Miserabel fordi jeg kommer til å forbli alene.. Misfoster

[AnonymBruker]

For snart et halvt år siden gikk jeg ut av et forhold som overhodet ikke var bra for meg.. Jeg var sammen med en mann som alltid så på andre jenter, til og med når jeg var i samme rom. Han så på porno, bilder, lagret og lastet ned bilder og videoer som han brukte MENS jeg var der. Sendte meldinger til andre jenter på Facebook og ville henge med dem, ga dem komplimenter hele tiden osv. Når jeg bustet han sluttet han med dette, tror jeg. Registrerte seg på cam sider og betalte for å se på andre jenter, brukte narkotika i ny og ne og ja.. Vi hadde ofte sex, og jeg fikk alltid høre at jeg var så flink i senga og et skikkelig naturtalent, han ga meg komplimenter hele forbanna tiden men etterhvert innså jeg at jeg egentlig bare var en knulledukke...

Jeg slet med dårlig selvtillit allerede før jeg møtte han, og jeg har ALLTID slitt med selvbildet mitt og hatet meg selv og mitt eget utseende. Men etter dette ble det jo så klart verre. Jeg har ikke lyst på ny kjæreste, noen sinne, samtidig som jeg har så lyst å noen som elsker meg og som jeg virkelig kan se mener det. Jeg vil ikke ha kjæreste fordi jeg er redd han bare vil sitte å se på andre jenter fordi jeg ikke er bra nok. Noe som jeg føler jeg vet, på en måte, jeg vet liksom at det kommer til å skje, at min eventuelle fremtidige mann kommer til å kikke på andre jenter og tenke "skulle ønske dama mi så slik ut" osv. Det vet jeg at eksen min gjorde hele tiden, men så snart jeg komfronterte han fikk jeg bare beskjed om at jeg tror jeg vet alt når egentlig ikke vet noe og slike ting.. Men det virket jo sånn.

Jeg er lubben. Jeg har kviser på ryggen, jeg er generelt veldig hårete, jeg har gigantisk nese, små lepper, ufattelig stygge pupper, jeg er 170 høy og menn nå til dags foretrekker jo små jenter så ja.. Jeg har tynt hår som jeg ikke kan la vokse langt fordi det bare blir pistrete og fælt. Håret er så tynt at noen ganger ser jeg skallet ut i bakhodet. Jeg er forferdelig stygg. Jeg sminker meg mye, har en litt alternativ stil men går bare kledd i svart og liker veldig godt tatoveringer men har satt det litt på vent fordi jeg føler meg for stygg. Heldigvis har jeg tatt allerede en del når jeg har vært inne i gode perioder hvor jeg har følt meg ok..

Jeg ser så forferdelig ut. Og det verker i både mage, hode og hjerte når jeg tenker på at ingen noensinne kan elske meg. Jeg har lest litt i den tråden hvor menn skriver hva de syns er turn-off på kvinner (seksualitet forumet), og lav selvtillit osv går jo igjen. Og jeg har jo egentlig skjønt at ingen kan elske meg når jeg selv ikke gjør det. Men jeg kommer aldri til å gjøre det, så da er jeg jo kommet like langt..

Og nei, jeg overreagerer ikke. Jeg har ikke et forvridd syn på meg selv.. Jeg vet godt hvordan jeg ser ut.. Jeg ser sikkert anstendig ut med ett tonn sminke og sånt, men jeg vet at jeg likevel skiller meg ut på den måten at jeg bare ikke passer inn, jeg er rett og slett for stygg. Og at om noen noen gang skulle falle for meg så innser de etterhvert hvor grusom jeg er, og i stedet for å dumpe meg bare fortsetter å være sammen med meg og går bak ryggen på meg med andre jenter. Jeg føler meg som et misfoster og ser ut som et misfoster. Jeg kommer aldri til å bli den personen jeg vil bli, eller rettere sagt, være den jeg egentlig er. Jeg er for eksempel veldig glad i sex, men på grunn av utseende mitt og kroppen min så gjør jeg ikke det jeg har lyst til. Jeg og eksen/pulevenn akkurat nå har alltid lyset av, jeg nekter å ha det på men han sppør jo ikke akkurat heller..

