Så sinna. Han anklager meg!

[AnonymBruker]

Noen vil kanskje kjenne igjen historien som startet for 1,5 år siden.

Han jeg var sammen med (Erik) hadde en affære med sin bestevenns kone. Jeg pratet med kona i telefonen og de hadde hatt kontakt i et halvt års tid. Jeg spurte ikke etter intime detaljer.

La oss kalle mannen for Arne. Jeg oppdaget det og fortalte det til Arne, men ikke til noen andre. Det gjorde Arne selv fordi han nektet å tro meg og skjelte meg ut offentlig.

Det er en trist historie. Jeg gjorde det slutt, men vi ble sammen igjen etter par mnd. Et halvt år senere døde Erik og da har kona til Arne brutt sammen, så Arne sa han trodde meg. Hun kom ikke i begravelsen.

Noen ganger er Arne veldig hyggelig når han møter meg. Men f.eks. i går kveld skjedde det motsatte. Jeg ble med hjem sammen med noen venner jeg møtte på byen.

En kamerat ringte Arne og ba han komme. Arne var hyggelig når han kom, men så røkte noen litt hasj og da ble tonen en annen. Alle hadde drukket. Han skjelte meg ut, kalte meg ond, og det endte med at jeg gikk. De som ikke hadde fått høre historien, fikk et innblikk i deler av den, men jeg sa ikke et ord om hvorfor vi diskuterte (les; jeg ble skjelt ut og prøvde å roe ned situasjonen). En venninne som var der etterpå ringte meg når jeg kom hjem, men jeg orket ikke å svare.

Jeg opplever at jeg våknet opp og er sinna på Arne! Hvorfor skal han skjelle meg ut og få meg til å bli synderen!!! Det er han selv som har fortalt om affæren til andre, ved å skjelle meg ut. I går kveld tror jeg ikke selve historien kom frem hvis han ikke sa noe etter at jeg gikk. Jeg gikk i sinne, sa at dette gidder jeg ikke å finne meg i.

Jeg kan på en måte forstå at han bebreider meg. Jeg angrer på at jeg fortalte han om det jeg hadde fått vite. I dag er han og kona separert. Hans bestevenn døde og først da trodde han på historien "min". Jeg har ikke fortalt om dette til andre, mest for å skåne han. Men når han blir rasende og noe utløser (jeg utløser?) sinnet hans, er det lett for andre å gjette seg til hva som har skjedd. I går kom han ikke med detaljer, men han har gjort det tidligere og sagt at jeg påstår at hans kone ligger med Erik. Det var før Erik døde.

Jeg vet jeg kan møte han når som helst siden vi bor ikke så langt unna hverandre. Skal jeg ringe han eller sende en melding og si at jeg er sinna, spørre han hvorfor han lar det går utover meg...? Han var hyggelig i går når han kom, ga meg en klem.

Jeg blir nervøs og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han. Har mest lyst å sende han en melding og si at han må gi faen i å blande meg inn i sitt privatliv. Jeg vet at han likte meg før, det sa han til Erik. Har mest lyst til å grine nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette og om jeg skal late som jeg ikke ser han neste gang vi møtes. Jeg har lyst å sende en melding og be han holde seg langt unna meg.

Frustrert.

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[got2go]

Jeg ville ikke ha sagt noe, men bare holdt meg unna.

[AnonymBruker]

Ingen råd eller innspill? (ja, vet at dette er innfløkt)

Jeg sendte en sinnamelding og skrev at jeg valgte og velger å tro at hans kone ikke var utro med Erik. Og kalte han i samme slengen for en drittsekk. Skrev at jeg angret på at jeg fortalte han noe. Han svarte ikke.

Nå har naboen bedt meg over, men han ringte tilbake og sa at nå er plutselig Arne der. Jeg sa hva faen, skal jeg ta med en øks? Han sa at han kunne komme hjem til meg i stedet, han ringte for å høre om jeg kunne låne bort litt kaffe. Men nå er altså Arne der. Jeg kommer til å kjefte, men han har et større temperament enn jeg har, dessuten er han jo fysisk sterkere. Jeg tror jeg velger å late som han er luft.

Dette er en ren frustrasjonstråd. Det er kanskje bedre at naboen kommer hit. Men jeg er typen som går rett på sak og det skal jeg gjøre nå. Hvis jeg tør.

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[Britt Banditt]

Hvis du sender sinte meldinger til han, kaller han drittsekk og spør om du skal ta med øks bort til naboen fordi han er der så virker du ikke akkurat særlig voksen selv..

