Ulykkelig forelsket..

[Gjest Freakingawesome]

Huff, jeg vet ærlig talt ikke en gang hvor jeg skal begynne.. Men som tittelen sier så er jeg ulykkelig forelsket. I tillegg til å være ulykkelig forelsket er jeg forferdelig dårlig til å håndtere følelser. Dette pga en hard oppvekst med svik, sykdom, død og nok drama til å fylle en sesong med hotel cesar. Dette har gjort meg relativt kynisk av meg fordi jeg har vært nødt til å være litt kald for å holde ut uten å helt miste hodet. Og når slike følelser som dette plutselig dukker opp og jeg blir bombardert med ting jeg aldri har følt før så vel, jeg vet ikke, føles som hele tilværelsen min holder på å falle fra hverandre.

Jeg er ulykkelig forelsket i en jente jeg har kjent i over 3 år og som jeg har brukt vanvittig mye tid med iløpet av disse 3 årene, hun var min beste venn og på en måte den personen som betydde mest for meg (har ikke stort av familie eller andre relasjoner)

Problemet er at jeg tror ikke det er gjensidig + at hun har en type hun er litt av å på med. Jeg er friendzoned og smertefullt klar over det. Jeg har prøvd å kutte kontakten med henne før men det er bare noe som drar meg tilbake. Jeg klarer på dette punktet ikke å se for meg et liv uten at hun på en eller annen måte er en del av det. Nå synes kanskje noen av dere at jeg høres helt gal ut (og ærlig talt så føler jeg meg gal og) men det har bare blitt slik, jeg er helt borte i denne jenta og det ødelegger livet mitt. Hun er i tankene mine dag å natt, alt jeg vil er bare å holde rundt henne, ta vare på henne og være så god som jeg kan være mot henne.

Men dette er bare en tåpelig fantasi og jeg må komme meg te helvete vekk fra henne før jeg mister hodet, for er det en ting jeg vet så er det at det ikke forsvinner av seg selv. Det begynte med at jeg ble litt betatt og ble derfra bare sterkere å sterkere.

Noen av dere som har noen råd til hvordan jeg skal komme meg vekk fra henne? På en mest mulig skånsom måte? Jeg har som sagt prøvd å kutte kontakten med henne men det har ikke lykkes.. Hun har meg rundt lillefingeren. Jeg hater dette.

Takk for svar og beklager for et litt rotete innlegg

[AnonymBruker]

Er det hun eller du som har tatt initiativ til mer kontakt når du har forsøkt å bryte kontakten?

Det kan jo hende hun liker deg også. Har du sagt noe til henne? Jeg synes du skal gjøre det.

Anonymous poster hash: e2e28...c96

[Gjest Freakingawesome]

Vel, det er fra begges side. Jeg har innrømt ovenfor henne at jeg hadde begynt å få følelser for henne. Men sa bare at jeg var litt betatt. Hun reagerte verken positivt eller negativt på det. Så mest ut som at hun tok det hele som et kompliment eller noe slikt.

Hele den jenta er et mysterium og det er vel kanskje noe av det som drar meg mot henne. Jeg vet virkelig ikke hva hun føler om meg hun gir så sykt spredte signaler.. Men i og med at hun har denne typen sin så setter jeg pengene mine på at jeg er godt planta i friendzonen..

[Gjest HowardRoark]

Det eneste jeg kan si er at jeg tviler på du kommer til å glemme henne uten at du kutter kontakten med henne, i hvert fall for en periode.

Fokuser på deg selv i en periode og gjør noen radikale endringer i livet ditt. Møt noen nye damer og gi det litt tid.

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har vært i din situasjon, og antakeligvis også i hennes. Jeg skal prøve å forklare hvordan det kanskje kan se ut (merk kanskje) fra hennes side.