Jeg er et miserabelt fuck up og kommer til å dø alene... Og jaaaada, jeg vet, der er mange fisker i havet, du finner noen før eller siden. MEN NEI. Det er ikke mulig at noen kan elske meg og faktisk se på meg som den vakreste i verden. DET. ER. IKKE. MULIG!! Jeg lyver for meg selv om jeg tror det, jeg nekter å være så naiv at jeg tror at noen kan syns jeg er sexy, pen osv. Hvilken som helst tilfeldig jente ser bedre ut enn meg. Og det kommer den stakkaren som kanskje faller for meg også merke fort. Jeg kommer aldri til å gå inn i et forhold uansett hvor forelsket jeg er for jeg orker ikke tanken på at jeg skal elske et annet menneske som sitter og tenker på andre jenter og ser på dem og til og med kanskje også er utro.

Samtidig som jeg håper på at jeg en dag finner kjærligheten og noen som faktisk elsker meg, så vet jeg at det ikke skjer. Jeg lever i en drømmeverden hvor jeg er vakker, og at menn liker meg og at jeg har en mann som elsker meg over alt på jord. Jeg har elsket noen over alt på jord før, men jeg ble ikke elsket tilbake og det er sårt.. Jeg vet hvordan det er å elske noen, og jeg vet også selv at jeg aldri har blitt elsket..

Måtte bare få det ut. Jeg hater meg selv så innforjævlig. Skulle ønske jeg var vakker. :'(

Anonymous poster hash: 4ee7d...02c

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du ? Hvor møtte du kjæresten? Kanskje kan du finne andre i samme krets?

Anonymous poster hash: d7d6f...e89

[Gjest Lille-pus]

Og istedet for å dra deg selv ned med dine egne forestillinger om hvor fæl du er... så snu litt på flisa.

En frisørtime, en riktig klipp, få litt hjelp til hvordan du kan kle deg, hvilke farver og snitt som virkelig kler deg.

Jobb med å få selvfølelsen din tilbake, smil til mennesker du møter for det smitter og de smiler tilbake så dagen blir bedre

[frk94]

En må elske seg selv før man kan elske andre. Vel, man trenger riktig nok ikke elske seg selv men gjør iallfall det beste av situasjonen. Trening har hjulpet meg masse til å bli mer fornøyd med kroppen min, 100% fornøyd det kommer jeg aldri til å bli: har strekkmerker til 1000. Men disse blir sakte men sikkert mer "usynlig" ettersom treningen begynner å virke, og sakte men sikkert stiger faktisk selvtilliten.
Jeg tipper ikke du er så fryktelig gammel, så på tide å ta i et tak å endre det du ikke er fornøyd med!

[Noope]

jeg er 170 høy og menn nå til dags foretrekker jo små jenter så ja..

Er høyere enn deg og det har aldri vært negativt.

Ser faktisk på 170 som ganske lavt, ser jenter på 175+ hele tiden.

De andre punktene kan jeg dessverre ikke hjelpe med.

Endret 2. oktober 2014 av Noope

[AnonymBruker]

Og istedet for å dra deg selv ned med dine egne forestillinger om hvor fæl du er... så snu litt på flisa.

En frisørtime, en riktig klipp, få litt hjelp til hvordan du kan kle deg, hvilke farver og snitt som virkelig kler deg.

Jobb med å få selvfølelsen din tilbake, smil til mennesker du møter for det smitter og de smiler tilbake så dagen blir bedre

En må elske seg selv før man kan elske andre. Vel, man trenger riktig nok ikke elske seg selv men gjør iallfall det beste av situasjonen. Trening har hjulpet meg masse til å bli mer fornøyd med kroppen min, 100% fornøyd det kommer jeg aldri til å bli: har strekkmerker til 1000. Men disse blir sakte men sikkert mer "usynlig" ettersom treningen begynner å virke, og sakte men sikkert stiger faktisk selvtilliten.

