Råd til legging.

[AnonymBruker]

Gutten i huset på 7 år, som er mitt bonusbarn har de siste mnd hatt problemer under legging med at han savner mamma.

Vi har 50/50 deling så de er hver vei en uke.

Det er alltid værst de 3 første dagen, og det starter alltid etter leggetid.
Han kommer ned for å få ekstra kos, så kommer han ned igjen for å si at han savner mamma, så er det ned igjen for å si at han ikke får sove, også fortsetter det med at han ikke er trøtt.

Dette er utrolig slitsomt, spesielt for pappaen som ikke forstår hvor feilen ligger.
Det er ingen store forandringer hos noen av foreldrene det siste året, ingen store forandringer ellers i miljøet til barna heller.

Jeg tar tak i dette med å prate isteden for å bli sint, for hvis jeg blir sint holder han det gående enda lenger.

Så jeg prater og forklarer, prøver å finne ut hvor skoen trykker.
I går gikk det med over 3 timer på kvelden for at han skulle falle til ro og da var han fortsatt våken når vi måtte legge oss.

I dag tok jeg en ny prat med han når vi sto opp og forklarte at vi ikke kan ha det slik som dette, en ting er å savne mamma av og til men første dagen man kommer etter man har vært der en uke er det ingen vits i å holde det gående slik. (han er forresten lik hjemme hos mamma, der savner han oss).

Jeg sa også at det får konsekvenser med slik oppførsel og at dermed må han legge seg til vanlig tid i dag (de fikk sitte oppe litt lenger i går grunnet høstferie) og bare 30 minutter nettbrett.

Pappan blir sint under legging hvis det blir slik som i går, han har ikke roen til å være rolig rundt barna når det er slike ting, derfor tar jeg meg av de problemene for å ikke jage opp gutten mer når han alt er overtrøtt og veldig klar for å ikke sove.

Har noen her inne noen råd til meg/oss om hvordan vi kan gå frem?
Er det bare en fase eller må vi rett og slett slå hardt ned på det?

Det startet i midten av sommerferien og har aldri vært nevnt fra han sin side før, men søster hadde en periode rett før ferien og fikk da mer oppmerksomhet mens det sto på, men hos henne lå det flere ting under "jeg savner mamma" frasen, så det ble naturlig å nøste opp i det.
Jeg har lurt på om han gjør det for å få mer oppmerksomhet, for å ødelegge voksentiden vår, for å teste oss på noen måte eller om han gjør det fordi han bare savner mamma, for han er en liten sluing på mange måter

Ja også må jeg vel legge til at jeg og barna har et veldig bra forhold, de vet at det kan komme til meg med alt og at de kan si alt til meg, vi jobber mye med ærlighet og kjærlighet i familien og har blitt en trygg gjeng, de prater også mye om meg og pappan når de er hos mamma eller hos resten av familien.

Anonymous poster hash: 9d8d7...60b

[ekkoet]

Jeg tror du gjør rett i å ikke bli sint, men man kan likevel være bestemt.

Jeg har vanskelig for å tro at det ligger noe ondsinnet bak (ødelegge voksentid).

Han vil ønske å tøye strikken med de muligheter han har. Mulig det er reelt at han savner moren, men det hjelper ham egentlig ikke å komme ned å fortelle dette.

Jeg ville prøvd å være mer bestemt, men som sagt uten å være sint. Sitt gjerne utenfor rommet hans om mulig, slik at med en gang han kommer ut så følger dere ham inne igjen i sengen.

Kunne det funke med en slags belønning dersom han ikke står opp igjen som ekstra motivasjon? Feks etter 5 ganger så får han en belønning (ikke at dere skal dra ut å kjøpe noe, men at dere gjør noe han liker).

[AnonymBruker]

Jeg tror du gjør rett i å ikke bli sint, men man kan likevel være bestemt.

Jeg har vanskelig for å tro at det ligger noe ondsinnet bak (ødelegge voksentid).

Han vil ønske å tøye strikken med de muligheter han har. Mulig det er reelt at han savner moren, men det hjelper ham egentlig ikke å komme ned å fortelle dette.

Jeg ville prøvd å være mer bestemt, men som sagt uten å være sint. Sitt gjerne utenfor rommet hans om mulig, slik at med en gang han kommer ut så følger dere ham inne igjen i sengen.