Jeg næret meg veldig på guttevennskap. Jeg hadde til tider guttevenner som jeg var mye sammen med. Det var en kjemi der som gjorde at jeg på mange måter var tiltrukket, men ikke nok til at det var kjæresteemne for min del. Jeg skjønte vel etterhvert at det kanskje var mer seriøse følelser hos den andre, men ville på en måte unngå å ta stilling til det. Kanskje fordi jeg var redd for å miste vennskapet og bekreftelsene og den gode følelsen det førte meg seg. For det er jo en selvtillit-boost å ha gode guttevenner som liker deg godt, vice versa.

Det har som regel endt med at jeg antakelig ubevisst har avvist følelsene hos gutten, og at gutten har tatt avstand, ikke klart å bare være venner lengre. Ofte syns jeg det har vært vondt å se vennskap gå over til kald avstand. For når den andre har det vondt og forsøker å kutte, blir det kald stemning og ikke sånn som før.

Jeg er ikke ekspert. Det er lenge siden jeg var i en sånn situasjon (jeg er 41 år nå..he he).

Nå er jeg faktisk mer i din sitiasjon (ikke helt samme, jeg har ikke noen relasjon til han jeg er betatt av). Men en ting har jeg lært, tror jeg, og det er at det lønner seg å være ærlig og direkte med følelsene dine. Du er ikke tjent med å få en dame som ikke ønsker deg. Så hva har du å tape på å være dønn ærlig? Hvis hun vil ha deg, så kommer hun til å åpne opp og si noe om det. Hvis hun derimot ikke er interessert i mer enn vennskap, så får du nok også vite det. Og da har du det å forholde deg til, istedenfor å gå og drømme om noe som ikke kan bli. Det er vondt, men straight.

Lykke til! Ta plass med følelsene dine, vær tydelig på hva du vil og føler. Det du risikerer, er å finne ut hvor du har henne - og det vil du vel innerst inne?

Anonymous poster hash: ea9df...88b

[Gjest Freakingawesome]

Dere har selvsagt rett, piner bare meg selv ved å bli. Bare kjipt at det er slik, lovde meg selv å aldri havne i en slik situasjon men shit, man kan virkelig ikke kontrollere slikt.

Takk for svarene

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon, hadde sinnsykt sterke følelser og har aldri følt meg så tiltrukket av en jente, men vi hadde det helt forferdelig sammen. Endte med at hun dro for å studere i utlandet 1 år og når hun kom tilbake var følelsene mine borte. Og tro meg, det føles bedre

Anonymous poster hash: 7c2e9...ddd

[AnonymBruker]

Og det tok meg 2 år å komme ut av det.

Holdte på å havne i samme fella igjen, bare at denne gangen tok hun insiativ til å ta ting videre. Jeg følte vi hadde en greie før jeg plutselig ble nedgradert til venn igjen når hun skjønte at jeg begynte å få følelser

Anonymous poster hash: 7c2e9...ddd

[AnonymBruker]

Noen ganger så er det kanskje bedre slik. Jeg mener, en støter på folk stadig. Spesielt når dere delte et så intimt forhold så er det viktig å være klar over at ganske mye vil forandres og det er noe man må overveie grundig før man tar det steget ut og ærklerer sin kjærlighet. Jeg mener, en veninne som du har kjent så lenge, jeg tror ikke det er lett å være venner etterpå da.

Anonymous poster hash: e104d...3dd

[AnonymBruker]

Ser ut som jeg mistet min venninne ihvertfall, men det går egentlig greit siden hun ikke ville ha noe forhold ville jeg blitt knust den dagen hun treffer andre osv uansett.

Vi har blitt enige om å fortsette å være venner, men jeg hører svært lite fra henne så det føles litt håpløst.

Jeg kom ikke med mine følelser ut av det blå heller, det var først etter at vi begynte å ha sex. Vi snakket om det på forhånd og hun var sååå redd for å miste vennskapet. Nå har jeg møtt henne 1 gang på to måneder, og da var det jeg som kontaktet henne. Sittet igjen og føler meg helt verdiløs og aner ikke hva som gikk galt..

Anonymous poster hash: 7c2e9...ddd