samvær for far med barn på 2,5 år

[Tahlia]

hvordan ordning har dere på det?

[Peter007]

En uke hos hver.

[AnonymBruker]

50/50, en uke hos meg og en hos far. Så lenge begge er gode foreldre og økonomisk stabile, er det den beste løsningen mener jeg

Anonymous poster hash: c31f2...530

[AnonymBruker]

50/50 er det jeg er vandt til at folk gjør så lenge man bor såppas nærme hverandre at det ikke blir timer med kjøring hver vei

Anonymous poster hash: 07e5a...e3f

[Britt Banditt]

Syns 50/50 er tidlig for et såpass lite barn, jeg..

[AnonymBruker]

For et så lite barn er 50/50 helt uforsvarlig, hvis det er BARNET som skal være i fokus da.

Annenhver helg og en ettermiddag/kveld i uka, da får ungen kontakt med begge sine foreldre, men slipper tilværelsen som en pakke. Så bør det selvsagt vurderes og justeres etterhvert som barnet både blir eldre og man ser hvordan ting funker.

Det viktigset for BARNET er uansett at foreldrene er i stand til å samarbeide, til å kommunisere greit med hverandre og til å la barnet ha et mest mulig helt liv. Ser nok av de med 50/50 hvor foreldrene lager vantette skott mellom barnets liv hos den ene eller den andre, og hvor det viktigset hele tiden er foreldrenes rettigheter og krav.

tenk på barnet - ikke dere selv.

Anonymous poster hash: 065a5...682

[Tahlia]

50% deling blir ikke aktuelt her. Og det er jo sterkt frarådet også når de er så små.
Vi har allerede en avtale på en gang i uka og annen hver helg som er helt standard.

Men den uka som han ikke har henne i helgen blir det jo en hel uke mellom de gangene hun ser pappaen sin. Så jeg lurer og vurderer litt om han skal få ha både onsdag og torsdagen da. Men jeg synes det er vanskelig med dette med samvær så jeg vet ikke om det bare blir rotete av det.

[AnonymBruker]

For et så lite barn er 50/50 helt uforsvarlig, hvis det er BARNET som skal være i fokus da.

Annenhver helg og en ettermiddag/kveld i uka, da får ungen kontakt med begge sine foreldre, men slipper tilværelsen som en pakke. Så bør det selvsagt vurderes og justeres etterhvert som barnet både blir eldre og man ser hvordan ting funker.

Det viktigset for BARNET er uansett at foreldrene er i stand til å samarbeide, til å kommunisere greit med hverandre og til å la barnet ha et mest mulig helt liv. Ser nok av de med 50/50 hvor foreldrene lager vantette skott mellom barnets liv hos den ene eller den andre, og hvor det viktigset hele tiden er foreldrenes rettigheter og krav.

tenk på barnet - ikke dere selv.

Regner da vel med at alle som har 50/50 løsning tenker på barnet. Ville heller satt inn aksjer på at de med 50/50 tenker på barnet, enn at mor tar 99% fordi det "er best for barnet", når sannheten er at fremtiden viser at det er best for hennes lommebok.

Men ja, generelt viktig å se hva som er best for barnet.

Anonymous poster hash: c31f2...530

[AnonymBruker]

Regner da vel med at alle som har 50/50 løsning tenker på barnet. Ville heller satt inn aksjer på at de med 50/50 tenker på barnet, enn at mor tar 99% fordi det "er best for barnet", når sannheten er at fremtiden viser at det er best for hennes lommebok.

Men ja, generelt viktig å se hva som er best for barnet.

Kommer selvsagt an på avstanden mellom foreldrene...

Anonymous poster hash: c31f2...530

[AnonymBruker]

50/50 med små justeringer for å være fleksible. 2 uker om gangen etter å ha prøvd oss frem. Barnet har daglig kontakt med den andre av foreldrene via telefon for å gi en trygg atmosfære og forhindre savn. Tett kommunikasjon med barnehage for å være sikker på at dette fungerer bra, ingenting som tilsier noe annet og barnet er meget veltilpass, glad og sosial. Sover godt, gode rutiner på legging, går kjempeflott sammen med andre barn i barnehagen.

Anonymous poster hash: a1d95...a30

[Guybrush]

Og det er jo sterkt frarådet også når de er så små.