Kunne det funke med en slags belønning dersom han ikke står opp igjen som ekstra motivasjon? Feks etter 5 ganger så får han en belønning (ikke at dere skal dra ut å kjøpe noe, men at dere gjør noe han liker).

Vi startet med belønning system for to uker siden (4 uker blir det jo men to uker mens han var her) der han selv fikk bestemme premie og hvor mange stjerner han skal ha før det blir premie, dette gjelder fortsatt og har gjort ting litt bedre, men det er fortsatt ca 3 ganger pr uke det blir tull.

3 ganger virker sikkert ikke så mye ut, men det blir veldig slitsomt når vi til vanlig har ca 1,5 time voksentid på kvelden og med tullingen blir det til at mannen legger seg mens jeg roer barna.

For gutten får også jenta til å bli lei seg med å holde på slik han gjør.

Vi har ikke sittet utenfor rommet, men med han så tror jeg nesten det ville gjort ting værre, for hvis han får et nei eller strengt beskjed om at nå holder det faktisk, begynner han å gråte enda mer, slå i vegger og gulv og dra alt på rommet ut over.

Dette gjør igjen at det går enda mer over søster som har naborommet som igjen gjør at jeg sitter å må trøste og roe ned to barn..

Altså en evig ond sirkel..

Puh det er slitsomt å ha barn Til tross for at det ikke er mine så er jo følelsene veldig sterke for de begge to og beskyttelses instinktet er der helt klart.

Så når lille gutt gråter så tårene spruter, og selv om jeg vet at det mest er fordi han er overtrøtt og ikke klarer å roe seg føler jeg at jeg må trøste.

Jeg lever i den troa at barn som ikke får trøst når de gråter vil føle det som et svik senere.

Sikkert fordi jeg aldri fikk trøst eller oppmerksomhet når jeg gråt og derfor ble en veldig lukket person i senere tid..

TS

Anonymous poster hash: 9d8d7...60b

[minister-mio]

Slutt med alt av kjefting straff og belønning!

[AnonymBruker]

Jeg regner med at dere har snakket med han på dagtid om hvorfor han oppfører seg sånn, om det er veldig trist at mamma ikke er der, om hvordan han ønsker at leggingen skal være, etc?

Jeg ville som en annen også foreslo prøvd det med å sitte utenfor rommet. Ikke blitt sint når han kom ut, snakket rolig ("Per", dette har vi snakket om, nå er det natta). Å si "nei" til barns oppførsel skal man også forsøke å unngå, man skal forklare hva som er det rette å gjøre.

Og ikke gi "belønninger" for at han står opp. Vannglass sørger dere for at han har stående ved senga, klemmingen blir unnagjort før dere sier god natt.

Er dere sikre på at han ikke legger seg for tidlig, forresten? Hvis han ligger og kjeder seg i evigheter fordi han føler seg våken kan han sikkert dikte opp både det ene og det andre. Kanskje prøve å legge han en halvtime senere eller noe?

Anonymous poster hash: 2ac33...632

[AnonymBruker]

Jeg regner med at dere har snakket med han på dagtid om hvorfor han oppfører seg sånn, om det er veldig trist at mamma ikke er der, om hvordan han ønsker at leggingen skal være, etc?

Jeg ville som en annen også foreslo prøvd det med å sitte utenfor rommet. Ikke blitt sint når han kom ut, snakket rolig ("Per", dette har vi snakket om, nå er det natta). Å si "nei" til barns oppførsel skal man også forsøke å unngå, man skal forklare hva som er det rette å gjøre.

Og ikke gi "belønninger" for at han står opp. Vannglass sørger dere for at han har stående ved senga, klemmingen blir unnagjort før dere sier god natt.

Er dere sikre på at han ikke legger seg for tidlig, forresten? Hvis han ligger og kjeder seg i evigheter fordi han føler seg våken kan han sikkert dikte opp både det ene og det andre. Kanskje prøve å legge han en halvtime senere eller noe?

Anonymous poster hash: 2ac33...632

Ja vi prater masse med han på dagtid, vi sier alltid i fra 30 minutter før legging og 5 minutter før igjen at nå er det så å så lenge til leggetid.

