han sa nei

[Gjest Anonymous]

Tvillingsøstra mi fridde til kjæresten gjennom 4 år på bursdagen hans for snart 14 dager siden. Han svarte nei! Vi var sammen i bryllup i helgen og hun ble så utrolig lei seg og fortalte meg hva som hendte. Han sa nei, ikke fordi at han ikke ville noen gang gifte seg men han syns ikke det var riktig å gifte seg med henne. Vet ikke helt hva jeg skal si til henne. Han er en kjempe grei kar av det jeg kjenner til (vi bor i hver vår by) men hvis han innrømmer at å gifte seg med henne ikke er riktig er forholdet riktig da??

[Gjest TomKrus]

Han er en kjempe grei kar av det jeg kjenner til (vi bor i hver vår by) men hvis han innrømmer at å gifte seg med henne ikke er riktig er forholdet riktig da??

Det kan vel ikke være det hvis det er det hun er ute etter?

[LilleBille]

Det er jo ikke alle som ønsker å gifte seg da. Man kan godt være like innstilt på livslagt partnerskap for det.

Men hvis han ønsket å gifte seg "en eller annen gang" -- men ikke med henne så høres det ut som om de bør ta en lengre prat om forholdet og hva de ønsker med/av det.

[Gjest Anonymous]

Oida! Den var trist!

Så lenge han sier at det er henne han ikke vil gifte seg med, så bør hun tenke seg om.

At han ikke er redd for ekteskap i seg selv.

I mine ører er det det samme som og si at du ikke er den rette for meg, men jeg kan slå i hjel tid med deg til jeg finner henne.

Hadde mannen sagt nei fordi han var i mot ekteskap i seg selv, hadde saken vært en annen. Det er mange som ikke vil gifte seg.

Jeg hadde mannet meg opp og gått fra han. Det er sikkert et helvete. Men man kaster ikke bort tid på sånne.

[Lorangemy]

Man skulle jo tro at forholdet deres da er over??

Han sa jo ikke nei fordi det var for tidelig for han, men fordi hun ikke var riktig for han......

[Gjest Anonymous]

Jeg syns det var kjempe modig gjort av søstra mi å fri og med det svaret hun fikk så tør jeg nok aldri gjøre det selv! Men jeg kjenner at jeg er sint på fyren fordi han har latt henne tro at forholdet var stabilt og stødig og hadde en framtid og med den gode platformen så erklærte hun sin kjærlighet og fridde. Virkeligheten viser seg å være en annen. Det kan jo være at han ikke ville ta stilling til det selv og gjøre noe med forholdet men nå ble han tvunget til å komme med ett svar.

Jeg ville ha avsluttet forholdet men jeg vet hun er så glad i denne fyren at det er vanskelig å si det. Ville høre hva noen av dere mente.

[Gjest Anonymous]

Huff da!

Det kan hende følelsene hans har dabbet av sånn litt etter litt men etter ett så langt forhold så burde han vise såpass respekt for henne og burde fortalt/tatt det opp at han var usikker på framtiden dems sammen istedet for å la henne tro at alt var toppers inntil hun da setter det på dagsorden i all god tro.

Når sånt skjer så virker forholdet så falskt, ihvertfall fra en side. Hva er det han egentlig vil med forholdet - bedre enn å være singel - tidsfordriv til noe bedre dukker opp?? Jeg tror ikke jeg hadde taklet å fortsette. Han sier jo på en måte - du får så mye av meg men ikke mer for du er ikke den rette. Ingen framtid i ett forhold hvor noen dører er stengt.

[~*Unni*~]

:hår:

Hjelp henne løpe fort og gale derfra med en gang!

[Gjest Anonymous]

Et liv kan deles inn i mange "kapitler". Seriemonogami er mer vanlig nå enn før. Kanskje han har bidratt og fortsatt bidrar til å berike livet hennes. Hvorfor gi avkall på det bare fordi han ikke vil gifte seg med henne? Man har aldri noen garantier. Min erfaring er at det beste er å ta en dag av gangen og la veien til mens jeg går. Jeg følger hjertet og magefølelsen. Jeg vil heller angre på noe jeg gjorde enn noe jeg ikke gjorde. Han betyr tydeligvis mye for henne. Hvis hun dumper han nå fortsetter hun kanskje å elske han, og begynner å fundere på: "Tenk om.....". Synes uansett de bør ta en seriøs prat. Kanskje det er en del misforståelser som bør oppklares.

