Liker jeg fyren, eller oppmerksomheten?

[AnonymBruker]

Jeg må få ut litt frustrasjon. For noen år siden begynte jeg å studere. Vi var en gjeng med førsteklassinger (som alle studerte forskjellige ting) som begynte å henge sammen tidlig. Jeg har hele tiden hatt god kjemi med han ene. Han fikk nok øynene opp for meg da jeg tok initiativ til å gjøre noe mer ut av en situasjon (rent praktisk). Siden har han ofte gitt meg komplimenter. Jeg merker han er oppmerksom på meg. Arresterer han ofte i å stirre på meg. Vi kan sitte langt utover kveldene og bare prate – om alt og ingenting. Samarbeider bra om hva det nå skulle være. Vi kan kommunisere med blikk, og den andre skjønner hva man tenker. Vi vet hvor vi har hverandre i mange, mange situasjoner. Fyren er dritsmart, snill og handlekraftig. Vi har de samme grunnverdiene, selv om vi er uenige i et og annet. Jeg føler meg trygg og komfortabel i nærheten av han. Det meste jeg ser etter i en gutt, med andre ord. Vi har en veldig god tone, og folk har hele tiden spurt om vi har noe på gang. Dvs., han har hele tiden vært veldig på, mens jeg har vært tilbakeholden.

For; det er noen ting jeg syns er vanskelig å svelge. For det første er han bundet til èn plass når studiene er ferdig. Han kan flytte andre steder også, men det vil gå veldig på bekostning av hvor han faktisk vil være. Dette stedet er selvfølgelig 8 timer unna mitt hjemsted. Jeg trenger ikke bo akkurat der jeg kommer fra, men vil gjerne bo i den delen av landet. Jeg er redd jeg kommer til å føle meg fanget dit han skal, at jeg i altfor stor grad går på akkord med meg selv. Det vil også bli pendling en time hver vei for min del, hvis jeg skal jobbe med det jeg ønsker å jobbe med.

For det andre er han veldig tradisjonell. Noen ville sagt traust. Han er ikke den typiske moroklumpen i gjengen, og har nok ikke glede av de samme tingene som meg. Dvs., vi er begge glade i friluftsliv og dyr, men det stopper der. Jeg er også redd vi har helt forskjellig syn på hvordan oppdra unger og fordele husarbeid (uten at han er lat på noen måte).

Sist, men ikke minst; jeg er ikke tiltrukket av han. Jeg savner han når jeg ikke er med han, og har ikke noe i mot nærhet fra han. Men jeg har ikke det ”suget” etter han, hvis dere skjønner. Jeg har lett for å bli betatt/forelsket, men det er jeg ikke nå.

Nå sitter dere sikkert og lurer på hvorfor jeg i det hele tatt tar opp dette, med tanke på forrige avsnitt. Tingen er den; vi har så veldig god kjemi. Det er artig å være rundt han, og vi har mange gode samtaler. Han skjønner meg, og jeg skjønner han.

Jeg sliter litt med å finne ut om jeg liker fyren eller om jeg liker oppmerksomheten. Vil ikke ta dette opp med han, sånn uten videre heller. Går det galt kan det ødelegge vennskapet vårt, og kødde til i hele vennekretsen vår her. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg vil. Det er vanskelig å snakke med vennene mine også, for de kjenner jo han òg. Hjelp, vær så snill?

Anonymous poster hash: 7dcf3...543

[AnonymBruker]

Det høres jo egentlig ut som om du har funnet bestevennen din Og det er jo kjempeflott! Mitt råd er at du egentlig er ærlig med deg selv. Kunne du sett for deg en fremtid med han, som mann/kone med barn og ett lykkelig liv sammen? Kunne du tenkt deg å ha sex med mannen? Du sier du ikke føler deg tiltrukket av mannen. Tiltrekning og da tenker jeg nå på det fysiske burde jo også være til stede, i hvert fall til en viss grad. Jeg har selv vært sammens med koselige mennesker, men har etterhvert skjønt at jeg ikke har vært fysisk tiltrukket av h*n, og da har det endt opp med at jeg har begynt å se på andre rundt meg i stedet, og det er jo aldri riktig ovenfor personen. Men dette er nå min mening og min erfaring.

Anonymous poster hash: 31e25...232

[AnonymBruker]

Det høres jo egentlig ut som om du har funnet bestevennen din Og det er jo kjempeflott! Mitt råd er at du egentlig er ærlig med deg selv. Kunne du sett for deg en fremtid med han, som mann/kone med barn og ett lykkelig liv sammen? Kunne du tenkt deg å ha sex med mannen? Du sier du ikke føler deg tiltrukket av mannen. Tiltrekning og da tenker jeg nå på det fysiske burde jo også være til stede, i hvert fall til en viss grad. Jeg har selv vært sammens med koselige mennesker, men har etterhvert skjønt at jeg ikke har vært fysisk tiltrukket av h*n, og da har det endt opp med at jeg har begynt å se på andre rundt meg i stedet, og det er jo aldri riktig ovenfor personen. Men dette er nå min mening og min erfaring.