Jeg tipper ikke du er så fryktelig gammel, så på tide å ta i et tak å endre det du ikke er fornøyd med!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal jobbe for å få tilbake den gode selvfølelsen.. Jeg har aldri hatt det. Jeg har aldri hatt selvtillit, aldri følt meg vakker. Jeg har den klippen som kler meg best, samme gjelder fargen, jeg sminker meg for å se bedre ut og forskjellen er jo enorm og noe lunde grei men jeg ser fortsatt grusom ut.

Jeg vil trene, men jeg gir alltid opp fordi jeg hele tiden tenker at det kommer ikke til å gjøre noe forskjell, at jeg ikke kommer til å greie det osv. Jeg vet jeg høres håpløs ut og det er også en av de 10000 negative tingene ved meg.. Jeg er rett og slett håpløs, og å sitte å skrive dritt om meg selv hjelper ikke men samtidig er det greit å få det ut.

Nei, jeg er ikke så gammel, jeg er "bare" 20 år. Når jeg var 12 år gammel satt jeg og drømte om når jeg ble myndig, at jeg da sikkert var slank og vakker.. Begynner å gråte bare jeg tenker på det. Naive 12 årige meg altså.

Anonymous poster hash: 0c54e...ddd

[Marie90]

- 'Lubben' er under din kontroll. Liker du ikke kroppen din, slank deg og fra på treningssenter.

- Mange kvinner har tynt hår, inkludert kjendiser. La det vokse ut, stell det bra og få en klipp som er flatterende. Med tiden kan du investere i gode hair extensions om du vil ha mer volum.

- 170 cm er da virkelig ikke et problem. Jeg er 175 cm og har aldri slitt med det, selv om jeg i hoye sko raver over enkelte menn. Her leter du bare etter problemer. Det er ingenting ugunstig ved din hoyde for kvinner - du er gjennomsnittlig. Hoy nok til at du ikke er liten, men liten nok til at du kan bruke hoye sko.

- En stor nese er ikke alltid negativt. Det finnes en rekke attraktive kvinner med store neser, samt at jeg kjenner et par menn som alltid faller for kvinner med store neser. Min beste venninne har en over snittet stor nese (stor bul på tuppen) og er en av de vakreste kvinnene jeg kjenner. Da hun vurdererte en nesejobb protesterte samboeren hennes.

Om du genuint tror og mener nesen ville sett bedre ut om den var mindre, kan den opereres. Det koster penger og krever litt - kirurgi er ikke alltid svaret men for noen er det det rette valg - alt har sin plass.

Denne bloggposten summerer det opp;

http://www.therulesrevisited.com/2011/10/you-can-control-how-attractive-you-are.html

Du har inntatt en fullstendig offermentalitet. Sannheten er at en kvinnes utseende og fremtreden er justerbar. Så du er ikke Miranda Kerrs dobbeltgjenger. Og så? De fleste kvinner er ikke det. Du kan fortsett se langt bedre ut enn du gjor.

Endret 2. oktober 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Jeg er 182cm høy. Det betyr altså at jeg er høyere enn gjennomsnittshøyden for menn, som er ca 179cm.

Men menn liker meg selvom jeg er høy, noen liker meg kanskje fordi jeg er høy. Av den enkle grunn at menn har forskjellig smak.

Når det kommer til selvfølelse, har jeg selv vært i et destruktivt forhold, hvor typen var notorisk utro. Han holdt det ikke skjult for meg, han gnei det vel mer inn i trynet mitt... Han var svært manipulerende og fikk meg til å bli fordi han fikk meg til å tro at jeg ikke fortjente bedre.

Jeg ble mobbet i 10 år pga høyden min, noe som ikke akkurat gjorde saken bedre.

Jeg oppsøkte psykolog for å få hjelp til selvfølelsen min, fordi jeg var konstant redd og bekymret når det kom til forhold med menn. Jeg fattet ikke at noen kunne elske meg. Jeg fattet ikke at noen kunne ønske meg vel, eller ønske å være trofast mot meg. Jeg følte meg stygg, jeg følte meg stor pga høyden. Jeg ønsket å kutte av meg beina.. Men psykologen hjalp meg ufattelig mye! Den dag i dag har jeg et helt annet syn på meg selv, og trives med høyden min. Jeg er i et lykkelig forhold, og jeg klarer å stole på kjæresten min.

