Hverdagen og utføre

[AnonymBruker]

Hva gjør du i din hverdag som er uføre? Hvor mange prosent er du uføre og jobber du noe vedsiden?

Hvordan går dagene?

Forteller du andre at du er uføre? Hvordan tar de det?

Anonymous poster hash: dc585...fc9

[AnonymBruker]

Hva med deg selv?

Anonymous poster hash: f9d04...858

[PrinsesseNila]

Jeg er 100% sykemeldt. Sier ikke jeg er det, bare forteller om jobben jeg er sykemeldt fra. Mine nærmeste vet selvsagt om det, men har ikke noe ytterligere behov for å informere enhver jeg small talker med om at jeg er sykemeldt

Dagene gikk veldig sent i begynnelsen, nå går de raskere. Handler om å bli vant til å prøve å bli frisk - altså hvile og behandling, fremfor å ha en full timeplan. Det er tross alt en grunn til at en ikke jobber om en er sykemeldt/ufør. Så får en seg jo endel ganske meningsløse hobbyer, som fks å se det meste Netflix har å by på og følge med på tv-serier som går midt på dagen, haha

[AnonymBruker]

Jeg jobber en dag i uken og skal gradvis øke forhåpentligvis til hundre prosent.

Men dagene nå er fantastiske, jeg står opp ved 8-9 tiden, frokost kaffe og nyheter. Så trener jeg styrke før jeg dusjer og drar i møter, til legen, nav ect. Når jeg er ferdig med det drar jeg hjem og spiser lunch, ser litt på tv-gjør husarbeid osv. Utover kvelden kanskje jeg møter en venn, går tur, jogger eller sykler.

Ellers kan jeg bruke hele dagen på å komponere en fantastisk rett eller dessert, bare sitte på nettet/ lese en bok eller rett og slett være syk.

Anonymous poster hash: 1f838...e51

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymous poster hash: dc585...fc9

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymous poster hash: dc585...fc9

Hva med deg selv?

Anonymous poster hash: f9d04...858

Anonymous poster hash: f2746...d35

[AnonymBruker]

Jeg er 100% uføretrygdet. Egentlig er jeg bare 50% ufør, men jeg trenger tilrettelegging for å få brukt restarbeidsevnen min. Siden det har vært vanskelig å finne en arbeidsgiver som er villig til å tilrettelegge endte jeg opp med 100% uføretrygd.

Jeg bruker nok en del mer tid på å hvile enn andre, men resten av tiden bruker jeg blant annet på å lese, trene, lære språk og synge i kor. Nå har jeg også begynt å arbeide som frivillig 3 timer to dager i uken, og merker at jeg begynner å nærme meg grensen for hva jeg kan klare.

Jeg prøver å unngå å komme i situasjoner hvor jeg treffer nye mennesker og må svare på hva jeg jobber med. Når jeg blir spurt svarer jeg som oftest at jeg er arbeidsledig. Jeg forestiller meg at det er mer akseptert.

Anonymous poster hash: 5e13b...d4c

[AnonymBruker]

Det er jo ingen uføre som har svart.

Anonymous poster hash: 05a18...78a

[AnonymBruker]

Jeg jobber en dag i uken og skal gradvis øke forhåpentligvis til hundre prosent.

Men dagene nå er fantastiske, jeg står opp ved 8-9 tiden, frokost kaffe og nyheter. Så trener jeg styrke før jeg dusjer og drar i møter, til legen, nav ect. Når jeg er ferdig med det drar jeg hjem og spiser lunch, ser litt på tv-gjør husarbeid osv. Utover kvelden kanskje jeg møter en venn, går tur, jogger eller sykler.

Ellers kan jeg bruke hele dagen på å komponere en fantastisk rett eller dessert, bare sitte på nettet/ lese en bok eller rett og slett være syk.

Anonymous poster hash: 1f838...e51

Enten er du full av energi og har fullt opp med aktiviteter, -eller så er du syk?

Anonymous poster hash: f2746...d35

[AnonymBruker]

Det er jo ingen uføre som har svart.

Anonymous poster hash: 05a18...78a

Er det ikke bare syke og uføre som har svart?

Anonymous poster hash: f2746...d35

[AnonymBruker]

Ingen uførepensjonister mente jeg.

At man er midlertidig syke er jo ikke det samme som varig...

Anonymous poster hash: 05a18...78a

[AnonymBruker]

PS: den ene svarte samtidig som meg..

