Ten åring

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring på dette her, min datter på 15 flyttet fra meg til far sin i fjor (1år siden ) hun flyttet for vi kranglet så felt , (om grenser , regler osv )

Vi bor nett hverandre så tanken var hun skulle komme og gå som hun selv ønsker , men saken er den att hun har vert her bare noen timer i løpet av året ,

Hun knytter seg mer og mer til ste mor sin og jeg skvises helt vekk,

Jeg føler meg så sår og oppgitt, jeg har snart ikke kontakt med hu mer, hu har 2 voksne søsken som irriterer seg over jeg maser på att hu skal komme til meg, de mener det er feil mase på henne,

Far hennes maser ikke på hun skal ta kontakt med meg , noe jeg føler veldig sårt . Fortsetter dette er jeg redd jeg mister hu helt ,

Noen som har noen råd ?

Anonymous poster hash: 322fc...2a3

[Polly Ester]

La henne få den tiden hun trenger for å komme tilbake til deg? Hun er kanskje bare inne i en fase nå i ungdomstiden, og så blir hun eldre og skjønner at bare mamma er mamma.

Jeg ville ikke mast på henne i hvert fall. Det vil bare gjøre vondt verre.

Føler med deg da.

[Gjest crem]

jeg skjønner at dette er veldig sårrt for deg, men det kan hende det bare er en tenårings greie. litt sånn å gjøre opprør mot mor.. hun kommer nok tilbake til deg, det er bare du some rmoren hennes og en dag kommer hun til å sette enorm pris på deg. men som Anna Kronisme sier, jeg ville ikke maset på henne, fordi da kan det hende hun bare blir mer irritert og føler for å gjøre mer opprør mot deg

du skal få en klem av meg, for jeg skjønner at dette er sårt, og jeg håper det gir seg snart

[AnonymBruker]

Ts her, jeg vurderer faktisk flytte til en annen kant av landet pga dette her,

Jeg tenker att da er det ikke mer og vente på , sitte slik håpe ig vente att hun skal komme tar knekken på meg ,

Er snart så deprimert att dagliglivet er ett eneste stort ork

Anonymous poster hash: 322fc...2a3

[Polly Ester]

Ikke flytt. Da vil det bare bli vanskeligere for henne å komme deg i møte når hun ønsker å besøke deg.

Bare si ifra til henne at hun er velkommen til deg når hun ønsker det og i mellomtiden skal du ta det helt med ro i forhold til å mase på henne. Vær vennlig og åpen og ikke gi henne skyldfølelse.

Hun er bare 15 år, fortsatt en liten jente.

Jeg kjenner ikke til hvordan forholdet deres har vært opp igjennom årene, men hvis det "bare" er tenåringsfakter og dette kommer av at dere krangler nå, så vil det gå over.

[Gjest Cevita]

Her må du huske hvilken rolle du har.

Du er voksen, hun er barn. Voksne mennesker flytter ikke tvers over landet for å unngå et problem. Bare det at du har tenkt denne tanken, får meg til å lure på om du klarer å være en stabil, stødig voksenperson når du møter datteren din, eller om dere ender opp med å være to "tenåringer" som skriker til hverandre. Hvis det er tilfelle, at du ikke klarer å oppføre deg voksent, men klager og maser som en annen tenåring, så skjønner jeg hun ikke kommer. Da må du isåfall først starte med å jobbe med deg selv.

[AnonymBruker]

Ts her . Vi hadde ett godt forhold fram til i fjor ,

Hun forandret seg veldig over sommer , fikk Kjerste , mer opptatt av venner enn før , noe som er vanlig i alder ,

Jeg må legge til att jeg liker ikke Kjerste hennes , men har ikke sagt det til henne ,

Og , ja jeg klarer oppføre meg ordentlig de gangene jeg ser henne ,

Men føler egentlig jeg er sint på henne ,

Anonymous poster hash: 322fc...2a3

[Gjest crem]

men du må huske på at hun bare er en tenåring, og det er sånn de oppfører seg det går nok over

Endret 1. oktober 2014 av crem

[AnonymBruker]

jeg var overhode ikke interessert i mamma da jeg var 15-17 år. gav bare totalt faen egentlig.. hvis vi var i samme rom så kunne vi jo snakke litt, men ikke snakk om at jeg anstrengte meg noe for at vi skulle få tid sammen. Mye var for å straffe henne.

