Er det min feil at han behandler meg slik?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samboer i 7 år. Mange av årene har vært fine. Men etter noen år inn i forholdet så jeg tegn til aggresivitet. Han ble ekstremt sint, når vi kranglet, og for at krangelen skulle skulle måtte jeg gi meg. Etterhvert begynte han å kaste ting rundt seg, for så å rette kastingen mot meg. Det er ikke harde gjenstander, men vi har fått noen riper, og hakk i vegger og dører. Han har dyttet meg overende når han var full, og han har ristet meg i armen. Han sier alltid at det er min skyld, og om jeg bare hadde hørt på han, så hadde han ikke måtte bli så sint. Kranglene starter ofte med noe så enkelt som at jeg ikke har lagt skohornet på plass, eller som i dag, da jeg hadde lagt en bukse han hadde lagt i skittenstøykurven tilbake i skuffen. Jeg gjør alt husarbeid hjemme, og noen ganger syntes jeg han legger bukser i skittenstøykurven bare for å få den bort fra gulvet. (og knapt brukt buksa). Jeg legger aldri andre plagg tilbake, men en gang i ny og ne, legger jeg buksene hans.

Det var slik denne helvetteskrangelen begynte. Han gikk mer eller mindre rett til angrep muntlig, for at jeg hadde lagt buksa tilbake. Jeg sa at jeg ikke syntes den så skitten ut, og at det var derfor jeg la den tilbake. Da sa han at jeg ikke kunne pisse på hans avgjørelser sånn, og at ting han la der skulle vaskes. I og for seg greit det, men jeg sa da at det ikke var nødvening å skrike, og snakke sånn til meg. Han sa da at jeg provoserte han, og at det er min skyld at han skriker. Mulig jeg er provoserende, for innimellom klarer jeg ikke godta at han snakker til meg slik, og da begynner jeg å svare.... Jeg sa at det ikke var ofte jeg la bukser tilbake, og at jeg vasket alle klær i huset, så jeg syntes ikke jeg fortjente å bli snakket til slik. Han begynner da og kalle meg dum, og en kjærring. Han river i stykker buksa han hadde på seg, og kastet den på meg. For første gang kaster jeg tingen han kastet på meg tilbake på han. da klikket han, og kom mot meg truende, og "fanget" meg på en måte inn i et hjørne. Jeg sier at han ikke skal gjøre sånn, og sier kanskje det dummeste jeg har sagt til han, at han ser ut som en gangster når han kommer mot meg slik. Han løfter meg da etter skjerfet rundt halsen og rister meg. Han sier at jeg fortjener det, og at jeg skal være glad han ikke kastet meg ut av vinduet. Jeg har aldri vært så redd for han noen gang. Jeg har prøvd å gjengi hendelsen så rett som mulig. Da jeg øsnsker å vite om det faktisk er min skyld? er det rett å true, og riste noen, fordi man krangler? Jeg føler at jeg alltid må underkaste meg om krangelen skal slutte. Og de gangene jeg ikke gjør det går det som regel galt. Og det er det han på en måte sier også. at hadde jeg bare ikke svart, så hadde han ikke behøvd å true meg. og at det er min skyld at jeg følte meg truet. og at jeg er en dum kjerring, som bare provoserer..... Jeg angrer på at jeg sa dette med gangster, men syntes det faktisk ser dumt ut at en voksen mann kommer mot en annen person og truer slik....

Mulig alt er min feil, og at jeg får høre et nå også. Men har ingen andre steder å hendvende meg...

Før vi ble sammen var han av typen som sloss mye på byen, og satt også inne en periode etter en slosskamp på byen...

Anonymous poster hash: 892da...296

[AnonymBruker]

Det eneste som er din feil er at du fortsetter å være sammen med denne idioten.

Anonymous poster hash: b21da...027

[Gjest Snuppi]

Sier meg enig med anonymbruker over her!

[Red-Ruby]

Er du virkelig så fortapt at du "forstår" at han blir irritert når han kjefter på deg fordi du ber han om å snakke fint? Seriøst, da er du dypt inn i dette giftige forholdet. Kom deg ut!!