Sånn for å gjøre det interessant er det alltid greit å legge ved kilder for slike påstander

[AnonymBruker]

For et så lite barn er 50/50 helt uforsvarlig, hvis det er BARNET som skal være i fokus da.

Annenhver helg og en ettermiddag/kveld i uka, da får ungen kontakt med begge sine foreldre, men slipper tilværelsen som en pakke. Så bør det selvsagt vurderes og justeres etterhvert som barnet både blir eldre og man ser hvordan ting funker.

Det viktigset for BARNET er uansett at foreldrene er i stand til å samarbeide, til å kommunisere greit med hverandre og til å la barnet ha et mest mulig helt liv. Ser nok av de med 50/50 hvor foreldrene lager vantette skott mellom barnets liv hos den ene eller den andre, og hvor det viktigset hele tiden er foreldrenes rettigheter og krav.

tenk på barnet - ikke dere selv.

Anonymous poster hash: 065a5...682

Hvordan mener du barnet skal få kontakt med den andre foreldren ved en slik ordning?

Barnet rekker jo ikke å bli kjent med før det må til bake også går det 14 dager til neste gang de møtes.... om man ikke praktiserer 50/50 så bør det ihvertfall være hyppigere besøk enn denne metoden.

Anonymous poster hash: 12f24...095

[Enyya]

Vi startet med annenhver helg og hyppig treff på dagtid da vår sønn var 2 år. Så økte vi til en, to overnattinger ekstra når han var 3-4 år. Nå er det 50-50 men med en fast overnatting en dag hos hver. Slik at han får se mamma en dag den uka han er hos pappa og omvendt. Da får han vært med på en fast fritidsaktivitet hos hver siden vi bor litt unna hverandre. Vi er også veldig fleksible og hvis det er noe ekstra som skjer hos en av oss så bytter vi alltid. Tror dette er nøkkelen til velfungerende barn. Godt samarbeid, fleksibilitet og mye tid med begge foreldre. Skal man få et godt forhold mellom barn og far og en far som stiller opp så må man få litt tid sammen. Hos oss kommer barnets beste alltid først !

[Merita]

Man må gjøre det som er riktig ift bosted og hvordan person barnet er og hva slags mennesker foreldrene er. Det trenger IKKE være "vanntette skott" mellom hjemmene! Det er akkurat hva man gjør det til. Ofte er dette en fin løsning fordi foreldrene jobber mye,har mye vennetid og gjør alt man kan effektivt den uken man er uten barn og har mye tid når barna er hos seg. Og så lærer begge foreldrene hva det i realiteten er å ha barn. Slik er det jo ikke når den ene har "kosetid" og den andre har alt det daglige ansvaret på godt å vondt.

[AnonymBruker]

Sånn for å gjøre det interessant er det alltid greit å legge ved kilder for slike påstander

Trodde dette var en kjensgjerning. Det er lett å søke på nettet selv, dette var det første jeg ramla over:

http://familievern.no/christiania_torv/aktuell_informasjon/lokale_nyheter/terapeuten_skriver/Samvær+for+de+minste.b7C_wlLWXh.ips

Anonymous poster hash: 6d9d9...998

[Peter007]

Trodde dette var en kjensgjerning. Det er lett å søke på nettet selv, dette var det første jeg ramla over:

http://familievern.no/christiania_torv/aktuell_informasjon/lokale_nyheter/terapeuten_skriver/Samvær+for+de+minste.b7C_wlLWXh.ips

Anonymous poster hash: 6d9d9...998

Her var det mange flotte ord.

Blant annet en prosess i endring og utvikling for barnet. De skjer bare ikke, den som har bosted i begynnelsen av barnet etter samlivsbruddet fortsetter med dette. Respekter den som har særlig tilknytting til barnet ved bruddet. La denne fortsette med dette. Denne personen oppfordres til og oppfordre til mer samvær etter hvert. Bygge et team rundt barnet etter samlivsbruddet. Har det vært så vel alt dette så hadde det neppe vært noe samlivsbrudd mellom foreldre. Ja mye fin teori som virker meningsløs i praksis. Det kan ikke være mange som klarer følge denne oppskriften. Det hele virket urealistisk og jeg klarer ikke ta det seriøst. Dette virker være skrevet av noen som jobber med dette, Det hele virker tragisk og komisk.

[NovaFlare]

Min datter er 3 år og hun er hos sin far 10 netter i mnd 50/50 er alt for tidlig og en uke er for lenge om gangen etter min mening.