Jeg bryr meg faktisk ikke så mye om han kommenterer at ei anna jente er pen heller, noe som ville vært helt krise før.

Poenget mitt med å fortelle litt av min historie; oppsøk en psykolog for å få hjelp til å bearbeide traumer, og hjelp til å få opp selvbildet. Det er INGEN SKAM i å gå til psykolog.

Du er bra nok som du er, du trenger bare litt hjelp til å innse det. Og du trenger hjelp til å komme deg over traumene dine. Først når du har gjort det, kan du begynne å trene og fokusere på sånne ting, for da vil motivasjonen være annerledes enn den er nå.

Ønsker deg alt vel, og lykke til på reisen videre. Bare ikke gi opp!

Anonymous poster hash: 7f51a...47c

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg får vondt av å lese tingene du skriver om deg selv.

Synes du har fått mange gode svar her. Jeg må si meg enig med Marie90, denne offerrollen må du tre ut av. Av og til kan man ha nytte av å endre tankegangen sin, men dette kan være utfordrende å få til selv. Som AB over meg skrev, kanskje du kan ha nytte av å snakke med en psykolog for å endre tankemønster og få det bedre med deg selv?

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymous poster hash: ee962...2a9

[AnonymBruker]

Jeg var litt som deg før, da jeg var 13 og ble mobbet på skolen. Jeg var ikke lubben nei, men jeg ble mobbet for å være tynn med en stor mage (grunnet intolleranse), reguleringen, slitt hår (så ut som en uvasket katt), stygge klær og at jeg hadde stor nese, stoore bollekinn og lignet på en gutt med langt hår. Jeg var så skamfull over mitt eget utseende, og jeg tenkte hele tiden at det ikke hadde noe å si om jeg forandret håret mitt eller kjøpte meg nye klær fordi jeg ville fortsatt være stygg. Jeg tenkte hele tiden at oddsen for at jeg kom til å få meg kjæreste var så og si tilnærmet null. Ting ble ikke bedre av at moren min kommenterte at jeg så stygg ut heller...

Da jeg startet på ungdomsskolen derimot, fikk jeg nye venner og nytt miljø. Plutselig følte jeg meg bedre, og sakte men sikkert klippet jeg av meg det slitte håret, reguleringen forsvant og jeg kjøpte meg klær som fremhevet kroppen min på en positiv måte. Det tok sin tid, men nå er jeg en helt annen person. Jeg har fortsatt samme store og rare nese, men av en eller annen grunn har jeg lært å like den. Man må rett og slett tvinge seg selv. Og vet du hva? Alle rundt meg begynner å like den også! Jeg har fortsatt en unormalt kort panne (lavt hårfeste), håret mitt slites fort ned, kvisene hoper seg opp i ansiktet og på brystet og ryggen og knærne mine peker innover selv om beina står rett. Likevel klarer jeg å tenke at kroppen min er helt ok (hatt spiseforstyrrelser) og at ansiktet mitt er pent. Jeg har til og med hatt kjæreste og blitt sterkt elsket, noe jeg tvilte på kom til å skje! På byen får jeg høre av både jenter og gutter at jeg er pen, og det er flere som har sagt til meg at jeg er for bra for dem til at de i det hele tatt tør å spandere en drink på meg (lol?)! Og ja, jeg er 170, og skulle ønske jeg var høyere. Jeg har faktisk aldri hørt en mann si at han foretrekker ei lav jente, det er bare tull!

Jeg tror at denne eksen din som du fortsatt møter, kanskje forsterker dette hatet du føler for deg selv. Kanskje du bør møte han sjeldnere/kutte han helt ut og ta bare kontakt med de som får deg til å føle deg bra? Det er i gode miljø man føler at man tør å vokse og utfolde seg til å føle seg bra! Jeg er også helt sikker på at du kommer til å møte noen som vil elske deg akkurat som du er, som vil trygle deg om å beholde alt du har ved deg selv. Og jo, noe som menn ser mest på og som faktisk har noe å si for tenningen deres er personligheten. Det er bare DU som er DEG, og selv om du er usikker på kroppen din, så husk at personlighet alltid scorer høyest!