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å gå dit for å fronte dette. Arne kan ikke være like full som i går. Jeg har mest lyst å gi han en ørefik, men jeg gjør ikke det. Han har sikkert også sine hug mot meg, siden han egentlg ville valgt å ikke vite om hans kone og Erik.

Jeg vet at en venninne og hennes mann har sovet over, de lurer på hva kranglingen (kjeftingen) gikk ut på. Jeg kommer ikke til å fortelle det. Venninnen er ikke en nær venninne. Han som bor der har hørt hele historien, men han farer ikke med sladder. Jeg vet ikke om jeg tør å gå dit. Skal jeg late som Arne er luft? Det må jeg jo.

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Hvis du sender sinte meldinger til han, kaller han drittsekk og spør om du skal ta med øks bort til naboen fordi han er der så virker du ikke akkurat særlig voksen selv..

Det med øksa sa jeg bare til han som bor der og han er ikke typen som sladrer. Jeg la merke til at han vurderte og ble tenksom når han ble vitne til bråket før jeg gikk i går. Men han vet historien. Jeg skal selvfølgelig ikke ta med en øks, burde ta med en maskinpistol. Så ille er det ikke. Jeg glemte ironiflagget.

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha sagt noe, men bare holdt meg unna.

Jeg kan ikke gå rundt grøten lenge, vi bor ikke så langt unna hverandre. Og vi vil møtes. Jeg håper feiden fra i går blir lagt ned nå.

Men litt av en grøt.

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt en samtale med han. Bare dere to.

Sagt at du syns det er vanskelig. At du vil dere skal være venner,iallefall kunne omgåes.

Ang at han er sinna på deg ,det er jo ikke din feil at kona hans var utro. Du hadde jo også en som var utro mot deg.

Jeg hadde fortalt det jeg også om min mann var utro med kompisen sin kone.

Det tror jeg man gjør i sinne/frustrasjon.

ikke ta med øks hehe men prøv å snakk med han

Anonymous poster hash: 01523...214

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt en samtale med han. Bare dere to.

Sagt at du syns det er vanskelig. At du vil dere skal være venner,iallefall kunne omgåes.

Ang at han er sinna på deg ,det er jo ikke din feil at kona hans var utro. Du hadde jo også en som var utro mot deg.

Jeg hadde fortalt det jeg også om min mann var utro med kompisen sin kone.

Det tror jeg man gjør i sinne/frustrasjon.

ikke ta med øks hehe men prøv å snakk med han

Anonymous poster hash: 01523...214

Min kjæreste var utro med hans bestekamerats kone.

Det gikk greit når vi møttes nå. Han gikk ut i hagen, men jeg fulgte ikke etter. De andre som var tilstede drev ordspill, som er vanlig når vi møtes. Det var koselig, Men en av mine beste venner la merke til at jeg rødmet ofte. Og ja, jeg er betatt av Arne, han er separert, en sjarmerende mann som har ordet i sin makt. Men et forhold mellom oss ville hatt med seg for mange lik i kista.

Vi pratet litt, jeg hadde jo sendt han en sinnamelding, han viste meg den, og jeg sa, at ja, den står jeg for. Konklusjonen er at det er fred nå.

Det er jeg veldig glad for. Jeg får nerver av bråk.

ts

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Hvis du sender sinte meldinger til han, kaller han drittsekk og spør om du skal ta med øks bort til naboen fordi han er der så virker du ikke akkurat særlig voksen selv..

Hvordan mener du jeg skulle taklet dette? Sendt en melding der jeg skriver at han fremstår som snill? Når naboen ringte, en nabo som kjenner meg og vet forskjellen på alvor og ironi, hva skulle jeg svart mener du?

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt en samtale med han. Bare dere to.

Sagt at du syns det er vanskelig. At du vil dere skal være venner,iallefall kunne omgåes.

Ang at han er sinna på deg ,det er jo ikke din feil at kona hans var utro. Du hadde jo også en som var utro mot deg.

Jeg hadde fortalt det jeg også om min mann var utro med kompisen sin kone.

Det tror jeg man gjør i sinne/frustrasjon.

ikke ta med øks hehe men prøv å snakk med han

Anonymous poster hash: 01523...214

Takk for svar. Jeg kan ikke prate for mye med han og bli for nær. Vi har en kjemi sammen. Men vi tok hverandre i hånda og ble enige om å være venner. Jeg kunne blitt veldig forelsket i han, han er smart, pen og en type jeg lett faller for. I tillegg til at jeg var glad i han fra før. Det er ekstra vanskelig siden Erik døde.

Vi var begge glad i han. Og det er det jeg mener - det er for mange lik i kista.