[nyibyen]

Et liv kan deles inn i mange "kapitler". Seriemonogami er mer vanlig nå enn før. Kanskje han har bidratt og fortsatt bidrar til å berike livet hennes. Hvorfor gi avkall på det bare fordi han ikke vil gifte seg med henne? Man har aldri noen garantier. Min erfaring er at det beste er å ta en dag av gangen og la veien til mens jeg går. Jeg følger hjertet og magefølelsen. Jeg vil heller angre på noe jeg gjorde enn noe jeg ikke gjorde. Han betyr tydeligvis mye for henne. Hvis hun dumper han nå fortsetter hun kanskje å elske han' date=' og begynner å fundere på: "Tenk om.....". Synes uansett de bør ta en seriøs prat. Kanskje det er en del misforståelser som bør oppklares.[/quote']

NEEEI! Det kan da ikke være slik fatt med oss ennå - at seriemonogamistene (met tryik på SERIE) skal vinne? Jeg velger å tro at gjest her over er i mindretall, og vi som håper og satser på at den nåværende partneren (eller neste, for oss single) skal vare livet ut er de normale her. Vi som leter etter EN livsledsager... Jeg mener at de som ser på partneren sin som et reisefølge et lite stykke på livets vei har plikt til å si fra om dette! For å unngå at vi blir for glade i dem, og opplever det som søsteren til innsender opplevde.

Det er jo å lure noen trill rundt :evil:

Så kan seriemonogamistene ha et rødt bånd rundt armen, eller et lite jakkemerke som signaliserer livsstilen deres og vi andre kan styre klart unna.

[Gjest TomKrus]

Det er jo å lure noen trill rundt :evil:

Så kan seriemonogamistene ha et rødt bånd rundt armen, eller et lite jakkemerke som signaliserer livsstilen deres og vi andre kan styre klart unna.

Hvis han har løyet om det, så har han lurt noen, men hvis ikke så har man vel vært med på å lure seg selv? For om dere har et sammenfallende syn på monogami, barn etc er vel greit å finne ut av tidlig i forholdet hvis du ser for deg å leve resten av livet med den personen.

[Gjest Gjesta]

Det er jo ikke alle som ønsker å gifte seg da. Man kan godt være like innstilt på livslagt partnerskap for det.

Men hvis han ønsket å gifte seg "en eller annen gang" -- men ikke med henne så høres det ut som om de bør ta en lengre prat om forholdet og hva de ønsker med/av det.

Lillebille sier det jeg mener....

[Gjest Madam Felle]

Han sa nei' date=' ikke fordi at han ikke ville noen gang gifte seg men han syns ikke det var riktig å gifte seg med henne. [/quote']

Etter en sånn kommentar hadde jeg bedt han ryke og reise, og heller kaste bort tiden på andre enn meg. :evil:

[Rapitap]

han syns ikke det var riktig å gifte seg med henne.

Uhm. Dette er det viktigste nå å få oppklart: Hva legger han til grunn for å konkludere med at det ikke er riktig ?!Det kan være ett HAV av årsaker her!

[Gjest Anonymous]

Kanskje spørsmålet kom litt overraskende og at han av den grunn kom med et svar som ikke var så gjennomtenkt. Hvis han får litt tid til å tenke gjennom dette vil hun kanskje få det svaret hun ønsker.

Jeg ville heller ikke klart å gi et svar på et så seriøst og viktig spørsmål uten betenkningstid. I mitt tilfelle måtte dette vært en langvarig prosess som vi begge hadde vært involvert i over tid. Jeg hadde ikke likt at han fridde hvis han ikke allerede visste at han ville fått et ja. Det hadde bare blitt en pinlig situasjon. Selv om jeg elsket han og hadde et ønske om å dele livet med han ville jeg likt å pratet om det på forhånd.

[Gjest Anonymous]

Jeg mener at de som ser på partneren sin som et reisefølge et lite stykke på livets vei har plikt til å si fra om dette!

