Jeg klarer ikke gå...

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten i snart to år. Vi har det så fantastisk kjekt sammen. Han er den personen som klarte å få meg glad igjen etter lang tid med kjærlighetssorg.

Jeg har kommet fram til at jeg må gjøre det slutt med han fordi vi er veldig forskjellige selv om vi har det veldig kjekt sammen. Han ønsker ikke flere barn. (Vi har ikke felles barn.) Jeg har et sterkt ønske om det.

Han er ufattelig sta. Han har ønsker for ferier, fremtiden osv. som jeg ikke deler. Jeg er for mellomting og kompromiss,men han vil kun ha det som han vil. Han vil ha meg på sine premisser. Jeg har jobbet og jobbet og pratet om dette til han, men det funker ikke. Mine ønsker og mine behov blir aldri prioritert.

Jeg må gå, jeg kan ikke kaste bort mer tid nå. Men jeg klarer ikke. Jeg er så forelsket, så glad i han, jeg har det så fint når vi er sammen. Noen som har noen tips til hvordan jeg skal klare dette?

Og så orker jeg ikke tanken på han og en ny dame. Det er så ekkelt

Anonymous poster hash: fbcd0...3d9

[Namo]

Føler med deg. Vanskelig valg å ta dette.

Du sier dere har pratet om dette, men har du sagt det direkte til ham at du vurderer å gå fra ham? Kompromiss må det vel være rom for i et forhold, en kan ikke være enige om alt. Noen ganger må en møtes på halvveien. Kanskje han ikke helt skjønner alvoret i dine ønsker?

[AnonymBruker]

Skker på at det ikke er det hormonelle barneønsket som snakker nå? Når du innser at barn ikke er alt, kanskje dere kan få det til å fungere?

Anonymous poster hash: 84625...cee

[flinkeceline]

Ganske irrelevant om han forstår deg eller ikke. Her må du veie dine behov mot hans sine og dine veier helt klart tyngre. Enten sier du til han at han skal gi deg et barn eller så forlater du ham bare. Er ikke værre enn det.

[Millimani]

Slike forhold kan likevel fungere. Motsetninger tiltrekker hverandre, som i ditt tilfelle, så du er garantert ikke alene om å leve i et sånt forhold. Dere har det kjekt sammen, og det kan dere fortsatt ha selv om den ene ønsker seg barn og den andre ikke. Han kan også få dra på ferie uten deg, hvis du ikke ønsker å reise dit han vil. Så kan du gjøre som du vil, siden han gjør som han vil. Du kan også si til han at du føler at det ikke fungerer slik dere har det nå. Dere må jobbe med forholdet, og prøve å finne en "løsning". Det finnes sikkert bedre løsninger enn å gå fra hverandre når dere fortsatt har følelser for hverandre.

[AnonymBruker]

Slike forhold kan likevel fungere. Motsetninger tiltrekker hverandre, som i ditt tilfelle, så du er garantert ikke alene om å leve i et sånt forhold. Dere har det kjekt sammen, og det kan dere fortsatt ha selv om den ene ønsker seg barn og den andre ikke. Han kan også få dra på ferie uten deg, hvis du ikke ønsker å reise dit han vil. Så kan du gjøre som du vil, siden han gjør som han vil. Du kan også si til han at du føler at det ikke fungerer slik dere har det nå. Dere må jobbe med forholdet, og prøve å finne en "løsning". Det finnes sikkert bedre løsninger enn å gå fra hverandre når dere fortsatt har følelser for hverandre.

Ts her.. Huff, ja jeg skulle ønske det. Men jeg har prøvd å prate med han om det. Prøvd å jobbe, prøvd å finne løsninger. Han vil IKKE ha flere barn, han vil IKKE dra på ferie til andre plasser enn til ETT land.

Hvis vi skulle flytte sammen så er det ikke snakk om at jeg kan få innrede stuen i min lyse, pene stil som han sier, hans svarte skinnsofa og brune møbler skal OGSÅ få plass. Han er utrolig bestemt og sta på så mange ting. Aldri i verden om han vil ha en svart kattunge (noe jeg ønsker meg) den skal være stripete.