Han ser ut som han sluker meg med blikket, og jeg gjør sikkert det samme, jeg rødmer annet hvert minutt når jeg møter blikket hans selv om vi bare prater om daglige ting.

Jeg er ikke forelsket, men det kunne lett skjedd.

Dette er noe av det mest kompliserte jeg har vært gjennom. Vi kan aldri bli sammen. Og jeg regner med at han vil kjefte meg huden full også en annen gang.

ts

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[Britt Banditt]

Hvordan mener du jeg skulle taklet dette? Sendt en melding der jeg skriver at han fremstår som snill? Når naboen ringte, en nabo som kjenner meg og vet forskjellen på alvor og ironi, hva skulle jeg svart mener du?

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

Jeg syns du kunne forklart han at det var unødvendig, at det hele ikke er din skyld og at du ble lei deg. Å kalle han drittsekk vil sannsynligvis bare være som å helle bensin på bålet.

[AnonymBruker]

Det ordnet seg, vi er venner. Jeg kan aldri forvente noe mer. Vi har så mange lik i kista.

Hvis ikke og begge var single, vi er jo singel nå begge to, ville jeg forført han. Han er ganske smart og han vet det. Jeg rødmer som en tenåring. Men jeg setter størst pris på vennskap, og jeg er like nervøs for neste gang han kommer til å kjefte på meg. Ja, jeg vet at det vil komme.

Vi kan ikke prate ut. Hvordan kan jeg prate ut med min avdøde eks som oppdaget at han fikk vite at hans kone var på alerten med min mann? Og når Erik døde... Men hvorfor skal jeg alltid få kjeft av han? Han kaller meg ond. Han er veldig stygg mot meg. Kaller meg de verste ting.

Er det en del av det som skjedde jeg må godta?

Ts

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Jeg syns du kunne forklart han at det var unødvendig, at det hele ikke er din skyld og at du ble lei deg. Å kalle han drittsekk vil sannsynligvis bare være som å helle bensin på bålet.

Jeg skrev omtrent det du har skrevet her. Men la til Drittsekk!

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[seriouslyforreal]

Jeg kan jo skjønne at Arne ikke har det så lett, når bestevennen hans dør, og han skjønner at han hadde en affære med konen hans, noe de aldri får snakket om. Hvis det skjedde med meg, ville jeg vært både trist og sint. Det er ikke enkelt å være sint på noen som har dødd! Og når han ser deg kan det hende at mye av dette kommer til overflaten, siden du var en del av det som skjedde, og så lar han det gå utover deg.

Han sørger nok fremdeles. Kanskje du bør la han være litt sint og urimelig, du vet jo selv at du ikke har gjort noe galt. Kanskje dere kan trøste hverandre litt? Du kommer nok til å få en unnskyldning når han er ferdig med det.

[AnonymBruker]

Jeg kan jo skjønne at Arne ikke har det så lett, når bestevennen hans dør, og han skjønner at han hadde en affære med konen hans, noe de aldri får snakket om. Hvis det skjedde med meg, ville jeg vært både trist og sint. Det er ikke enkelt å være sint på noen som har dødd! Og når han ser deg kan det hende at mye av dette kommer til overflaten, siden du var en del av det som skjedde, og så lar han det gå utover deg.

Han sørger nok fremdeles. Kanskje du bør la han være litt sint og urimelig, du vet jo selv at du ikke har gjort noe galt. Kanskje dere kan trøste hverandre litt? Du kommer nok til å få en unnskyldning når han er ferdig med det.

Det er også det jeg tenker. Jeg er som bensin til bålet noen ganger når han møter meg. Men hver gang han kjefter får jeg angst etterpå. Heldigvis ordnet det seg denne gang. Jeg ville ikke gå etter han ut i hagen for å prate når han var alene der ca. 20 min., selv om jeg tenkte tanken. Jeg var redd for at han skulle bli sint igjen.

Jeg tror ikke vi kan trøste hverandre, men hvis han ikke kjefter og hver gang vi får skværet opp, er det en trøst i seg selv. Han sørger dobbelt siden det ble separasjon fra kona og pga at det var en av hans beste venner som er årsaken, pluss at Erik døde og det er umulig å få Eriks syn på saken. Så det går ut over meg noen ganger når vi møtes i lystig lag.

Jeg tilgav Erik og vi ble sammen igjen. Jeg synes hele historien er en tragedie. Men jeg tror også Arne har tilgitt Erik. Det er bare det at han tenner på alle plugger noen ganger når han ser meg.

