Gravid, sex med eksen

[AnonymBruker]

Det ble slutt mellom meg og eksen like etter at jeg ble gravid da vi hadde et lang distanse forhold. Ingen av oss hadde muligheten til å flytte på oss og det vil vi ikke ha på en god stund heller. Da endte det med at det beste var å være alene.

Nå er nærmer det seg termin og jeg har fundert litt over de siste ni måndene som har gått. Jeg er utrolig glad i barnefaren, vi har sex når vi treffes og jeg har på sett og vis forelsket meg i han igjen. Men vi valgte jo å gå i fra hverandre. Nå vet jeg ikke hva jeg skal tenke.

Vi har snakket litt om dette og vi er fortsatt der at det ikke vil være mulig å flytte nærmere hverandre med de første årene. Er det dumt å fortsette å treffes seksuelt eller burde vi forholde oss som venner?

Er det noen som har funnet tilbake til barnefaren? Vi er som sagt gode venner, ingen eller få uenigheter, det bare passer ikke så bra nå... :-/

Økonomi er ikke et tema da vi har det godt på hver vår kant.

Tips, erfaringer og meninger tas i mot med glede!

Anonymous poster hash: 2df76...27b

[AnonymBruker]

Hva mener du med ingen av dere har mulighet til å flytte på dere?

Dere venter jo et barn sammen, det burde jo være førsteprioritet her. Når dere tydeligvis fremdeles har varme følelser for hverandre og en god relasjon, så burde dere jo forsøke å leve sammen som en familie og se hvordan det går, for barnets skyld. Og om dere ikke fungerer som kjærester på sikt, så burde dere jo uansett bo rimelig nær hverandre, slik at barnet kan få ha både mamma og pappa i hverdagen!

Hva er det som binder dere så veldig til stedene dere bor nå? Jobb? Sånt går da som regel an å finne en løsning på. I mine ører høres det bare utrolig merkelig ut at "det bare passer ikke så bra nå" når dere holder på å sette et nytt liv til verden..

Anonymous poster hash: a2c23...7a8

[AnonymBruker]

TS her.

Vi er begge bundet i kontrakter med jobb i hver vår by som vi er forpliktet til å stå ut tiden.

Man kan selvfølgelig bryte kontrakten, men det vil føre til økonomisk ruin av den som måtte velge å bryte kontrakten.

For min del er det uaktuelt.

Anonymous poster hash: 2df76...27b

[AnonymBruker]

TS her.

Vi er begge bundet i kontrakter med jobb i hver vår by som vi er forpliktet til å stå ut tiden.

Man kan selvfølgelig bryte kontrakten, men det vil føre til økonomisk ruin av den som måtte velge å bryte kontrakten.

For min del er det uaktuelt.

Anonymous poster hash: 2df76...27b

Hvor langt bor dere fra hverandre? Hvor lenge ville det isåfall blitt aktuelt å ha et langdistanseforhold? Ingenting er jo bedre enn at foreldrene til barnet finner sammen igjen, men et frem og tilbake forhold er ingen tjent med, og ihvertfall ikke barnet.

Anonymous poster hash: 4b74d...cab

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg stusser litt her..

Har dere tenkt på hva dere skal gjøre ift barnet? Samvær osv?

Jeg synes det er rart at ikke det mer i fokus i innlegget ditt, for å være helt ærlig.

Dere vil være knyttet sammen for alltid pga det kommende barnet, jeg ser ikke helt problemet med å ha et avstandsforhold fordi dere "må" i en periode. Hvis begge fortsatt har følelser, vel og merke.

Du lurer på om dere fortsatt skal treffes for å ha sex? Og bare det? Tja, det bestemmer dere vel selv, hvis dere er enige. Men jeg vil påstå med sikkerhet at mye av fokuset når dere treffes etter barnet er kommet, vil være nettopp barnet (håper jeg). Det vil jo uansett ikke bli bare sex mellom dere. Barnet vil antagelig bringe dere nærmere hverandre, hvis dere begge har følelser for hverandre. Og så vil det også bringe med utfordringer dere ikke har tenkt på enda.

