Fars selvmordsbrev

[AnonymBruker]

Det vil kanskje virke litt fjernt for noen av dere hvorfor jeg velger å skrive så kort, enkelt og lite om dette, og i det hele tatt lage et innlegg, men jeg trenger virkelig å få det ut, og har ingen andre å si det til. Tipper dere selv kan forstå hvorfor jeg ikke kan ta opp dette for mine søsken, ei mor. Venner er nå en gang venner, men det er ikke noe jeg vil at de skal vite om hver gang de kommer på besøk.

Her om dagen ryddet jeg litt i et skap her hjemme, og fant en konvolutt. Det stod ingenting på den, så jeg åpnet den helt automatisk, tenkte ikke noe særlig over det, og tenkte jeg bare skulle sjekke hva det var før det gikk i søpla. Jeg kan lett si det er triveligere å få Telenor-regninger i posten enn å lese din fars siste ord.. Eller hva som hadde vært hans siste ord. Noe som MÅ sies, er at dette var datert tilbake til da jeg var ganske fersk på barneskolen, og det er noen skoler siden. Likevel.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle, eller om jeg burde føle så mye rundt det, eller hva jeg skal tenke. Som jeg skrev var dette mest for å få debut av hodet og kunne dele det med noen andre, for jeg holdt på å gå i veggen.

Beklager tapt tid for dere som synes dette var bortkastet lesing, men jeg føler vel at et forum som dette handler litt om det å dele ting og snakke om ting. Så mange bruker unødvendig tid og krefter på å snakke dritt om andre her inne eller (ofte) om bloggere, når vi egentlig bare burde være kamerater og klappe hverandre på skulderen og si at alt kommer til å gå bra.

(Og min far, han lever han. Sitter i stuen og spiser sjokoladepudding.)

Anonymous poster hash: 77bad...829

Anonymous poster hash: 77bad...829

[AnonymBruker]

Det vil kanskje virke litt fjernt for noen av dere hvorfor jeg velger å skrive så kort, enkelt og lite om dette, og i det hele tatt lage et innlegg, men jeg trenger virkelig å få det ut, og har ingen andre å si det til. Tipper dere selv kan forstå hvorfor jeg ikke kan ta opp dette for mine søsken, ei mor. Venner er nå en gang venner, men det er ikke noe jeg vil at de skal vite om hver gang de kommer på besøk.

Her om dagen ryddet jeg litt i et skap her hjemme, og fant en konvolutt. Det stod ingenting på den, så jeg åpnet den helt automatisk, tenkte ikke noe særlig over det, og tenkte jeg bare skulle sjekke hva det var før det gikk i søpla. Jeg kan lett si det er triveligere å få Telenor-regninger i posten enn å lese din fars siste ord.. Eller hva som hadde vært hans siste ord. Noe som MÅ sies, er at dette var datert tilbake til da jeg var ganske fersk på barneskolen, og det er noen skoler siden. Likevel.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle, eller om jeg burde føle så mye rundt det, eller hva jeg skal tenke. Som jeg skrev var dette mest for å få debut av hodet og kunne dele det med noen andre, for jeg holdt på å gå i veggen.

Beklager tapt tid for dere som synes dette var bortkastet lesing, men jeg føler vel at et forum som dette handler litt om det å dele ting og snakke om ting. Så mange bruker unødvendig tid og krefter på å snakke dritt om andre her inne eller (ofte) om bloggere, når vi egentlig bare burde være kamerater og klappe hverandre på skulderen og si at alt kommer til å gå bra.

(Og min far, han lever han. Sitter i stuen og spiser sjokoladepudding.)

Anonymous poster hash: 77bad...829

Anonymous poster hash: 77bad...829

Oi! Det må ha vært rart. Rart at han ikke ryddet det av veien etterhvert. Skrev han hvorfor han ville ta livet sitt? Har du visst om at han har hatt problemer?