[Eolin]

hvis du leser ditt eget innlegg igjennom så tror jeg du selv vet svaret.

det er ikke lett å være i din situasjon, jeg vet ikke hvor mange venner du har utenfor forholdet som kan hjelpe deg. hvis du ikke har noen så anbefaler jeg å kontakte et krisesenter.

kanskje det høres litt voldsomt ut, men der du er nå er det farlig. han er farlig og du skal ikke leve et slikt liv. du skal være sammen med en som ser deg som et likeverdig menneske, ikke en slave som gjør alt som du får beskjed om. dine tanker og meninger skal være like viktige som din partner. dine følelser skal taes alvorlig og man skal behandle hverandre pent.

det er ikke lett å ta skrittet ut av et slikt forhold. men det må du. du fortjener så mye bedre. håper du klarer å se etterhvert at han har manipulert deg til å få dårlig samvittighet og tro at alt er din feil - det er det nemlig ikke! det er HAN som blir sint, det er HAN som mister kontrollen - det er HAN som har ansvaret for SIN EGEN oppførsel og handling. ikke deg.

ta kontakt med noen venner eller krisesenter. vis eventuelt det du har skrevet her. det kan fort bli mye verre...

[søtpai]

Herregud, flytt ut asap! Vet aldri om han blir mer fysisk. Virker som at han har kort lunte når han blir sur pga en bukse...som ab over sier.

[Gjest Heartbeat]

Det eneste som er din feil er at du fortsetter å være sammen med denne idioten.

Anonymous poster hash: b21da...027

This!

[Gjest chisandra]

Er det rart kvinner blir ofre når man må spørre andre om den oppførselen som blir beskrevet av ts er hennes egen skyld?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samboer i 7 år. Mange av årene har vært fine. Men etter noen år inn i forholdet så jeg tegn til aggresivitet. Han ble ekstremt sint, når vi kranglet, og for at krangelen skulle skulle måtte jeg gi meg. Etterhvert begynte han å kaste ting rundt seg, for så å rette kastingen mot meg. Det er ikke harde gjenstander, men vi har fått noen riper, og hakk i vegger og dører. Han har dyttet meg overende når han var full, og han har ristet meg i armen. Han sier alltid at det er min skyld, og om jeg bare hadde hørt på han, så hadde han ikke måtte bli så sint. Kranglene starter ofte med noe så enkelt som at jeg ikke har lagt skohornet på plass, eller som i dag, da jeg hadde lagt en bukse han hadde lagt i skittenstøykurven tilbake i skuffen. Jeg gjør alt husarbeid hjemme, og noen ganger syntes jeg han legger bukser i skittenstøykurven bare for å få den bort fra gulvet. (og knapt brukt buksa). Jeg legger aldri andre plagg tilbake, men en gang i ny og ne, legger jeg buksene hans.

Det var slik denne helvetteskrangelen begynte. Han gikk mer eller mindre rett til angrep muntlig, for at jeg hadde lagt buksa tilbake. Jeg sa at jeg ikke syntes den så skitten ut, og at det var derfor jeg la den tilbake. Da sa han at jeg ikke kunne pisse på hans avgjørelser sånn, og at ting han la der skulle vaskes. I og for seg greit det, men jeg sa da at det ikke var nødvening å skrike, og snakke sånn til meg. Han sa da at jeg provoserte han, og at det er min skyld at han skriker. Mulig jeg er provoserende, for innimellom klarer jeg ikke godta at han snakker til meg slik, og da begynner jeg å svare.... Jeg sa at det ikke var ofte jeg la bukser tilbake, og at jeg vasket alle klær i huset, så jeg syntes ikke jeg fortjente å bli snakket til slik. Han begynner da og kalle meg dum, og en kjærring. Han river i stykker buksa han hadde på seg, og kastet den på meg. For første gang kaster jeg tingen han kastet på meg tilbake på han. da klikket han, og kom mot meg truende, og "fanget" meg på en måte inn i et hjørne. Jeg sier at han ikke skal gjøre sånn, og sier kanskje det dummeste jeg har sagt til han, at han ser ut som en gangster når han kommer mot meg slik. Han løfter meg da etter skjerfet rundt halsen og rister meg. Han sier at jeg fortjener det, og at jeg skal være glad han ikke kastet meg ut av vinduet. Jeg har aldri vært så redd for han noen gang. Jeg har prøvd å gjengi hendelsen så rett som mulig. Da jeg øsnsker å vite om det faktisk er min skyld? er det rett å true, og riste noen, fordi man krangler? Jeg føler at jeg alltid må underkaste meg om krangelen skal slutte. Og de gangene jeg ikke gjør det går det som regel galt. Og det er det han på en måte sier også. at hadde jeg bare ikke svart, så hadde han ikke behøvd å true meg. og at det er min skyld at jeg følte meg truet. og at jeg er en dum kjerring, som bare provoserer..... Jeg angrer på at jeg sa dette med gangster, men syntes det faktisk ser dumt ut at en voksen mann kommer mot en annen person og truer slik....