Anonymous poster hash: b8624...f7a

[AnonymBruker]

dere begge to er egoistiske....

Anonymous poster hash: 37edf...764

[AnonymBruker]

Han kan jo pendle til deg og barnet hver helg f.eks. Kjenner mange par som gjør dette fordi barnefar er f.eks. lege i en by fire timer unna med bil. Selvfølgelig blir det vanskelig om han bor 8 timer unna, men det er vel verdt et forsøk om det går fly? Du kan jo også ta med barnet til han noen ganger også

Anonymous poster hash: ca266...86f

[TheTeen]

Regner med du ikke skal jobbe med en gang barnet kommer.. Så du kan jo flytte til han? Om han er bundet pga jobb.

[Chloe-]

Helt ærlig syns jeg ikke dere skal fortsette å ha sex.

Enten så er dere sammen, eller så er dere det ikke.

Kommunikasjonen dere imellom skal ikke være farget av hvordan deres fuckfriendforhold-status er, og samværet med barnet skal ikke være påvirket av kjønnslige drifter.

Dere skal være enslige foreldre i samarbeidet om et barn. Det er komplisert nok som det er. Hold det sånn.

[AnonymBruker]

Du har jo full mulighet til å flytte til han når du selv er i permisjon på grunn av barnet? Jeg vil anbefale å være sammen den første tiden og se hvordan dette fungerer. Dere begge skylder barnet å prøve, når dere likevel har kjemi. "Det passer ikke" er ikke en god unnskyldning når dere har valgt å sette et barn til verden sammen. Permisjonen kan være en veldig fin mulighet på å komme sammen som en familie.

Anonymous poster hash: 4f1c4...339

[AnonymBruker]

Enig med Chloe i det hun sier over her..

Hvis det altså er helt umulig for dere å flytte sammen eller være kjærester, så får dere rett og slett bestemme dere for at det ikke skal være noe romantisk/fysisk mellom dere. Kun normalt, høflig vennskap mellom to personer som deler ansvaret for et barn. Samarbeidet dere imellom er helt avhengig av at dere har en stabil, ryddig kommunikasjon med gjensidig respekt hele veien, og sånt forstyrres når man blander inn sex og romantikk uten forpliktelser..

Hvis dere først velger å ikke være i et forhold nå, så nytter det ikke å tenke at "kanskje finner vi sammen igjen om et par år".. Ting forandres fort, plutselig har han forelsket seg i en annen, og er ikke interessert i å finne tilbake til deg. For ikke å snakke om at hvis du har tilnærmet aleneansvar for barnets dagligliv de første årene, mens han er en distansert feriepappa (og sannsynligvis lever det glade singelliv), så kommer det til å bli utrolig vanskelig når han plutselig skal flytte inn sammen med dere og delta på lik linje med deg. Du og barnet har jo da allerede vent dere til en måte å leve på som en liten familie, mens han ikke har vært i denne prosessen sammen med dere og kommer som en outsider.

Denne tråden burde ihverfall være en brukbar advarsel til folk mot å gå inn i langvarige, bundne arbeidskontrakter de ikke kommer seg ut av.. I dette tilfellet hindrer jo faktisk en jobbkontrakt TS og eksen i å kunne gi barnet sitt en hel familie og to foreldre i hverdagen. Nekter å tro at selve jobben i seg selv er verdt en slik pris, så jeg hadde ihvertfall blitt utrolig bitter i en sånn situasjon.

Anonymous poster hash: a2c23...7a8

[AnonymBruker]

TS her.

Det er 14 timer med bil i mellom byene våre så helge pendlig blir vanskelig. Riktignok noe kortere med fly, men det går ikke fly mellom byene hver helg, bare avganger på enkelte ukedager.

Vi har blitt enige om at jeg om barnet skal bo store deler av permisjonstiden min i hans by. Når permisjonstiden går ut må jeg imidlertidig flytte tilbake til min by. Fordelen i hans jobb er at han reiser mye på landsbasis og da kan han legge inn noen ekstra dager i min by når han er her eller i nærheten.