Anonymous poster hash: 4fbf9...4a6

[Herandjetzt]

Hei, jeg vil råde deg til å kaste brevet og aldri si noe om det. Det er meget mulig han har glemt brevet helt.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg, ts! Vil bare gi deg en god god klem

Anonymous poster hash: 45723...920

[Gjest Vampen]

Slik jeg forstår deg, så har du funnet et selvmordsbrev din far skrev for en del år siden? Men han lever, og har ikke gjennomført selvmordet?

Jeg forstår at det er et sjokk å finne noe slikt, det gir en innsikt i foreldres tanker, følelser og problemer som vi stort sett ikke har tilgang på. Men jeg ville ha forsøkt å legge det fra meg. Din far lever. Han har vel hatt en tøff periode i livet sitt, hvor han vurderte å ta sitt eget liv. Det trenger ikke å ha vært en veldig seriøs plan, noen ganger holder det å skrible ned tankene i et slikt brev, for bearbeidingens skyld. Jeg tror mange har perioder i livet som er så tøffe at selv om man ikke direkte planlegger noe, så tenker man tanken.

Jeg ville heller ha forsøkt å fokusere på her og nå. Hvordan har faren din det i dag?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: ee5c5...834

[AnonymBruker]

Slik jeg forstår deg, så har du funnet et selvmordsbrev din far skrev for en del år siden? Men han lever, og har ikke gjennomført selvmordet?

Jeg forstår at det er et sjokk å finne noe slikt, det gir en innsikt i foreldres tanker, følelser og problemer som vi stort sett ikke har tilgang på. Men jeg ville ha forsøkt å legge det fra meg. Din far lever. Han har vel hatt en tøff periode i livet sitt, hvor han vurderte å ta sitt eget liv. Det trenger ikke å ha vært en veldig seriøs plan, noen ganger holder det å skrible ned tankene i et slikt brev, for bearbeidingens skyld. Jeg tror mange har perioder i livet som er så tøffe at selv om man ikke direkte planlegger noe, så tenker man tanken.

Jeg ville heller ha forsøkt å fokusere på her og nå. Hvordan har faren din det i dag?

Så fort han har fått i seg litt å drikke går det fort over til at han snakker om depresjoner, men jeg har alltid tatt litt lett på det, ettersom halvparten av familien snakker om det samme.

I brevet stod det mye om hvem som også visste om dette selvmordsforsøket, og hvordan han planla å ta livet av seg (noe som ut fra hva jeg leste viste seg å være en lang og uhyggelig prosess).

Oi! Det må ha vært rart. Rart at han ikke ryddet det av veien etterhvert. Skrev han hvorfor han ville ta livet sitt? Har du visst om at han har hatt problemer? Anonymous poster hash: 4fbf9...4a6

Han klandrer vel egentlig moren min for det meste, men skrev også noe om at han hadde gått i terapi i mange år og ikke funnet noe hjelp i det.

Anonymous poster hash: 77bad...829

[AnonymBruker]

Så fort han har fått i seg litt å drikke går det fort over til at han snakker om depresjoner, men jeg har alltid tatt litt lett på det, ettersom halvparten av familien snakker om det samme.

I brevet stod det mye om hvem som også visste om dette selvmordsforsøket, og hvordan han planla å ta livet av seg (noe som ut fra hva jeg leste viste seg å være en lang og uhyggelig prosess).

Han klandrer vel egentlig moren min for det meste, men skrev også noe om at han hadde gått i terapi i mange år og ikke funnet noe hjelp i det.

Anonymous poster hash: 77bad...829

Hva, var det noen som visste om selvmorsforsøket? Han beskrev hvordan han skulle gjøre det?

Off. det hadde ikke vært bra for moren din å finne. Høres trasig ut at han klandret henne for det meste. Er de fortsatt sammen?

Anonymous poster hash: 4fbf9...4a6

[Gjest Hummels]

Ikke morsomt å finne sånne brev. Bra han aldri gjennomførte det

Jeg skrev ned en gang stikkord om hvordan jeg kunne ende livet mitt på. Det var bare godt å lese det opp igjen og opp igjen. Mamma fant det papiret.

[Mental]