Mulig alt er min feil, og at jeg får høre et nå også. Men har ingen andre steder å hendvende meg...

Før vi ble sammen var han av typen som sloss mye på byen, og satt også inne en periode etter en slosskamp på byen...

Anonymous poster hash: 892da...296

Denne mannen trenger psykologhjelp, ikke risiker livet ditt ved å fortsette sammen med han før han får hjelp til å mestre aggressiviteten sin.

Anonymous poster hash: d58f1...e5c

[Gjest brutal_mann]

Jeg blir så oppgitt...

Den fyren her må du bare kutte ut 100%. Her er det INGENTING positivt for deg å hente. Han er en manipulerende dass, og ikke noe annet. Kom deg bort fort som faen!

[Christiania_Oslo]

Jeg kan bare gjette at om ca 1år kommer en ny tråd fra samme person der hun forteller hvor mye mannen banker henne hver dag og spør om hun fortjener det...

Ta deg sammen kvinne. Denne mannen er søppel. Han er manipulerende og ser bare på deg som en privat hjelp,ingenting annet.

[MissPierce]

Samboeren din er en manupilerende drittsekk!!!!

Greit at folk har forskjellig temperament, og at noen er mer hissig enn andre. MEN og det er ett stort MEN.

Da man begynner å gå fysisk og psykisk løs på andre, så har det gått for langt, og det er absolutt ikke greit.

Har selv vært sammen med en som ikke var snill mot meg, og det var alltid min skyld.

Det var jeg som lagde feil mat, sa noe feil eller at en mann så feil på meg.

Det forholde var over den dagen han la hendene rundt halsen min da vi var på byn, og truet med å drepe meg så ingen andre fikk røre meg.

Vel han skal være glad for at jeg ikke hadde noe annet enn neglene mine å forsvare meg med, for da hadde det endt stygt.

Han gikk rundt å så ut som han hadde møtt på en helvetes sint katt en stund.

Å dagen etterpå sto det han hadde hos meg på trappen!

Kom deg unna denne mannen med en gang. Han er virkelig ikke noe å samle på!

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Jeg har tatt opp krangler før, men dtete er som regel etter at det har blåst som værst. Jeg har også innimellom skrevet ned hva som har skjedd, for å huske det. Han bruker ofte det mot meg. hvis jeg kommer med eksempler, så vil han alltid vite når det skjedde. Jeg prøver å snakke med han nå, men han sitter bare å spiller fifa. overser meg, og er sur for at jeg kalte han en gangster.

Det jeg ordrett sa var at han "lignet på en pakkis som truer noen" Var nok litt politisk feil å bruke pakkis, og har dårlig sammvittighet for det, for kjenner mange pakistanere og er mange hyggelige, som alle andre. Men jeg mente heller at han lignet på en gangster som truer noen. Vet ikke om bedre måter og forklare det, men har vokst opp på østkanten av oslo, og har sett mange gjenger som sloss. Og de går gjerne mot hverandre først å snakker med høye stemmer, og bruker mye hender. Grunnen til at jeg skrev gangster i sta var for at jeg ikke ville fornærme noen. Men vil så gjerne at dete skal være så ordrett og riktig som mulig, for at dere kan ta en avgjørelse....

Han er kjempesur for at jeg kalte han pakkis... og han sier at han ikke har lyst til å snakke med meg i hele dag, og at ha aldri kan tilgi at jeg kalte han det.

Jeg syntes det er en vanskelig situasjon, og kjenner meg låst. Jeg elsker han, og vi eier et hus sammen, og jeg vet ikke om jeghadde klart meg uten.

Anonymous poster hash: 892da...296

[MissPierce]

Trådstarter her. Jeg har tatt opp krangler før, men dtete er som regel etter at det har blåst som værst. Jeg har også innimellom skrevet ned hva som har skjedd, for å huske det. Han bruker ofte det mot meg. hvis jeg kommer med eksempler, så vil han alltid vite når det skjedde. Jeg prøver å snakke med han nå, men han sitter bare å spiller fifa. overser meg, og er sur for at jeg kalte han en gangster.Det jeg ordrett sa var at han "lignet på en pakkis som truer noen" Var nok litt politisk feil å bruke pakkis, og har dårlig sammvittighet for det, for kjenner mange pakistanere og er mange hyggelige, som alle andre. Men jeg mente heller at han lignet på en gangster som truer noen. Vet ikke om bedre måter og forklare det, men har vokst opp på østkanten av oslo, og har sett mange gjenger som sloss. Og de går gjerne mot hverandre først å snakker med høye stemmer, og bruker mye hender. Grunnen til at jeg skrev gangster i sta var for at jeg ikke ville fornærme noen. Men vil så gjerne at dete skal være så ordrett og riktig som mulig, for at dere kan ta en avgjørelse....Han er kjempesur for at jeg kalte han pakkis... og han sier at han ikke har lyst til å snakke med meg i hele dag, og at ha aldri kan tilgi at jeg kalte han det.Jeg syntes det er en vanskelig situasjon, og kjenner meg låst. Jeg elsker han, og vi eier et hus sammen, og jeg vet ikke om jeghadde klart meg uten. Anonymous poster hash: 892da...296

