Når man ikke klarer å slutte å le. FLAUT!

[AnonymBruker]

Jeg var på en sammenkomst på lørdag og vi snakket om noe som var kjempe morsomt. Alle lo. Inkludert meg selv.

Da alle var ferdig med å le, så klarte ikke jeg å slutte!! Jeg holdt på å le meg i hjel

Alle så bare dumt på meg. Hva er det du ler av liksom? Vi er ferdig med å le nå.

Det er så flaut. Jeg måtte seriøst gå ut på verandaen for å le ferdig.

Flere som har hatt samme problemet? Flaut ikke sant?

Anonymous poster hash: 924dc...9fa

[Gjest Sunshine23]

Det verste er jo når man ler der man ikke skal le.

Jeg og bestevenninna mi var skikkelig fnise jenter på ungdomsskolen og alt var morsomt. Husker godt den dagen vi gikk en tur og holdt på å le oss i hjel som vanlig.

Plutselig stoppet det en bil foran oss. De i bilen så super alvorlige ut. Mannen i forsetet sa "har dere sett denne jenta? Hun er sporløst forsvunnet"

Å gå fra å hyle av latter til å være seriøs nytta ikke. Så mens jeg snakket, så spruter hun ut i latter og da er det gjort. Da klarer jeg hvert fall ikke å holde meg. Så vi måtte bare løpe avgårde. Huff det var ikke noe gøy:(

[Mersh23]

Det kan fort bli kleint, helt enig, men hvorfor ikke? Det er lov å bryte ut fra saueflokken once in a while.

[Mersh23]

Det kan fort bli kleint, helt enig, men hvorfor ikke? Det er lov å bryte ut fra saueflokken once in a while

[AnonymBruker]

Jeg fikk hysterisk fniseanfall når jeg gikk alene i butikken en dag. Husker ikke hva det var, men noen hjemme gjorde eller sa noe morsomt en stund før jeg dro dit, og jeg trodde jeg hadde kommet over det, men nei... Begynte å tenke på det igjen når jeg gikk der blandt hyllene, og greide bare ikke å ta meg sammen. Endte med at jeg bare måtte legge fra meg varene og gå.

Anonymous poster hash: 286f6...62f

[AnonymBruker]

Det kan fort bli kleint, helt enig, men hvorfor ikke? Det er lov å bryte ut fra saueflokken once in a while.

Ja du sier jo noe der

Anonymous poster hash: 924dc...9fa

[Gjest Mrs. Random Nick]

Ja. Det er ikke så lenge siden det skjedde med meg. Søstera mi ringte meg for ikke så mange dager siden og ga meg latteranfall de luxe. Det var sånn at hun spurte meg om hun skulle ringe tilbake senere så jeg kunne få le ferdig i mellomtiden.

Jeg prøvde jo å slutte å le, men hadde bare fått en så artig og sprø tanke i hodet mitt.

Greia er at hun nylig har begynt å bli kjent med en fyr. De har kun møttes en gang i virkeligheten da, men hun hadde fått et dilemma som bestod av at hun enten måtte gå tidlig fra bursdagsselskapet til poden min (som hun er tante og en virkelig dedikert fadder for) noe som innebar at hun var nødt til å oppgi grunnen til våre foreldre som selvsagt ville blitt nysgjerrige da. Søstera mi er selve definisjonen på frøken perfekt på alle områder, noe som innebærer at hun mener at hun ikke hadde kunnet komme med en hvit løgn en gang på hva hun skulle da. Hun ønsker jo egentlig ikke at foreldrene våre skal få vite om det enda, så hun var usikker på hvordan hun skulle gjøre det, og om hun hadde min forståelse for det dersom hun gikk tidlig fra selskapet.

Jeg bare fikk en tanke i hodet mitt om at lillesøstera mi som nå plutselig var voksen, men likevel ikke ville si det til våre foreldre enda at hun dater noen, liksom måtte snike seg ut av vinduet vårt i huset vi på en måte har vokst opp i fra andre etasje ved hjelp av et sånt lang tau du vet. Det er jo ikke det som er tilfelle, det var bare et så søtt "bilde" som dukket opp i hodet mitt.

[sunSpring]

Jeg var på en sammenkomst på lørdag og vi snakket om noe som var kjempe morsomt. Alle lo. Inkludert meg selv.