Han har egentlig ingen ide selv om hvorfor han holder på slik, når jeg spør hva som gjør at han savner mamma vet han ikke, hvis jeg spør hva jeg eller pappaen kan gjøre for å hjelpe, vet han ikke osv.

Jeg blir IKKE sint på han, jeg prater rolig og forklarer at nå er det natta, det er lov å savne og et er lov å være lei seg, men når det går over flere timer er det ikke greit lenger.

Jeg sier på en fin måte at han får en mulighet til for å legge seg fint, legger han seg da fint får han stjerne. hvis ikke blir det konsekvens i morgen.

Dette er han klar over uten at jeg trenger å heve stemmen eller noe slikt.

Men når barnet kommer ned å gråter, uansett om det er tretthet, lei seg, sint eller hva det måtte være så kan jeg ikke la være å trøste, for det at jeg trøster gir han trygghet, følelsen av å bli elsket, og ikke minst roer han ned slik at jeg kan prate skikkelig med han.

Han legger seg klokken 8 når det er skole, da står han også opp klokken 6.

Det er slik det har vært hele veien.

Klokken 9 i helger og ferier da han får sove litt lenger.

På dagtid er han verdens herligste gutt, hører stort sett etter og viser både respekt og høflighet slik barn skal.

TS

Anonymous poster hash: 9d8d7...60b

[AnonymBruker]

Slutt med alt av kjefting straff og belønning!

Hvor står det at jeg kjefter? Og det er ikke straff men konsekvens, og belønningen er for god oppførsel en periode.

Jeg kommer hverken til å slutte med konsekvens eller belønning for god oppførsel for barna her i huset!

TS

Anonymous poster hash: 9d8d7...60b

[Mistymya]

Hei. Jeg har ingen erfaring med dette, men fikk plutselig en idé når jeg leste innlegget. Hva om han fikk koseprate litt med mamma på telefonen fra senga før han skal sove? Og vice versa når han er hos mamma?

Ellers ville jeg latt han kikke litt i bøker eller blader i en halvtimes tid i senga. Jeg bruker selv litt lesetid før jeg finner roen.

[minister-mio]

Hvor står det at jeg kjefter? Og det er ikke straff men konsekvens, og belønningen er for god oppførsel en periode.Jeg kommer hverken til å slutte med konsekvens eller belønning for god oppførsel for barna her i huset! TS Anonymous poster hash: 9d8d7...60b

hvor står det at jeg sier du kjefter?

Du spør om råd, barnet gråter og savner mamma, barnet får belønning om det lar være å savne mamma og vise følelser, kjeft (av far) og konsekvenser.

Kan ikke barnet få lov å savne mamma da?

[AnonymBruker]

hvor står det at jeg sier du kjefter?

Du spør om råd, barnet gråter og savner mamma, barnet får belønning om det lar være å savne mamma og vise følelser, kjeft (av far) og konsekvenser.

Kan ikke barnet få lov å savne mamma da?

Barna får så klart savne mor, det har vi aldri sagt noe på og hvis du ser over her så sier jeg også at barn skal få vise følelser, at det er greit å gråte, være lei seg eller savne.

Men når det går fra savn til overtrøtthet, og -jeg vil ikke legge meg- fokus så er det noe annet.

Da blir det belønningsystem for å oppmuntre til å legge seg fint.

Til tider virker det som -jeg savner mamma- blir brukt for å få være oppe lenger, få oppmerksomhet, osv.

Da må man sette inn tiltak.

Når det ikke hjelper å ringe mor på kvelden, prate om det før leggetid ol så trykker skoen en plass vi ikke kan klø på, og når han fint kan holde på til langt over midnatt er det ikke lenger greit.

jeg har tatt over leggingen på disse dagene for å unngå frustrasjon fra far, noe som fungerer bra.

TS

Anonymous poster hash: 9d8d7...60b

[minister-mio]

legger han seg da fint får han stjerne. hvis ikke blir det konsekvens i morgen. Anonymous poster hash: 9d8d7...60b

dette vil jeg råde deg til å slutte med. Konsekvensen i morgen er veldig lenge til og hjelper vel lite på søvn og savn, men gjør vel at han gruer seg.