Om du ikke går ut av dette forholde, så ender det opp med at du havner på legevakt om du er heldig.

Er du uheldig så havner du 3 meter under bakken på ei gravlund.

[Blå Trombone]

Pakk sakene dine og kom deg ut. NÅ! Dette er sannsynligvis bare begynnelsen.

[Jade]

Når du var barn, var det slik du så for deg at mannen i ditt liv skulle være? Er du lykkelig i dette forholdet? Ønsker du å være i et slikt forhold resten av livet? Hvis nei, så dumper du han.

Du trenger IKKE ha noen unnskyldning! Du trenger IKKE "ha rett"! Du trenger ikke vinne diskusjonen om hvem sin feil det er!

Du kan være provoserende og komplett udugelig, det kan være din feil alt galt som skjer i huset. Men du har LIKEVEL RETT TIL Å DUMPE HAN OG SI AT SLIK VIL DU IKKE HA DET!! Din feil? Hva så? Ikke bry deg om at han sier det. Bare si "Ok, men jeg dumper deg likevel. Jeg vil ikke ha det slik, og det bestemmer jeg selv. Jeg elsker deg ikke lenger.". Ikke bry deg om at han er kjempesnill 80% av tiden. Du skal ikke måtte leve med den dritten som er utenom de fine stundene UANSETT HVEM SIN FEIL DET ER!! Skal han skjerpe seg, sier han? Sorry, for sent! Dessuten lyver han bare, men det spiller ingen rolle; GÅ NÅ!

(håper du skjønner at jeg ikke mener at du er provoserende, udugelig og at det er din feil, men han vil prøve å få deg til å tro det, og du tror det gjerne. Jeg vil bare at du skal forstå at du ikke trenger å ha rett eller være perfekt eller ha en "gyldig grunn" for å dumpe noen)

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Jeg har tatt opp krangler før, men dtete er som regel etter at det har blåst som værst. Jeg har også innimellom skrevet ned hva som har skjedd, for å huske det. Han bruker ofte det mot meg. hvis jeg kommer med eksempler, så vil han alltid vite når det skjedde. Jeg prøver å snakke med han nå, men han sitter bare å spiller fifa. overser meg, og er sur for at jeg kalte han en gangster.

Det jeg ordrett sa var at han "lignet på en pakkis som truer noen" Var nok litt politisk feil å bruke pakkis, og har dårlig sammvittighet for det, for kjenner mange pakistanere og er mange hyggelige, som alle andre. Men jeg mente heller at han lignet på en gangster som truer noen. Vet ikke om bedre måter og forklare det, men har vokst opp på østkanten av oslo, og har sett mange gjenger som sloss. Og de går gjerne mot hverandre først å snakker med høye stemmer, og bruker mye hender. Grunnen til at jeg skrev gangster i sta var for at jeg ikke ville fornærme noen. Men vil så gjerne at dete skal være så ordrett og riktig som mulig, for at dere kan ta en avgjørelse....

Han er kjempesur for at jeg kalte han pakkis... og han sier at han ikke har lyst til å snakke med meg i hele dag, og at ha aldri kan tilgi at jeg kalte han det.

Jeg syntes det er en vanskelig situasjon, og kjenner meg låst. Jeg elsker han, og vi eier et hus sammen, og jeg vet ikke om jeghadde klart meg uten.

Anonymous poster hash: 892da...296

Hva ville du svart deg selv om du var en annen? Søk råd hos en psykolog. Begynn hos fastlegen. Hvordan kan du elske en som behandler deg så dårlig? Han har problemer. Han bør også søke råd hos psykolog. Kanskje dere kan gå til en familierådgiver, men for din del tror jeg det er best å komme unna. Det skal mye til for å forandre seg og er han villig til det? Alle kvinner fortjener bedre enn det han har å tilby.