Da alle var ferdig med å le, så klarte ikke jeg å slutte!! Jeg holdt på å le meg i hjel

Alle så bare dumt på meg. Hva er det du ler av liksom? Vi er ferdig med å le nå.

Det er så flaut. Jeg måtte seriøst gå ut på verandaen for å le ferdig.

Flere som har hatt samme problemet? Flaut ikke sant?

Anonymous poster hash: 924dc...9fa

Åh phuu. Det er vanlig og ikke noe å bry seg om. Neste gang er det en annen sin tur.

[Gjest BabyBlue]

Begynte å LE som en hyene under en norskfremføring på skolen. Jeg hadde sovet ca. 3 timer natta før, var nervøs, og hyper av Red Bull. Heldigvis var det kun meg og læreren alene i et grupperom, for om hele klassen hadde sett det... herregud. Jeg hadde en presentasjon om Gift av Alexander Kielland, og da jeg skulle forklare hvordan latinskolen og selve skolesystemet på den tiden hadde skyld i å ta livet av lille Marius så jeg for meg en gutt som satt ved pulten og leste latin, og som så bare døde helt spontant og smalt hodet i pulten. Jeg begynte smått å fnise, så lo jeg, så knakk jeg sammen. Var helt latterlig. Måtte i hvert fall sette meg ned, tørke tårer og samle meg før jeg kunne fortsette. Den beste delen var at læreren syntes det var utrolig morsomt, heldigvis!

Fin måte å lette stemningen på. Jeg har forresten en helt dødfødt sans for humor.

En annen gang hadde jeg og en venninne et moment på bussen hvor vi fniste i ca. et kvarter før vi klarte å roe oss ned, var andre folk på bussen som satt og lo i kor med oss fordi de syntes det var så ufattelig teit. Var sånn skikkelig sprutlatter opplegg som sikkert virket helt fjortis, men jeg tror seriøst jeg fikk 5 år ekstra å leve på under den bussturen, om det med at en god latter forlenger livet faktisk stemmer.

[Adhara]

Det har skjedd meg også ja.

Den minst passende plassen var nok i min stebrors begravelse. Heldigvis var det kun bestisen min som så det, og hun forstod greia.

[smalls]

Holdt på å le meg i hjel da jeg skulle opp til eksamen for noen år siden. Jeg vet ikke om jeg ikke klarte å holde meg alvorlig fordi jeg var så nervøs eller at sensor var prikk lik Lady Tottingham fra Wallace and gromit Lik sveis likt alt! Ble sendt ut på gangen for å roe meg. Gikk mye bedre da jeg kom inn igjen. Da måtte jeg bare ta meg sammen og ikke se bort på sensor. Alle la merke til hvor like de var.

I vår var jeg i konfirmasjon til sønnen til kusina mi. Jeg og søsteren min kan ikke se på hverandre uten å le. Helt utrolig!!

Vi ble så klart plassert rett ovenfor hverandre og da mora til mannen til kusina skulle holde tale haďde vi store problemer. Hun snakket så rart og lespet på toppen av det hele. Jeg fikk øyekontakt med søster og da var det gjort. Da måtte vi bare sitte å se ned i fanget begge to og måtte virkelig bitte tenna sammen. Da hun endelig var ferdig, så gikk ut for å le ferdig.

[Gjest Badebuksa]

Åja, det ER flaut. Det samme skjedde meg på Oslo S for noen år siden. En venn av meg kom med en så utrolig dum kommentar til noe jeg sa, og jeg begynte å le. Og jeg lo og lo og lo, og folk glante på meg, fy flate. Så hørtes det ut som at jeg gråt, det gjorde ikke saken noe bedre, og i TILLEGG falt jeg sammen av latter, folk må ha trodd det verste.

[NumberSix]

Ett ord: taler! Jeg har store problemer med å ikke le i konfirmasjoner eller bryllup når folk holder skikkelig pompøse taler. Det verste var i konfirmasjonen til søskenbarnet mitt. Den ble feiret på ett av byens beste hotell, med masse gjester, hvor de fleste var venner av foreldrene vil konfirmanten. En fyr reiste seg og holdt verdens lengste og mest pompøse tale om det å være ung og bli voksen. Han hadde skikkelig dramatisk stemme og hørtes ut som han var med i et Shakespeare-stykke. Da måtte jeg rett og slett gå fra bordet og late som jeg skulle på do så jeg ikke skulle vise at jeg lo. Litt etterpå kom ett annet søskenbarn som heller ikke klarte å holde seg alvorlig, og så satt vi der og lo så tårene trillet.