[AnonymBruker]

Her var det mange flotte ord.

Blant annet en prosess i endring og utvikling for barnet. De skjer bare ikke, den som har bosted i begynnelsen av barnet etter samlivsbruddet fortsetter med dette. Respekter den som har særlig tilknytting til barnet ved bruddet. La denne fortsette med dette. Denne personen oppfordres til og oppfordre til mer samvær etter hvert. Bygge et team rundt barnet etter samlivsbruddet. Har det vært så vel alt dette så hadde det neppe vært noe samlivsbrudd mellom foreldre. Ja mye fin teori som virker meningsløs i praksis. Det kan ikke være mange som klarer følge denne oppskriften. Det hele virket urealistisk og jeg klarer ikke ta det seriøst. Dette virker være skrevet av noen som jobber med dette, Det hele virker tragisk og komisk.

Er totalt uenig med deg. (I den grad jeg forstår hva du skriver...) Selvfølgelig er det mange som har trøbbel med å gjøre det rette (det beste for barnet) etter samlivsbrudd. Men dette er selvfølgelig skrevet som en anbefaling. Det er da ikke så vanskelig å forstå? Du forutsetter at én eller begge parter velger å sabotere eller lage kvalm. Foreldre som samarbeider vil forstå dette. Ikke minst forstå at samværssituasjonen er noe som må sannsynligvis må reetableres mange ganger ettersom barnet blir eldre.

Anonymous poster hash: 6d9d9...998

[Peter007]

Er totalt uenig med deg. (I den grad jeg forstår hva du skriver...) Selvfølgelig er det mange som har trøbbel med å gjøre det rette (det beste for barnet) etter samlivsbrudd. Men dette er selvfølgelig skrevet som en anbefaling. Det er da ikke så vanskelig å forstå? Du forutsetter at én eller begge parter velger å sabotere eller lage kvalm. Foreldre som samarbeider vil forstå dette. Ikke minst forstå at samværssituasjonen er noe som må sannsynligvis må reetableres mange ganger ettersom barnet blir eldre.

Anonymous poster hash: 6d9d9...998

Sitat: Du forutsetter at én eller begge parter velger å sabotere eller lage kvalm.

Hvor har jeg skrevet dette?

En anbefaling må være realistisk.

Sitat: samværssituasjonen er noe som må sannsynligvis må reetableres mange ganger ettersom barnet blir eldre.

Klart den bør endres, men det det som er stor utfordring. Det skjer sjeldent noen betydningsfull endring.

Jeg er ikke sikker på om du forstod det jeg skrev.

[AnonymBruker]

Sitat: Du forutsetter at én eller begge parter velger å sabotere eller lage kvalm.

Hvor har jeg skrevet dette?

En anbefaling må være realistisk.

Sitat: samværssituasjonen er noe som må sannsynligvis må reetableres mange ganger ettersom barnet blir eldre.

Klart den bør endres, men det det som er stor utfordring. Det skjer sjeldent noen betydningsfull endring.

Jeg er ikke sikker på om du forstod det jeg skrev.

Hvor du skriver dette? Tja, se mine understrekinger under...

Forstod og forstod. Jeg forstår ikke helt oppbyggingen av formuleringer og argumenter, nei.

Men jeg forstår at du mener at disse rådene ikke er mulig å følge. Det er nettopp derfor jeg skriver at du ser ut til å ha som premiss at samarbeid er vanskelig/umulig, at du forutsetter at folk ikke greier å følge anbefalingene. For det er nettopp dét dette er - anbefalinger.

Her var det mange flotte ord.

Blant annet en prosess i endring og utvikling for barnet. De skjer bare ikke, den som har bosted i begynnelsen av barnet etter samlivsbruddet fortsetter med dette. Respekter den som har særlig tilknytting til barnet ved bruddet. La denne fortsette med dette. Denne personen oppfordres til og oppfordre til mer samvær etter hvert. Bygge et team rundt barnet etter samlivsbruddet. Har det vært så vel alt dette så hadde det neppe vært noe samlivsbrudd mellom foreldre. Ja mye fin teori som virker meningsløs i praksis. Det kan ikke være mange som klarer følge denne oppskriften. Det hele virket urealistisk og jeg klarer ikke ta det seriøst. Dette virker være skrevet av noen som jobber med dette, Det hele virker tragisk og komisk.

Anonymous poster hash: 6d9d9...998