Anonymous poster hash: d5fbb...1f0

[Frisørdama]

Jeg hadde måka til han med stekepanna om han hadde oppført seg sånn mot meg.

Men sånn for å ikke oppfordre til vold -så bare gå fra han, forlat han og se deg aldri tilbake. Tenk hva han kan gjøre mot deg senere, eller hva hvis dere får barn?? Sånne menn ligger i sonen for å bli misshandlere både mot stor og liten. Kom deg vekk og la han sitte i sin egen psykose verden....

Alt vil alltid være din skyld i hans øyne, tilogmed om han dreper deg.

[MissPierce]

Lurer på hva en sånn mann hadde gjort om du FØRSTE gangen han oppføete seg som en drittsekk virkelig satte han på plass?

[Gjest Seajewel]

Jeg har vært sammen med samboer i 7 år. Mange av årene har vært fine. Men etter noen år inn i forholdet så jeg tegn til aggresivitet. Han ble ekstremt sint, når vi kranglet, og for at krangelen skulle skulle måtte jeg gi meg. Etterhvert begynte han å kaste ting rundt seg, for så å rette kastingen mot meg. Det er ikke harde gjenstander, men vi har fått noen riper, og hakk i vegger og dører. Han har dyttet meg overende når han var full, og han har ristet meg i armen. Han sier alltid at det er min skyld, og om jeg bare hadde hørt på han, så hadde han ikke måtte bli så sint. Kranglene starter ofte med noe så enkelt som at jeg ikke har lagt skohornet på plass, eller som i dag, da jeg hadde lagt en bukse han hadde lagt i skittenstøykurven tilbake i skuffen. Jeg gjør alt husarbeid hjemme, og noen ganger syntes jeg han legger bukser i skittenstøykurven bare for å få den bort fra gulvet. (og knapt brukt buksa). Jeg legger aldri andre plagg tilbake, men en gang i ny og ne, legger jeg buksene hans.Det var slik denne helvetteskrangelen begynte. Han gikk mer eller mindre rett til angrep muntlig, for at jeg hadde lagt buksa tilbake. Jeg sa at jeg ikke syntes den så skitten ut, og at det var derfor jeg la den tilbake. Da sa han at jeg ikke kunne pisse på hans avgjørelser sånn, og at ting han la der skulle vaskes. I og for seg greit det, men jeg sa da at det ikke var nødvening å skrike, og snakke sånn til meg. Han sa da at jeg provoserte han, og at det er min skyld at han skriker. Mulig jeg er provoserende, for innimellom klarer jeg ikke godta at han snakker til meg slik, og da begynner jeg å svare.... Jeg sa at det ikke var ofte jeg la bukser tilbake, og at jeg vasket alle klær i huset, så jeg syntes ikke jeg fortjente å bli snakket til slik. Han begynner da og kalle meg dum, og en kjærring. Han river i stykker buksa han hadde på seg, og kastet den på meg. For første gang kaster jeg tingen han kastet på meg tilbake på han. da klikket han, og kom mot meg truende, og "fanget" meg på en måte inn i et hjørne. Jeg sier at han ikke skal gjøre sånn, og sier kanskje det dummeste jeg har sagt til han, at han ser ut som en gangster når han kommer mot meg slik. Han løfter meg da etter skjerfet rundt halsen og rister meg. Han sier at jeg fortjener det, og at jeg skal være glad han ikke kastet meg ut av vinduet. Jeg har aldri vært så redd for han noen gang. Jeg har prøvd å gjengi hendelsen så rett som mulig. Da jeg øsnsker å vite om det faktisk er min skyld? er det rett å true, og riste noen, fordi man krangler? Jeg føler at jeg alltid må underkaste meg om krangelen skal slutte. Og de gangene jeg ikke gjør det går det som regel galt. Og det er det han på en måte sier også. at hadde jeg bare ikke svart, så hadde han ikke behøvd å true meg. og at det er min skyld at jeg følte meg truet. og at jeg er en dum kjerring, som bare provoserer..... Jeg angrer på at jeg sa dette med gangster, men syntes det faktisk ser dumt ut at en voksen mann kommer mot en annen person og truer slik....Mulig alt er min feil, og at jeg får høre et nå også. Men har ingen andre steder å hendvende meg...Før vi ble sammen var han av typen som sloss mye på byen, og satt også inne en periode etter en slosskamp på byen... Anonymous poster hash: 892da...296

NEI, det er IKKE din skyld! Kom deg vekk mens du enda kan. Nå har du sett starten på hvordan resten av forholdet vil være....