Her er jeg så enig! Etter som de har vært sammen i 4 år så er det ikke merkelig eller uaktuelt å ta opp temaet. Jeg hadde vært kjempe såra om det var meg og at kjæresten ikke hadde tatt opp de tingene han mener ikke var riktig med forholde underveis og istedet bare la det fortsette. Kanskje han er litt feig og syns han har det greit nok i forholdet og det ligger en trygghet i det mens alternativet - oppbrudd og singel livet ikke er tiltalende. Jeg hadde en kjæreste som heller ville være sammen med meg enn å leve som singel selv om jeg ikke var den rette - tok litt tid før jeg skjønte det!! Syns jeg selv kanskje var litt blind og tenker på de jeg avviste fordi jeg trodde jeg var i ett forhold med framtid. Selvsagt vet man jo ikke før man har prøvd litt men etter 4 år så har man vel litt peil på hva men egentlig vil!!

[Nabodama]

Et liv kan deles inn i mange "kapitler". Seriemonogami er mer vanlig nå enn før. Kanskje han har bidratt og fortsatt bidrar til å berike livet hennes. Hvorfor gi avkall på det bare fordi han ikke vil gifte seg med henne? Man har aldri noen garantier. Min erfaring er at det beste er å ta en dag av gangen og la veien til mens jeg går. Jeg følger hjertet og magefølelsen. Jeg vil heller angre på noe jeg gjorde enn noe jeg ikke gjorde. Han betyr tydeligvis mye for henne. Hvis hun dumper han nå fortsetter hun kanskje å elske han' date=' og begynner å fundere på: "Tenk om.....". Synes uansett de bør ta en seriøs prat. Kanskje det er en del misforståelser som bør oppklares.[/quote']

Synes ikke seriemonogami er noe å trakte etter, jeg! Ja, ja...det er ihvertfall en fin måte å ikke la noen slippe HELT innpå seg. (For de som mener at det er en helt grei måte å leve på)

Når det gjelder at han fortsatt vil kunne berike livet hennes, så kan han sikkert det på en del områder. Men hun vil alltid ha i bakhodet at hun ikke var riktig å gifte seg med, altså at hun ikke er kvinnen i han liv. For meg ville det vært som å være nr to....eller en han hadde mens han ventet på den rette.

Når en er i et seriøst forhold, tror jeg de fleste gjerne vil ha en partner som gir 100%, ikke bare 90% eller 70%. En fyr som vil gifte seg en dag, men ikke synes det er riktig å gjøre det med henne, er ikke en fyr som gir 100% ihvertfall!

Men en kan jo også spørre seg om hvor mange det egentlig er som gir 100% i dag!?

Ja ja, han er nå ærlig, da.

[Gjest Anonymous]

Hvis hun fortsetter å være sammen med fyren og vet at han ikke gir 100% så må det jo være i håp om at han i framtiden vil gi 100%. Kanskje hun prøver å finne ut hva som må til, hva som er feil, hva som mangler, hvor dypt det stikker - men skal hun da forandre seg eller føye seg eller hva det måtte være for å forsøke å oppnå det?? Det er ikke så lett for henne å vite hvor hun har han.

Hun setter seg kanskje i den situasjonen at det er hun som må jobbe mest for at det fungerer bra. Not good sier jeg!

[Nabodama]

Hvis en ikke gir 100% etter 4 år, kommer en aldri til å gjøre det!

Jeg tror ikke det hjelper å forandre seg, som du over her skriver. Da går hun jo i tillegg på akkord med seg selv.

[Gjest gjesta]

Jeg sa nei!

Jeg sa nei til samboer som jeg hadde barn med og var utrolig glad i!

Og nei, vi ble aldri gift.

Grunnen til at jeg sa nei var fordi jeg så at det var ting i forholdet som ikke fungerte tilfredstillende. Viktige ting. Selv om jeg var utrolig glad i ham så måtte enkelte ting være på plass og det var det ikke. Jeg kunne jo ikke si ja da!

Vi jobbet med forholdet et par år, men så hadde jeg ikke mer å gi. Jeg måtte bryte for å redde meg selv. Og jeg håpet at han skulle innse hva han var i ferd med å miste. Vi var til og med forlovet mange måneder etter at han flyttet. I dag er han en av mine beste venner og far til mine barn, men et liv sammen vil vi aldri får.