Fortelle barn at forelder er syk

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med min eks. En gutt på 6 år. Jeg har akkurat vært igjennom en periode med sykdom. Kreft i livmorhalsen som heldigvis ble oppdaget tidlig og fjernet. Håper jeg nå er frisk. Min sønn fikk vite at mamma var syk og synes det var skremmende. Da han overhørte jeg prate med min samboer og hørte ordet kreft ble han helt hysterisk og trodde jeg skulle dø. Vi har pratet mye og kommet igjennom dette. Så kom et nytt sjokk. Min eks, sønnen min sin far har også fått kreft. Han skal snart opereres, men det er fare for spredning og da er prognosene ikke så gode. Hva sier vi til sønnen vår nå? Kan vi bare si at pappa er syk og unngå ordet kreft? Skal vi være helt ærlige nå eller vente å se om det er spredning? Uff dette er et mareritt og fryktelig vondt for alle :-(

Anonymous poster hash: 2806f...801

[minister-mio]

Dersom han spør dere bør dere si sannheten, ellers kan det være greit å skåne ham litt. Håper det kommer til å gå bra med dere, forferdelig situasjon.

[AnonymBruker]

Vi skal så klart si at pappa er syk, men kan vi unngå kreft ordet? Tror nok ikke han kommer til å spørre om det er kreft selv akkurat.

Anonymous poster hash: 2806f...801

[Gjest Magdalene]

Jeg ville vært ærlig. Tenk om han overhører igjen?

Da er det mye bedre å si det med en gang. Snakk med en kreftsykepleier. De kan hjelpe dere å velge de rette ordene.

[AnonymBruker]

Faren skal ikke opereres før i starten av desember. Det skal tas mye undersøkelser først. To måneder i en 6 årings liv er lenge. Vi lurer også litt på om vi skal vente med å si noe til det nærmer ser? I mitt tilfelle var det lange dager i forkant av operasjon med enn gutt som ikke ville leke med venner eller gå på skole/ fotball fordi han ikke ville gå fra mamma. Far vil heller ikke at noen bortsett fra de aller nærmeste skal vite noe før operasjon er overstått og vi vet om det er spredning eller ikke.

Anonymous poster hash: 2806f...801

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet med å bruke ordet kreft. I allefall når sønnen har så sterke assosiasjoner til ordet. Vi har gått gjennom noe lignende, men da var det barnet selv som fikk kreft.

I starten brukte vi ikke ordet kreft. Vi snakket mye om "kulen" som måtte opereres ut, om de slemme cellene etc. Men hun var to år yngre enn din sønn, og forstod heldigvis ikke alvoret.

Vi fikk en mappe på sykehuset med figurer (en figur med og uten hår, cellegiftpumpe, medisiner av ymse slag, slemme og snille celler, etc) som barnet kunne leke med, lære av, og ha med seg for å vise frem i barnehagen, til besøkende på sykehuset etc. Tipper at det går an å få tak i slike til barn som er pårørende også, gjennom kreftavdelingen? Om det er noe din sønn kunne hatt nytte av etter hvert. Det kan være en fin forberedelse til det som skal skje.

Anonymous poster hash: 9ce22...fa3

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet med å bruke ordet kreft. I allefall når sønnen har så sterke assosiasjoner til ordet. Vi har gått gjennom noe lignende, men da var det barnet selv som fikk kreft.

I starten brukte vi ikke ordet kreft. Vi snakket mye om "kulen" som måtte opereres ut, om de slemme cellene etc. Men hun var to år yngre enn din sønn, og forstod heldigvis ikke alvoret.

Vi fikk en mappe på sykehuset med figurer (en figur med og uten hår, cellegiftpumpe, medisiner av ymse slag, slemme og snille celler, etc) som barnet kunne leke med, lære av, og ha med seg for å vise frem i barnehagen, til besøkende på sykehuset etc. Tipper at det går an å få tak i slike til barn som er pårørende også, gjennom kreftavdelingen? Om det er noe din sønn kunne hatt nytte av etter hvert. Det kan være en fin forberedelse til det som skal skje.

Anonymous poster hash: 9ce22...fa3

Håper det går bra med datteren din nå!

TS. Utrolig trist situasjon dere er oppi. Jeg føler meg ikke kvalifisert til å svare. Men som Magdalene svarer, så bør dere få råd fra en kreftsykepleier e.l. Det må være mulig å få hjelp til slike ting.

Lykke til!! Håper det går bra med dere!

Anonymous poster hash: f3db2...f08

[AnonymBruker]

Søk hjelp gjennom kreftforeningen. De har egne opplegg for å fortelle barn om dette og forklarer og tilrettelegger på en måte vi foreldre ikke klarer.

Vi fikk mye hjelp og støtte av de da to av barnas besteforeldre fikk kreft omtrent samtidig.

Anonymous poster hash: 73168...a49