Han gidder ikke å være med meg på noen av mine interesser, middag med venner, revy, helgetur til en eller annen storby, osv. Her er det øl og kompisfester for alle penga.

Jeg har sagt til han at jeg tror at vi må gi opp. Han er uenig og vil absolutt at vi skal kjøpe bolig sammen nå. Derfor fatter jeg bare ikke at han ikke kan møte meg på halvvegen på ting..men det klarer han altså ikke

Anonymous poster hash: fbcd0...3d9

[Gjest Coolaid]

Hvorfor ikke prøve noe samlivsterapeut eller rådgivingen ? Å snakke med en nøytral tredjepart kan være verdifullt for forholdet, han har sikkert også mye han kan si om deg.

Og hvor befinner han seg i alt dette ? Vet han hvilke tanker du går med, har dere snakket om samlivsbrudd ? Og hvordan er hans følelser for deg ? - Vi må få vite litt mer av hans kommentarer, dersom han er inneforstått med hvordan du har det og hva konsekvensene blir så kan jeg ikke fatte at han lar dette skjer om han er glad i deg.

Ser jeg overså det siste innlegget fra deg ts, da blir noen av mine spørsmål litt overflødig.. men uansett....

En annen tanke... dere virker som to små barn som krangler om fargen på katten, møbler og feriedestinasjon..... Hvor viktig er disse tingene mot at dere elsker hverandre ?

Endret 30. september 2014 av Coolaid

[Gjest chisandra]

Kjære ts, jeg er redd du får en evig kamp i dette forholdet - både i små og store avgjørelser. Men aller først, har du snakket skikkelig med han om disse tingene?

[AnonymBruker]

Det med ferier kan da lett la seg løses ved at du reiser dit han ikke vil med andre, f eks venner og familie. farge på møbler og kattunger tror jeg at jeg hadde blåst i, men det med barn bør jo være grunn alene til at du vurderer om du skal gå eller bli.

Anonymous poster hash: e0abb...0e4

[AnonymBruker]

Ts her.. Huff, ja jeg skulle ønske det. Men jeg har prøvd å prate med han om det. Prøvd å jobbe, prøvd å finne løsninger. Han vil IKKE ha flere barn, han vil IKKE dra på ferie til andre plasser enn til ETT land.

Hvis vi skulle flytte sammen så er det ikke snakk om at jeg kan få innrede stuen i min lyse, pene stil som han sier, hans svarte skinnsofa og brune møbler skal OGSÅ få plass. Han er utrolig bestemt og sta på så mange ting. Aldri i verden om han vil ha en svart kattunge (noe jeg ønsker meg) den skal være stripete.

Han gidder ikke å være med meg på noen av mine interesser, middag med venner, revy, helgetur til en eller annen storby, osv. Her er det øl og kompisfester for alle penga.

Jeg har sagt til han at jeg tror at vi må gi opp. Han er uenig og vil absolutt at vi skal kjøpe bolig sammen nå. Derfor fatter jeg bare ikke at han ikke kan møte meg på halvvegen på ting..men det klarer han altså ikke

Anonymous poster hash: fbcd0...3d9

Hva faen?

Spør han om hvor det står at hans ønsker er viktigere enn dine. Dere er da like mye verdt som mennesker, og dine meninger er like viktige som hans.

Høres ut som en diktator........hadde jeg aldri gidde. Kjipt å gå hele livet sitt å aldri igjen få noenting som man selv vil ha det.

Anonymous poster hash: c2c5d...09c

[AnonymBruker]

Enig at du må gå. Både mangel på respekt for dine ønsker og fullstendig motstridende ønsker mhp barn er hver for seg grunn nok til å avslutte forholdet. Til sammen blir det ingen tvil.

Anonymous poster hash: 813b4...471

[AnonymBruker]

Enig at du må gå. Både mangel på respekt for dine ønsker og fullstendig motstridende ønsker mhp barn er hver for seg grunn nok til å avslutte forholdet. Til sammen blir det ingen tvil.

Anonymous poster hash: 813b4...471

Ja Men hvordan klare det? Ts

Anonymous poster hash: fbcd0...3d9