Lykke til
Klem

Anonymous poster hash: 35c70...c41

[AnonymBruker]

Jeg hadde, og har fremdeles, store komplekser for utseende mitt. Jeg fikk akne allerede på barneskolen, og sliter med det enda i voksen alder. Jeg skammet meg over å være ute blant folk (sliter litt medd det enda) pga kvisene OG jeg er mye mer hårete på kroppen enn den gjennomsnittelige kvinne. Min mor fortalte meg at jeg ikke måtte finne på å barbere, for da ble håret dobbelt så tykt og svart når det kom ut igjen, noe det selvfølgelig ikke gjør (er litt bitter pga det enda, tilbrakte hele barndommen og mesteparten av tenårene tildekket pga dette).

Jeg trøstespiste og ble lubben. Ble asosial. Jeg skammet meg over å eksistere faktisk. Jeg fikk et helt forvrengt selvbilde.

Så en dag barberte jeg vekk hårene, og fortsatte å gjøre det. (Hårene vokste likt ut igjen selvfølgelig) var som om stor byrde lettet fra skuldrene mine. Jeg lærte å sminke meg skikkelig, og plutselig så jeg ut som en NORMAL lubben jente. Jeg gikk mange år og følte meg som noe motbydelig folk ble dårlig av å være i nærheten av. Istedenfor å gjemme meg vekk tok jeg noen sjangser pg snakket med folk.

Jeg fikk nye venninner. Jeg sa ja til å gå på en blind date (hva hadde jeg å tape?) og ble facinert over at han var mer nervøs enn meg, noe som gjorde at jeg selv ble roligere, og vi er fremdeles sammen etter over 3 år. Jeg var innstilt på å dø som jomfru, alene. At JEG skulle få meg en kjæreste, JEG som var så motbydelig, har gitt meg en enorm boost i selvtilliten.

Jeg tror ikke at du vil forbli alene, og heller ikke at du er noe misfoster. Men om du gjemmer deg vekk både fysisk og psykisk, så er det jo ikke mye som kan gjøres... Det er veldig mange som sliter med den type tanker du har, både menn og kvinner.

Anonymous poster hash: c257d...29c

[Gjest Jon blund]

For snart et halvt år siden gikk jeg ut av et forhold som overhodet ikke var bra for meg.. Jeg var sammen med en mann som alltid så på andre jenter, til og med når jeg var i samme rom. Han så på porno, bilder, lagret og lastet ned bilder og videoer som han brukte MENS jeg var der. Sendte meldinger til andre jenter på Facebook og ville henge med dem, ga dem komplimenter hele tiden osv. Når jeg bustet han sluttet han med dette, tror jeg. Registrerte seg på cam sider og betalte for å se på andre jenter, brukte narkotika i ny og ne og ja.. Vi hadde ofte sex, og jeg fikk alltid høre at jeg var så flink i senga og et skikkelig naturtalent, han ga meg komplimenter hele forbanna tiden men etterhvert innså jeg at jeg egentlig bare var en knulledukke...

Jeg slet med dårlig selvtillit allerede før jeg møtte han, og jeg har ALLTID slitt med selvbildet mitt og hatet meg selv og mitt eget utseende. Men etter dette ble det jo så klart verre. Jeg har ikke lyst på ny kjæreste, noen sinne, samtidig som jeg har så lyst å noen som elsker meg og som jeg virkelig kan se mener det. Jeg vil ikke ha kjæreste fordi jeg er redd han bare vil sitte å se på andre jenter fordi jeg ikke er bra nok. Noe som jeg føler jeg vet, på en måte, jeg vet liksom at det kommer til å skje, at min eventuelle fremtidige mann kommer til å kikke på andre jenter og tenke "skulle ønske dama mi så slik ut" osv. Det vet jeg at eksen min gjorde hele tiden, men så snart jeg komfronterte han fikk jeg bare beskjed om at jeg tror jeg vet alt når egentlig ikke vet noe og slike ting.. Men det virket jo sånn.