Når det gjelder samvær har vi egentlig bare blitt enige om at vi skal gjøre det beste utav det, han ønsker jo å være mer enn bare en feriepappa og der må vi jo bare strekke oss så langt det lar seg gjøre. Kommer vi oss igjennom disse årene så ønsker begge at vi skal finne tilbake til hverandre.

Ser en nevnte over at dette var til advarsel mot langvarige arbeidskontrakter. Dette er jeg enig i, med forbehold om at man ikke alltid vet hva framtiden binger. Graviditeten kom ikke planlagt, men vi ønsket likevel å beholde. Barnet et velkommen til verden, med to foreldre som elsker det og det er jo det viktigste.

Jeg involverer meg ikke med andre naturligvis nok og jeg stoler på min eks om at han ikke gjør det samme. Dette vil jeg jo aldri vite med sikkerthet, men jeg velger å ha tillitt til han.

Det blir en spennende tid framover og jeg velger å tro at vi kommer oss igjennom det. På tross av utfordringene. Og tro meg, du som sa at vi er egoistisk, du har ikke vært i min situasjon.

Anonymous poster hash: 2df76...27b

[Betasuppe]

TS her.

Det er 14 timer med bil i mellom byene våre så helge pendlig blir vanskelig. Riktignok noe kortere med fly, men det går ikke fly mellom byene hver helg, bare avganger på enkelte ukedager.

Vi har blitt enige om at jeg om barnet skal bo store deler av permisjonstiden min i hans by. Når permisjonstiden går ut må jeg imidlertidig flytte tilbake til min by. Fordelen i hans jobb er at han reiser mye på landsbasis og da kan han legge inn noen ekstra dager i min by når han er her eller i nærheten.

Når det gjelder samvær har vi egentlig bare blitt enige om at vi skal gjøre det beste utav det, han ønsker jo å være mer enn bare en feriepappa og der må vi jo bare strekke oss så langt det lar seg gjøre. Kommer vi oss igjennom disse årene så ønsker begge at vi skal finne tilbake til hverandre.

Ser en nevnte over at dette var til advarsel mot langvarige arbeidskontrakter. Dette er jeg enig i, med forbehold om at man ikke alltid vet hva framtiden binger. Graviditeten kom ikke planlagt, men vi ønsket likevel å beholde. Barnet et velkommen til verden, med to foreldre som elsker det og det er jo det viktigste.

Jeg involverer meg ikke med andre naturligvis nok og jeg stoler på min eks om at han ikke gjør det samme. Dette vil jeg jo aldri vite med sikkerthet, men jeg velger å ha tillitt til han.

Det blir en spennende tid framover og jeg velger å tro at vi kommer oss igjennom det. På tross av utfordringene. Og tro meg, du som sa at vi er egoistisk, du har ikke vært i min situasjon.

Anonymous poster hash: 2df76...27b

Du har selv fått deg i denne situasjonen, og dette er helt elendige omstendigheter å få et barn i.

[AnonymBruker]

Dere høres ganske så businesspregede ut.... Men om det funker for dere så lykke til!

Kan jo hende barnet hadde hatt andre ønsker om det kunne uttale seg..

Anonymous poster hash: 1d11d...0be

[AnonymBruker]

TS her.

Vi er begge bundet i kontrakter med jobb i hver vår by som vi er forpliktet til å stå ut tiden.

Man kan selvfølgelig bryte kontrakten, men det vil føre til økonomisk ruin av den som måtte velge å bryte kontrakten.

For min del er det uaktuelt.

Anonymous poster hash: 2df76...27b

Du kna jo flytte sammen med han i permisjonstiden, så får dere i hvert fall en periode sammen for å finne ut om dere passer sammen. Du trenger jo ikke å melde flytting, men være der mesteparten av tiden.

Jeg forstår ikke hvorfor ikke dere kan benytte denne muligheten?

Anonymous poster hash: 5cecc...de2

[Tarzani]

Stå på! Dere finner ut av det med tid og stunder..