Anonymous poster hash: 31e25...232

Takk for at du koker det ned til noe litt mer konkret for meg. Kan være enig i bestevennbeskrivelsen. Så er spørsmålet om det bare er en bestevenn, eller om det er starten på et godt forhold. Jeg kunne hatt sex med fyren. Det hender jeg tar meg i å ville kysse han, eller gjøre andre kjærtegn. Men jeg er usikker på om det er pga oppmerksomhetens skyld eller fordi jeg oppriktig vil.

Jeg er redd at vi i det lange løp kan ende opp med å bare være - at vi mister de gode samtalene og tullinga som vi har nå. Hva står man igjen med da? Samtidig, gjelder ikke det alle?

Anonymous poster hash: 7dcf3...543

[galakser]

Siden dere har så god kjemi og dere går godt sammen, så kan det sikkert på mange måter virke veldig fint å gå videre. Men så tenker jeg at siden du ikke er tiltrukket av han, og er usikker på det med fremtiden, så ville jeg enten ventet, og kanskje tenkt på om du kunne opplevd det samme med en annen mann, bare der du er tiltrukket og betatt? Har du hatt noe på g med noen andre under tiden du har kjent han?

[Gjest brutal_mann]

Når han får dame, eller du får type, så går dette vennskapet til helvete uansett, så hva har du egentlig å tape på å feie over fyren?

[AnonymBruker]

TS her.

Siden dere har så god kjemi og dere går godt sammen, så kan det sikkert på mange måter virke veldig fint å gå videre. Men så tenker jeg at siden du ikke er tiltrukket av han, og er usikker på det med fremtiden, så ville jeg enten ventet, og kanskje tenkt på om du kunne opplevd det samme med en annen mann, bare der du er tiltrukket og betatt? Har du hatt noe på g med noen andre under tiden du har kjent han?

Jeg har ikke holdt på med noen andre i mellomtiden, men har hatt et godt øye til en. Slo det fort fra meg fordi kjemien ikke var der.

Jeg bør nok vente litt uansett, til jeg finner ut litt mer hva jeg vil. Bør sikkert prate med han også, særlig om sånne fremtidsrettede ting. Møtte han såvidt i dag, og kjente at jeg lengtet etter å henge mer (han måtte hjem tidlig). Skal ikke være lett dette.

Når han får dame, eller du får type, så går dette vennskapet til helvete uansett, så hva har du egentlig å tape på å feie over fyren?

Herlig forfriskende tankegang. Jeg vet ikke? Kan bli litt vanskelig i forhold til resten av vennegjengen, samt et par fritidsaktiviteter.

Anonymous poster hash: 7dcf3...543

[AnonymBruker]

Jeg er i en ganske lik situasjon bare at jeg er gutten. Jeg er også usikker på om hun er tiltrukket av meg eller ikke. Vi har hatt sex da og hun har sagt hun er tiltrukket av meg, men hvis det stemmer skjønner jeg ikke helt hva som mangler.

Jeg er enig med at du ikke har noe å tape på å prøve. Han liker deg nok og du bør finne ut hva du vil så fort dom mulig. Hadde jeg vært deg hadde jeg pratet med han om det å spurt om han ville prøve å srtt om ting kunne fungert mellom dere

Anonymous poster hash: 9d8ad...279

[AnonymBruker]

Og hvorfor er du ikke tiltrukket? Er han ikke kjekk nok?

Anonymous poster hash: 9d8ad...279

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er i en ganske lik situasjon bare at jeg er gutten. Jeg er også usikker på om hun er tiltrukket av meg eller ikke. Vi har hatt sex da og hun har sagt hun er tiltrukket av meg, men hvis det stemmer skjønner jeg ikke helt hva som mangler.

Jeg er enig med at du ikke har noe å tape på å prøve. Han liker deg nok og du bør finne ut hva du vil så fort dom mulig. Hadde jeg vært deg hadde jeg pratet med han om det å spurt om han ville prøve å srtt om ting kunne fungert mellom dere

Anonymous poster hash: 9d8ad...279

Det kan ikke være lett å være den som vil, mens den andre holder igjen. Ikke alltid så lett å definere hva det er som gjør det. En kan jo spørre seg hva som mangler? Jeg vet ærlig talt ikke.

Selv om jeg har vært forelska og betatt før, så har det ikke fungert i lengden. Nå har vi et godt grunnlag, ettersom vi allerede er så gode venner. Kanskje dette er en jeg bør satse på?

Så, til ditt siste spørsmål: han er ikke en typisk kjekk gutt, men han er ikke stygg heller.

Anonymous poster hash: 7dcf3...543