Jeg er lubben. Jeg har kviser på ryggen, jeg er generelt veldig hårete, jeg har gigantisk nese, små lepper, ufattelig stygge pupper, jeg er 170 høy og menn nå til dags foretrekker jo små jenter så ja.. Jeg har tynt hår som jeg ikke kan la vokse langt fordi det bare blir pistrete og fælt. Håret er så tynt at noen ganger ser jeg skallet ut i bakhodet. Jeg er forferdelig stygg. Jeg sminker meg mye, har en litt alternativ stil men går bare kledd i svart og liker veldig godt tatoveringer men har satt det litt på vent fordi jeg føler meg for stygg. Heldigvis har jeg tatt allerede en del når jeg har vært inne i gode perioder hvor jeg har følt meg ok..

Jeg ser så forferdelig ut. Og det verker i både mage, hode og hjerte når jeg tenker på at ingen noensinne kan elske meg. Jeg har lest litt i den tråden hvor menn skriver hva de syns er turn-off på kvinner (seksualitet forumet), og lav selvtillit osv går jo igjen. Og jeg har jo egentlig skjønt at ingen kan elske meg når jeg selv ikke gjør det. Men jeg kommer aldri til å gjøre det, så da er jeg jo kommet like langt..

Og nei, jeg overreagerer ikke. Jeg har ikke et forvridd syn på meg selv.. Jeg vet godt hvordan jeg ser ut.. Jeg ser sikkert anstendig ut med ett tonn sminke og sånt, men jeg vet at jeg likevel skiller meg ut på den måten at jeg bare ikke passer inn, jeg er rett og slett for stygg. Og at om noen noen gang skulle falle for meg så innser de etterhvert hvor grusom jeg er, og i stedet for å dumpe meg bare fortsetter å være sammen med meg og går bak ryggen på meg med andre jenter. Jeg føler meg som et misfoster og ser ut som et misfoster. Jeg kommer aldri til å bli den personen jeg vil bli, eller rettere sagt, være den jeg egentlig er. Jeg er for eksempel veldig glad i sex, men på grunn av utseende mitt og kroppen min så gjør jeg ikke det jeg har lyst til. Jeg og eksen/pulevenn akkurat nå har alltid lyset av, jeg nekter å ha det på men han sppør jo ikke akkurat heller..

Jeg er et miserabelt fuck up og kommer til å dø alene... Og jaaaada, jeg vet, der er mange fisker i havet, du finner noen før eller siden. MEN NEI. Det er ikke mulig at noen kan elske meg og faktisk se på meg som den vakreste i verden. DET. ER. IKKE. MULIG!! Jeg lyver for meg selv om jeg tror det, jeg nekter å være så naiv at jeg tror at noen kan syns jeg er sexy, pen osv. Hvilken som helst tilfeldig jente ser bedre ut enn meg. Og det kommer den stakkaren som kanskje faller for meg også merke fort. Jeg kommer aldri til å gå inn i et forhold uansett hvor forelsket jeg er for jeg orker ikke tanken på at jeg skal elske et annet menneske som sitter og tenker på andre jenter og ser på dem og til og med kanskje også er utro.

Samtidig som jeg håper på at jeg en dag finner kjærligheten og noen som faktisk elsker meg, så vet jeg at det ikke skjer. Jeg lever i en drømmeverden hvor jeg er vakker, og at menn liker meg og at jeg har en mann som elsker meg over alt på jord. Jeg har elsket noen over alt på jord før, men jeg ble ikke elsket tilbake og det er sårt.. Jeg vet hvordan det er å elske noen, og jeg vet også selv at jeg aldri har blitt elsket..

Måtte bare få det ut. Jeg hater meg selv så innforjævlig. Skulle ønske jeg var vakker. :'(

Anonymous poster hash: 4ee7d...02c

Herregud, hva er det med selvbildet ditt?. Er jo tusenvis av personer så ser helt jævlig ut ogsåi følge seg selv. Jeg er nå gutt, har kviser på ryggen, ser ikke spesielt bra ut utifra meg selv. Men jeg prøver nå mitt beste og er veldig sosial og prater mye. Møter noe jente i øst og vest.

Poenget er ihvertfall det at det føles bare veldig dumt nå, greit du har et realistisk bilde av deg selv. Men det vil ikke si det ikke er noen for deg der også plutselig. Gi det litt tid, ikke vær utolmodig så kommer det nok en som setter pris på den du er. Har du hastverk da?