Både belønningen og konsekvensen(Evt. Straffen) er kunstig og har egentlig ikke noe med søvn og mammasavn å gjøre.

[Enyya]

Har selv en gutt på 6 år som bor 50-50. Han har perioder innimellom hvor han savner den andre forelderen og gråter ved sengetid. Her har vi løst det med skype. Ikke hver kveld, men de kveldene hvor savnet er størst ringer han til en av oss og sier natta. Det har hjulpet veldig her ihvertfall.

[AnonymBruker]

Har selv en gutt på 6 år som bor 50-50. Han har perioder innimellom hvor han savner den andre forelderen og gråter ved sengetid. Her har vi løst det med skype. Ikke hver kveld, men de kveldene hvor savnet er størst ringer han til en av oss og sier natta. Det har hjulpet veldig her ihvertfall.

Vi har også latt han ringe de dagene han ønsker det, men det er ikke ofte han vil, og vi prater alltid med han før leggetid for å spør om alt er greit og om han vil prate med mamma, vi kan tulle og tøyse kose i senga og si natta uten at det er noe problem, problemet kommer først når vi går ned igjen.

Søster sitter oppe 30 minutter lenger pga alder, og det virker som han ikke syns det heller er noe gøy og vil helst være oppe selv, dette gjør jo at søster føler seg til side satt da vi hele tiden må gi oppmerksomhet til lillebror.

Men i går kveld gikk det heldigvis bedre, da var det bare do besøk (som så klart er lov!) og en ekstra kos før han sovnet, vel og merke etter søster hadde lagt seg for natten..

TS

Anonymous poster hash: 9d8d7...60b

[Blackbird]

Hvis det er litt frem og tilbake med han om han vil ringe til mor, så kanskje dere ikke skal spørre ham om han vil ringe men bestemme at dere gjør dette fast en tid fremover. (Altså hvis han først sier nei, og så ombestemmer seg og lengter og lager styr senere på kvelden.)

[AnonymBruker]

Fin far oppi det hele.

Anonymous poster hash: f0a8a...b49

[AnonymBruker]

Fikk litt vondt av ham jeg da, 50/50 deling er ikke barebare for mange barn, og det kan gå i perioder.

Hva med at far sitter inne hos ham til han sovner? Gjør leggingen til noe hyggelig bare de to? Starte med en bok, og snakke litt om hva dere skal finne på denne uka, hvor koselig han syns det er å ha gutten sin her osv:)

Og dersom det er slik at dere føler at han er litt slu/spiller litt, kan han ikke få lov til det da? Det er litt av noen oppvekstforhold han har fått, han må få lov til å reagere og protestere litt syns jeg.

Og 2-3 kvelder uten mye voksentid annenhver uke bør være helt overkommelig syns jeg:)

Anonymous poster hash: 406d2...c73

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg igjen hos min stedatter som snart fyller 8, der har det vært en utrolig tøff periode både hos oss og hos mor som har vart i rundt et halvt år. Nå virker det som om det har roet seg litt. Jeg tenker at selv om det er slitsomt, er det veldig feil å belønne ungene for å ikke vise eller kjenne på følelser, så det belønningsskjemaet synes jeg du skal kutte ut igjen. Jeg synes også man som voksen må tenke at "Ok, dette har jeg valgt for mine barn, det medfører noen tøffe tak, men sånn er det." og heller vise forståelse for at barn som lever på den måten sliter i perioder. Å bo 50-50 hos foreldrene sine er mer enn nok grunn til å ha det vanskelig.

Med stedatteren min løste vi det ved at far la seg i senga sammen med jenta og hun fikk ekstra kos på kveldene. Regelen var at han bare lå der så lenge jenta var stille og prøvde å sove. At storesøster da får mindre oppmerksomhet en stund, det tåler hun faktisk, og du sier jo selv at hun nettopp har hatt en liknende periode der hun fikk ekstra oppmerksomhet. Jeg synes det er veldig rart at det virker som om du mener at søsteren hadde bedre grunner til å ha det tøft enn broren, bare fordi hun hadde noe mer enn "bare" mamma-savn.

Ellers synes jeg det er ganske tullete å klage på at 3 av 14 kvelder blir uten voksentid. Sånn er det faktisk å ha fått barn.

Anonymous poster hash: b7ced...647