vært på jobb på 3år så skal du bli uføre? Kjenner noen som har skikkelig fysiske lidelser som sliter noe sykt. Dem har kjempet i 10år + for og klare arbeid, men er fortsatt ikke uføre.

Uføre etter 3år, igjen. Flott innstilling.

Anonymous poster hash: c3954...b44

Jeg har faktisk prøvd meg ut i jobb før jeg sluttet. Jeg jobbet i 2 år. Det var 2 grusomme år. Jeg trivdes verken i jobben eller med folka der. De mobbet for ingen grunn, de bare valgte meg til et offer. Kalte meg homse, galning, sinnataggen (akkurat det var ikke stygt), og satan selv. Baksnakket meg, og fortalte løgner om meg til damer jeg datet. At jeg var voldelig, at jeg var utro og mye faenskap. Etter andre året sluttet jeg. Gadd ikke jobbe med mennesker mer. Det er EN av grunnene til at jeg ikke vil ut i jobb enda. Jeg må i så fall få meg en jobb for meg selv UTEN andre mennesker. Pga det finnes så mange idioter. Mobbing har ødelagt meg. Fra barne skolen ble jeg mobbet, og det roet seg i ungdomskolen. Vgs begynte faenskape igjenn. Det verste var i jobben av VOKSNE FOLK!

Jeg liker ikke alle mennesker og de liker ikke meg. Er bare sånn det er.

Endret 4. oktober 2014 av Blåtime