[Gypsy22]

Tror du er en rocka jente som meg du 💕

Jeg går kun i svart har masse tattoo på kroppen.

Svart dyster sminke, jeg syns det er kult og være annerledes !!! 😃

Drit i hva andre syns og heller vær den du er. Klart noen kommer til og elske deg.

Trenger ikke og slanke deg , har venniner som er formfulle og er dødsexy!

Hold hodet høyt og vær stolt over deg selv.

Hadde en periode i livet mitt da jeg følte meg stygg, dum og ekkel...

Men kom meg ut av det, kan ikke si at jeg er 100% selvsikker..

Men er trygg i meg selv.

Gjør ting som du liker. Gå i skogen, stranda... Bruk tid på deg selv.

Kanskje du trenger noen og snakke med? Venn, lege eller familie?

Klem til deg ❤️

[Gjest Jon blund]

Tror du er en rocka jente som meg du

Jeg går kun i svart har masse tattoo på kroppen.

Svart dyster sminke, jeg syns det er kult og være annerledes !!!

Drit i hva andre syns og heller vær den du er. Klart noen kommer til og elske deg.

Trenger ikke og slanke deg , har venniner som er formfulle og er dødsexy!

Hold hodet høyt og vær stolt over deg selv.

Hadde en periode i livet mitt da jeg følte meg stygg, dum og ekkel...

Men kom meg ut av det, kan ikke si at jeg er 100% selvsikker..

Men er trygg i meg selv.

Gjør ting som du liker. Gå i skogen, stranda... Bruk tid på deg selv.

Kanskje du trenger noen og snakke med? Venn, lege eller familie?

Klem til deg ❤️

Jeg liker nå jenter som kler seg og er litt rocka spesielt. Er vell litt den typen og tiltrekker meg også litt av den typen tenker jeg:P

[Leini]

Du har iallfall rett i en ting, og det er at han ikke var bra for deg!

Største feilen din:

Og nei, jeg overreagerer ikke. Jeg har ikke et forvridd syn på meg selv.. Jeg vet godt hvordan jeg ser ut.. Jeg ser sikkert anstendig ut med ett tonn sminke og sånt, men jeg vet at jeg likevel skiller meg ut på den måten at jeg bare ikke passer inn, jeg er rett og slett for stygg. Og at om noen noen gang skulle falle for meg så innser de etterhvert hvor grusom jeg er, og i stedet for å dumpe meg bare fortsetter å være sammen med meg og går bak ryggen på meg med andre jenter. Jeg føler meg som et misfoster og ser ut som et misfoster.

Du HAR et forvrengt selvbilde. Så du har mer former enn enkelte andre: so what? Plager det deg, så trim litt mer og vær obs på hva du spiser. Tynt hår? Extentions er noen som nevner, ellers finnes det masse kule hatter osv. Klart det finnes noen som passer deg. Noen som synes DU er vakker. Ingen baktanker og ingen lystfulle blikk på andre. Men du må begynne å se etter positive ting ved deg selv! 10 ting på ei liste!

[Nettinettet]

Når jeg var 19 - 20 år hadde jeg det som deg. Det førte til at jeg involverte meg med menn som ikke var bra for meg, alltid!, bare fordi de fikk meg til å føle meg bedre der og da. Mitt første samboerforhold ente med politianmeldelse etter at jeg hadde blitt slått forderva for andre gang på 10 måneder. Jeg følte jeg fortjente det. Jeg var ikke verdt noens kjærlighet. Jeg var stygg, brukt og hadde ødelagt livet mitt. Følte jeg.

Det tok meg 12 år før jeg innså at jeg var mer verdt enn jeg trodde selv. 12 år med kaos, feil avgjørelser, og selvskading med tanke på de jeg involverte meg med og hva jeg gjorde mot meg selv.

Du ser ting jeg ikke så den gangen når jeg var på din alder. Du ser ting det tok meg 12 år å innse. At jeg snakket stygt til meg selv for å straffe meg selv. Jeg visste nok at jeg hatet meg selv, men jeg latet som om jeg hadde det bedre utad, for å ikke ta tak i ting, igjennom disse 12 årene. Fordi jeg ikke følte jeg hadde rett til å ha det bra.