Kanskje din datter prøver å straffe deg? fordi du (i følge henne) er for streng? kanskje far er mindre opptatt av grenser. hun er 15 og klarer ikke forstå hvorfor du setter de grensene du gjør. hun tenker nok ikke over hvor sårt dette er, men heller "nå kan mamma bare ha det så godt" kanskje ?

Jobben din som tenåringsmor er å vise at du er der fortsatt og hele tiden, men ikke mase/presse henne. Du bør få jobbet med å takle de følelsene du har rundt dette så det ikke blir lagt over på jenta di. vis henne at du er voksen og større, sterkere, klokere og tryggere. hun skal vite at mamma er der når jeg trenger henne. tro meg ts, når hun blir eldre så vil hun se alt mye klarere. jeg setter enorm pris på mamma den dag idag, begynte å finne tilbake til hverandre da jeg ble 18. jeg har takket henne for alt hun har gjort og beklaget for min oppførsel ovenfor henne. jeg håper du får oppleve det samme med din datter<3

Anonymous poster hash: 25a77...ef0

[sweg]

Jeg har en far som er veldig masete, og når jeg var 15-18 år, ble jeg så lei av maset hans at jeg ikke orket å være hos han i helgene selv om jeg skulle være der annenhver helg. Da begynte han selvfølgelig å mase enda mer på meg, og at han savnet meg, og ble sint hvis jeg fortalte han at jeg skulle overnatte hos noen venninner i helgen og ba meg droppe det. Det førte jo selvfølgelig til at jeg ble enda mer irritert på han og bodde mest hos moren min fordi hun ikke var så masete og streng (selv om hun er totalt bitch på andre områder).

Nå som pappa har sluttet å mase så mye, føler jeg at jeg begynner å savne han og ringer han selv og spør om vi kan møtes. Tror jeg var i en fase der jeg hadde et behov for å vise at jeg hadde vokst opp, og han hadde nok problemer med å innse at jeg var i ferd med å vokse opp og moden nok til å ta egne valg. Det er trist å høre at du har det slik, og at hun er mer med stemoren sin! Heldigvis er det ingen som kan erstatte mor eller far, uansett hvor irriterende de kan være. Jeg tror det vil hjelpe å stole mer på datteren din, ikke ha så strenge regler som du selv ville reagert på om du hadde vært 15. Og ikke mas! Det viktigste for henne er at du er der når hun trenger deg, og selv om hun kanskje ikke er så takknemlig for at du er moren hennes i dag, så vil hun bli det når i løpet av noen år Lykke til.

[Humla90]

Hadde det selv sånn når jeg var 15. Vi kranglet hver dag og skrek til hverandre, og jeg flyttet til far.. Det som hjalp: slutt å vær så streng! Antageligvis er du for streng, og du må vise henne at du ikke ser på henne som et lite barn lenger, når man er 15 er det viktig å lære å ta ansvar selv og ikke bli styrt rundt av moren sin.

[Red-Ruby]

Du må vente og være tålmodig ja, og kanskje mase litt også.

Moren min maste på meg og først så hatet jeg det,men plutselig så jeg henne for et menneske og ikke bare "mamma". Det kommer nok skal du se:)

Jeg hadde tatt det opp med henne hvor sårt det er for deg, men ikke prøv å legge dårlig samvittighet, fordi med tenåringer er det stor sjanse for at hun bare blir enda sintere.

Har dere en real konflikt eller er det bare det med grenser?

[AnonymBruker]

Nei, i utgangs punktet hadde vi ingen konflikt, men i løpet av noen mnd endret hun seg , holdt ikke avtaler om inne tider, hang med folk som var mye eldre enn henne, gjorde ting hun ikke fikk lov til osv ,

Og da ble det krangling , hu syntes jeg var streng og dum, og jeg ble mer ig mer sur,

Jeg prøvde snakke med hu i går ., men hjalp ikke stort . Med meg vil hun ikke bo sier hun

Anonymous poster hash: 322fc...2a3