[Savannah87]

Jeg og venninna mi holdt på å sprute ut i latter da eksen hennes satt seg rett foran oss på trikken. Tror ikke han la merke til at vi satt der. Han brukte fortsatt den illeluktende parfymen. Vi måtte bite tennene sammen for å ikke bryte ut i latter. Heldigvis gikk han for av igjen. Phjuu nå kan vi le

[AnonymBruker]

Hehe, artig tråd! Jeg synes det er direkte vondt når det står på, når man virkelig ikke vil le, akkurat som at man har mistet all kontroll over seg selv.

Anonymous poster hash: b5e66...3ad

[Gjest frk_Molly]

Jeg fikk latterkrampe i den kanskje verste settingen som går an, nemlig i begravelsen til en god venn av meg. Vet ikke hva som gikk av meg! Hadde ikke sovet på flere dager og tror jeg var i sjokk. men jeg klarte ikke å slutte å le. Måtte gjemme hele ansiktet i hendene. Heldigvis tror jeg de fleste rundt meg trodde jeg gråt, men uff, det var ikke noe gøy. Hele settingen var bare tragisk.

[Alja]

Det verste er jo når det oppstår alvorlige eller triste situasjoner. Møter man blikket til en som også har latteren over seg, er det virkelig gjort....

[AnonymBruker]

Jeg kan få rare fniseanfall om jeg er stresset eller nevøs. Det er skikkelig flaut og jeg føler jeg ikke klarer å stoppe når det skjer!

Sist gang det skjedde var på hjemmedate med en fyr. Han hadde laget middag til oss og etterpå satte vi oss i sofaen og så på tv.

Det var ikke noe morsomt på tv i det hele tatt, men jeg begynte likevel å fnise fordi jeg var dritnervøs av å være så nær han..

Han merket det selvsagt,spurte hva det var og jeg sa "ingenting" og prøvde alt jeg kunne å la være å begynne å le igjen.

Men så skjer det FLERE ganger etter hverandre. Klarer bare ikke stoppe Han sa han kunne kjenne at jeg ristet og se jeg prøvde å skjule ansiktet med håret mott. Han nå jo tror jeg var gal.hadde ikke drukket noe særlig heller,

Da dette hadde skjedd flere ganger sa han: "Seriøst, hva er det?" med litt småirritert stemme. Først da klarte jeg å slutte, men da var jo skaden skjedd liksom. Folk blir jo usikre på sånn oppførsel fordi de tror man ler av dem.

Noen andre som har det sånn? Blir så trist etterpå og veldig flau

Anonymous poster hash: d7f1a...a3a

[zse09]

Har dessverre opplevd det på høyskolen. Husker ikke hva vi snakket om, men var et jentenavn og noe mer som ble nevnt. Det går et par minutter og foreleser sier dette jentenavnet og noe til. (Forelesning i anatomi) Vi ser på hverandre og bryter ut i latter, prøvde å skjule det og tårer..

Kleint for oss fem som lo, de andre 200 stk syns nok ikke det var så morsomt

Edit, trykkleif

Endret 3. oktober 2014 av zse09

[AnonymBruker]

Sånt er helt forferdelig når det skjer i situasjoner der det ikke skal skje. I begravelse feks.

For 2 år siden var jeg i begravelse til bestemora til eksen. Plutselig begynner magen til svigersøster som satt ved siden av å rumle og skrike. Også så høyt da. Jeg vet ikke hva som gikk av meg, men jeg begynte å fnise og måtte holde det inne. Svigersøster fikk se jeg sleit og da begynte hun å. Hun satt å ristet men folk trodde vel bare hun gråt. Heldigvis klarte vi å holde oss og ingen brøyt ut i latter. Jeg vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort hvis det skjedde!!

En annen gang sto jeg og venninnen min å ventet på bussen. Da bussen kom kjørende, så slapp hun dem hesteprumpen! Da brøyt jo jeg sammen i latter og vi satt å fniset som 2 fjortis jenter på bussen. Uff.

Anonymous poster hash: b8f35...f9d