Ta kontakt med en terapaut I DAG! Min psykolog brukte kognitiv terapi på meg, og det i tillegg til mye fysisk aktivitet og bevissthet har gjort til at jeg i dag har det ekstremt bra. Det på tross av at jeg er kronisk deprimert og må jobbe med tankevirksomheten og psyken min daglig for å ikke bli medisinert.

Nå takler jeg både negativ kritikk OG komplimenter og stoler på meg selv og det jeg velger i livet mitt.

Det kan du også! Ikke kast bort mer tid på mørke tanker og dårlige følelser fordi du fortjener det ikke. Du fortjener gode følelser og lyse tanker, som alle andre.

Lykke til! <3

[Gjest HowardRoark]

Hey.

Det er trist å høre at kjæresten behandlet deg så fælt og at du har endt opp så nedbrutt, men om du ønsker å gjøre noe med situasjonen din er du nødt til å begynne å ta ansvar for ditt eget liv og dine egne handlinger. Det hjelper deg ingenting å sutre og klage. Det eneste du gjør er å grave deg selv enda dypere og gjøre deg selv enda mer maktesløs.

Som Marie påpekte, har du inntatt en fullstendig offermentalitet. Så lenge du tenker slik og oppfører deg slik, kommer du aldri til å komme deg videre. Du skal få lov å sutre en kveld til, men i morgen må du love meg at det er slutt på all selvmedlidenhet og negative tanker. Nok er nok!

Et par råd:

1. Det viktigste av alt er at du begynner å elske deg selv som om livet ditt er avhengig av det, noe det faktisk er. Om du ikke greier å elske deg selv til å begynne med, så må du i hvert fall prøve å like deg selv.

Og ja, lyv til deg selv i begynnelsen. Gjør som følger. Si til deg selv høylytt: "Jeg elsker meg selv!" Prøv å si det med positive følelser. Eventuelt, "Jeg liker meg selv!" Flere ganger per dag. Kanskje 100 ganger om nødvendig. Gjør det foran speilet. Se i speilet og si det! Blunk til deg selv.

En annen ting du må gjøre er å smile så ofte du kan. Tving det frem. Jeg blåser i om det føles falskt, men dette hjelper faktisk og er forsket på. Ikke bare smil, men gå med et positivt kroppsspråk. Dette vil igjen påvirke følelsene dine. Spør om du ikke vet hva et positivt og sterkt kroppsspråk er.

Gjør dette daglig i 30 dager og rapporter tilbake.

2. Om du føler det er noe ved deg eller livet ditt som gjør det vanskelig for deg å elske deg selv, noe du ikke er fornøyd med eller generelt ting du ikke ønsker i livet ditt, så ta umiddelbare grep for å endre dette.

DU har mye mer kontroll over ditt eget liv enn du tror, men i likhet med mange andre, har du overgitt denne totalt til andre eller latt tilfeldigheter styre livet ditt. Slutt med dette.

Første steg for å ta ansvar for sitt eget liv er å ta bevisste handlinger og gjennomtenkte valg og deretter ta ansvar for disse, og ikke skylde på andre.

Du nevnte at du er lubben og at du har kviser. Begge deler kan løses ved et sunt kosthold og trening. I tillegg vil treningen styrke din mentale helse, så det er en vinn-vinn. Selvdisiplinen du lærer der vil også hjelpe deg i andre områder av livet.

Å endre seg tar tid, men det føles utrolig bra å endelig ta kontroll på sitt eget liv og vite at man er på vei en plass, som jo er det viktigste, i stedet for å leve livet som et offer.

Høyden din er perfekt og det er jeg sikker på nesen og puppene dine også er. Usikker på om dette faller for døve ører, men jeg ønsker deg virkelig alt godt i livet og håper du finner ut av ting. Lykke til.

Endret 3. oktober 2014 av HowardRoark

[Nettinettet]

Gode råd fra HowardRoark over her, men gjør dette I TILLEGG til å gå i terapi hos en profesjonell er du snill! Jeg prøvde i mange år å fikse alt selv, men det var først når jeg fikk hjelp av profesjonelle det virkelig skjedde noe! <3