Lykke til med fødsel

[Chloe-]

TS her.

Det er 14 timer med bil i mellom byene våre så helge pendlig blir vanskelig. Riktignok noe kortere med fly, men det går ikke fly mellom byene hver helg, bare avganger på enkelte ukedager.

Vi har blitt enige om at jeg om barnet skal bo store deler av permisjonstiden min i hans by. Når permisjonstiden går ut må jeg imidlertidig flytte tilbake til min by. Fordelen i hans jobb er at han reiser mye på landsbasis og da kan han legge inn noen ekstra dager i min by når han er her eller i nærheten.

Når det gjelder samvær har vi egentlig bare blitt enige om at vi skal gjøre det beste utav det, han ønsker jo å være mer enn bare en feriepappa og der må vi jo bare strekke oss så langt det lar seg gjøre. Kommer vi oss igjennom disse årene så ønsker begge at vi skal finne tilbake til hverandre.

Ser en nevnte over at dette var til advarsel mot langvarige arbeidskontrakter. Dette er jeg enig i, med forbehold om at man ikke alltid vet hva framtiden binger. Graviditeten kom ikke planlagt, men vi ønsket likevel å beholde. Barnet et velkommen til verden, med to foreldre som elsker det og det er jo det viktigste.

Jeg involverer meg ikke med andre naturligvis nok og jeg stoler på min eks om at han ikke gjør det samme. Dette vil jeg jo aldri vite med sikkerthet, men jeg velger å ha tillitt til han.

Det blir en spennende tid framover og jeg velger å tro at vi kommer oss igjennom det. På tross av utfordringene. Og tro meg, du som sa at vi er egoistisk, du har ikke vært i min situasjon.

Anonymous poster hash: 2df76...27b

Hvis dere ikke skal involvere dere med andre er dere jo så godt som sammen.

[Gjest Blomsterert]

Det ble slutt mellom meg og eksen like etter at jeg ble gravid da vi hadde et lang distanse forhold. Ingen av oss hadde muligheten til å flytte på oss og det vil vi ikke ha på en god stund heller. Da endte det med at det beste var å være alene.

Nå er nærmer det seg termin og jeg har fundert litt over de siste ni måndene som har gått. Jeg er utrolig glad i barnefaren, vi har sex når vi treffes og jeg har på sett og vis forelsket meg i han igjen. Men vi valgte jo å gå i fra hverandre. Nå vet jeg ikke hva jeg skal tenke.

Vi har snakket litt om dette og vi er fortsatt der at det ikke vil være mulig å flytte nærmere hverandre med de første årene. Er det dumt å fortsette å treffes seksuelt eller burde vi forholde oss som venner?

Er det noen som har funnet tilbake til barnefaren? Vi er som sagt gode venner, ingen eller få uenigheter, det bare passer ikke så bra nå... :-/

Økonomi er ikke et tema da vi har det godt på hver vår kant.

Tips, erfaringer og meninger tas i mot med glede!

Anonymous poster hash: 2df76...27b

Så lenge dere er venner og har tillit og tro på at dere vil fortsette å være det uansett omstendigheter,så må dere jo velge selv om dere vil fortsette å ha sex. Hva skal være problemet om dere trives sammen og ikke lager drama pga sjalusi osv.

Men jeg tror dere kanskje får et annet perspektiv og ser ting litt klarere når dere har fått babyen og blir foreldre. Lykke til ihvertfall :-)

[AnonymBruker]

Hva tenker han? Er han enig i at han ikke kan treffe andre damer? Pappapermisjon? Samværsplan for når barnet er 5 år, 15 år? Hvordan blir det hvis en av dere får ny partner? Halvsøsken?

Anonymous poster hash: 92865...780

[Wildlily]

Hehehehe, jeg hadde store ambisjoner om å reise i jobben rett etter fødselen på første. Når kjærligheten kommer etter fødselen så får du se tilbake på dette å innse at du ikke hadde det beste for barnet i tankene før fødselen ihvertfall. For dine planer er egoistisk nå.