Jeg angrer ikke på den meldingen jeg sendte til han tidlig i dag. Jeg skrev at jeg er sint, at jeg angret på at jeg sa noe til han om utroskapen, at han må gi fan i å overlevere meg skylda, at jeg ikke vet noe om omfanget av utroskapen og velger å tro det beste, og at han må gi faen i å gi meg skylda. Og slengte på Drittsekk! på slutten.

Jeg må ha lov til å bli sinna? Jeg fikk angst og følte meg sint for alle de skjellsordene hans fra i går. Jeg fikk angst for å møte han igjen, men heldigvis møtte jeg han i dag tidlig og det gikk bra uten krangel. Jeg er nok ikke forelsket i han, men er glad i han. Særlig nære tror jeg vi aldri blir, for da vil det kanskje gli over i noe mer.

ts

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Hvis du sender sinte meldinger til han, kaller han drittsekk og spør om du skal ta med øks bort til naboen fordi han er der så virker du ikke akkurat særlig voksen selv..

Jeg skrev kun en melding til Arne og sa ingenting om øks. Det sa jeg til naboen og han er ikke typen som sier videre det jeg forteller han. Han forsto at jeg var sinna. Han var jo verten i går kveld. Jeg er heller ikke av den voldelige typen og lager aldri bråk når det er party. Ville bare oppklare dette. Jeg har ikke spammet Arne med meldinger.

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Jeg kan jo skjønne at Arne ikke har det så lett, når bestevennen hans dør, og han skjønner at han hadde en affære med konen hans, noe de aldri får snakket om. Hvis det skjedde med meg, ville jeg vært både trist og sint. Det er ikke enkelt å være sint på noen som har dødd! Og når han ser deg kan det hende at mye av dette kommer til overflaten, siden du var en del av det som skjedde, og så lar han det gå utover deg.

Han sørger nok fremdeles. Kanskje du bør la han være litt sint og urimelig, du vet jo selv at du ikke har gjort noe galt. Kanskje dere kan trøste hverandre litt? Du kommer nok til å få en unnskyldning når han er ferdig med det.

Jeg vet ikke om man kan bli ferdig med det. For meg virker det som han er sinna fordi jeg var den som ga han opplysningen (jeg var også sårbar når jeg oppdaget det og det er min eneste unnskyldning). Jeg tror han ville valgt å leve i uvitenhet om hans kones utroskap (ekskone nå) og at det ville vært lettere for han. Men jeg kan aldri få det omgjort.

At Erik døde var en tragedie i seg selv, og jeg tror det ville vært lettere om han levde og at Erik og Arne kunne ha pratet sammen. De ble ikke uvenner. Arne trodde ikke på meg før Erik døde og han så sin kones reaksjon. Arne har også hatt sine sidesprang (har jeg hørt fra andre). Så jeg er synderen. Som om ikke det var nok, havnet en i Arnes familie i koma på samme tid, like etter at Erik døde. Men det gikk bra, likevel var det en påkjenning for han.

Arne er sju år yngre enn jeg er, han har draget på damer og jeg tror ikke jeg vil bli den store trøsten. Da må det gå lang tid. Jeg er i sorg etter at Erik døde og det samme tror jeg Arne er. Dette er forferdelig vondt. Men jeg er glad vi ble forlikte i dag. Men likevel gruer jeg meg for hans neste utbrudd. Det er ikke første gang han har kjeftet meg huden full. Det kommer helt uventet hver gang. Først får jeg gjerne en klem, vi prater. Og så kommer raserianfallene. Jeg er ikke redd for at han skal gjøre meg noe fysisk.

ts

Anonymous poster hash: 15dae...ee5

[AnonymBruker]

Det gir meg angst, jeg er forresten ts. Det gir meg angst at han helt uventet (Arne) begynne å kjefte på meg. Men det oppstår aldri hvis vi ikke er i samme rom (utested eller på nach). I dag gikk det bra. Jeg tror ikke han hater meg, men at det tipper litt noen ganger. Han er ute for å ha det gøy, og så plutselig er jeg der (tysteren), og hver gang går det ikke mer enn toppen par timer før han eksploderer. Og han er ikke snill når han er sinna, han kaller meg de verste ting (hore har han aldri kalt meg da).

Han ble litt blek når jeg fridde, de andre tullet om oss to og derav. Jeg begynte å le så magemusklene ble 20 år yngre når jeg så hvor blek han ble.

Jeg sa at det eneste jeg forlanger er at du aldri kjefter på meg. Hehe.

Nå ser jeg ikke lenger på det å gifte meg med han som en hevn. Men jeg tror vi har for mange lik i kista. Men jeg vet i alle fall hvordan jeg skal krangle med han.

Tror dere et forhold bygget på en voldsom felles fortid kan overleve?

ts

Anonymous poster hash: 15dae...ee5