Anonymous poster hash: 05a18...78a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: f2746...d35

Er ikke det, er arbeidssøker.... Mannen skal bli uføre....

Anonymous poster hash: dc585...fc9

[AnonymBruker]

Er ikke det, er arbeidssøker.... Mannen skal bli uføre....

Anonymous poster hash: dc585...fc9

Argh! MOB dritt funksjon. Det er meg ts.

Anonymous poster hash: dc585...fc9

[AnonymBruker]

FRITT LIV

Jeg lever som om jeg var rik selv om jeg ingen penger har, kjører rundt i byen og spiser kaviar.

Lever som det passer meg og tar hva jeg kan få. Trenger ingen knagg og henge livet mitt på.

Jeg har et rom og kjøkken, det er mer en nok for meg. Der er jeg konge, ja der bestemmer jeg
Kong Michael den første, min bror er lord, sier hei seng ikke ligg der og sov

Ja, ... ser ut som en ond aristokrat da jeg fra naturns side er utrolig lat

Å være uti samfunnet det ække no for meg, etter fem minutter har jeg gått lei. Alle streberne med sin falske lykke og sine tanketomme meninger, de byr meg i mot ,de har ingenting og si meg, de har ingenting å gi meg..

Så jeg lever heller som jeg gjør selv om jeg ingen penger har.kjører rundt i byen og spiser kaviar

Lever som det passer meg, tar hva jeg kan få, trenger ingen knagg å henge livet mitt på

Jeg har et rom og kjøkken, det er mer en nok for meg,der er jeg konge, ja der bestemmer jeg

Kong Michael den første, min bror er lord, yeah, yeah, yeah

Jeg jobber på et mesterverk, skriver det med blod,men hvis det ikke slår an nå, så gjør det ikke no

For når jeg er borte vil de skjønne hvem jeg var ,og holde vakre minnetaler ved min grav

Anonymous poster hash: 03b8a...9a5

[AnonymBruker]

Hhhhhh diktet selv?

Anonymous poster hash: dc585...fc9

[AnonymBruker]

Hhhhhh diktet selv?

Anonymous poster hash: dc585...fc9

Nei desverre.

gammel klasiker fra 90-tallet

Raga Rockers

Anonymous poster hash: 03b8a...9a5

[AnonymBruker]

Er ikke det, er arbeidssøker.... Mannen skal bli uføre....

Anonymous poster hash: dc585...fc9

Er du bekymret for hans mentale helse når han ikke har en jobb å gå til?

Hvordan man takler det, tror jeg er veldig individuelt. Samme problem har nye pensjonister. Noen klarer å finne meningsfulle aktiviteter som de trives med, andre syns det er ensomt og trist å ikke være "med" i samfunnet.

Anonymous poster hash: f2746...d35

[Cowboy Lotte]

Jeg ble ung ufør, det betyr at man fikk kronisk alvorlig sykdom før fylte 26.

Jeg var alltid interessert i mange ulike fag - historie, filosofi og samfunnvitenskap, men ble hindret i min sykdom. Så selv om jeg gjerne ville, så holdt det ikke.

Nå som jeg er eldre, er jeg mye inne og leser eller skriver overalt og har ikke krefter til så mye fysisk da sykdommen min preget meg ganske mye. Er ikke som de gulljegerne som fester og styrer etter innvilget uføre... Ikke skjønner jeg hvordan de greier det heller og tillegg skal jobbe seg til fant for å nå inntektsgrensene...

Endret 3. oktober 2014 av Cowboy Lotte

[AnonymBruker]

Jeg er veldig preget av sykdommene (fysisk, samt alvorlig psykisk sykdom). Jeg får forferdelige psykiske nedturer flere ganger i måneden, som setter meg tilbake nesten en uke hver gang. Jeg får hjelp av ektefelle til å handle mat. Prøver å lage litt mat innimellom. Jeg har prøvd å ta opp en gammel hobby en gang i uka, men har måttet utebli ca annenhver gang pga helsen. Og så får jeg behandling et par ganger i uka - for å ikke dø. Et liv jeg ikke vet hvor mye mer jeg holder ut. Har minstesats. Et drittliv, for å si det mildt. Og alle lurer på hvorfor jeg er ufør, men lidelsene jeg har er ikke slike man legger ut om. Så folk oppfatter meg som innesluttet og sikkert en trygdesnylter (men er kjempesyk).

Anonymous poster hash: f9d04...858