50/50 - så mye frustrasjon!

[AnonymBruker]

Mye frustrasjon jeg må få ut her, så beklager langt innlegg..

Jeg gjorde det slutt med barnefar for 1,5 år siden og har siden bruddet hatt 50/50 for datteren vår. Ingen av oss har fått nye partnere, men jeg er ganske sikker på at tredje verdenskrig hadde brutt ut om jeg hadde funnet meg en ny..
Barnefar er så sjalu og kontrollerende, og uten å være dramatisk, besto forholdet vårt av at han dro meg ned psykisk hele tiden. Han snakket nedlatende til meg og behandlet meg som en unge. Startet krangler ut av intet og visste aldri hva jeg kunne vente meg når han kom hjem på kveldene.
Og etter det ble slutt mellom oss, fortsatte han å kontrollere meg. Hver gang jeg hadde barnefri, ringte han meg hele tiden for å sjekke at jeg ikke var på byen eller drakk ol. Fikk meg til å logge på Skype for å se at jeg var hjemme blant annet. Og jeg gjorde det jo, for å bevare freden, for det er helt umulig å krangle med han. Hvis han har bestemt seg for noe, så er det sånn! Alt jeg eventuelt sier, kan og vil bli brukt mot meg på ett senere tidspunkt.

Nå har det derimot vært greit samarbeid og minimalt med kontakt i 6-8 måneder. Han har bodd en times tid unna meg, men fikk seg nylig leilighet i nærheten av meg igjen, og da var vi tilbake der vi var i starten. Jeg har prøvd å holde avstand og ikke ta kontakt med han om det ikke er viktig, mens han derimot ringer for å tørrprate støtt og stadig. Svarer jeg ikke, følger det på sms om hvorfor jeg ikke svarer og at jeg bare prioriterer meg selv. Så bruker han datteren vår mot meg, ved å si at hun vil snakke med meg. Men når jeg ringer, vil hun aldri snakke med meg, fordi hun alltid holder på med noe annet.Og hvis hun ikke vil prate, blir han sittende å prate om hele dagen sin. Om jeg sier at jeg har andre ting å gjøre og avviser han, blir han sint og sier noe slemt og usaklig tilbake.

Denne helgen har også vært dritt. Han visste at jeg skulle i 30-årslag på lørdag, og han har alltid hatt problem med at jeg drikker. Ikke fordi jeg drikker veldig mye eller ofte, for det gjør jeg ikke, 1-2 ganger i mnd, men han tror vel at jeg skal finne meg en ny mann når jeg drikker..
Så denne søndags morgenen fikk jeg sms med "hvor er du?" "hvorfor tar du ikke tlf?" Jeg hadde mistet stemmen og klarte ikke å snakke, men det trodde han ikke på.. Også sier han at han og datteren vår skal komme innom på besøk en time senere, og hadde jeg sagt at det ikke passet, hadde det blitt ramaskrik og jeg er "egoistisk".. Så istedet svarte jeg bare "ok" og hoppet i dusjen. Men de kom aldri. Kvelden kom og da sendte han mld som om ingenting hadde skjedd. Jeg ble jo forbanna selvsagt over å ha ventet hele dagen, og sa det, men det hadde han ikke noe forståelse for.. Dette gjorde han nok bare for å sørge for at jeg holdt meg hjemme denne dagen og at jeg var alene. Jeg blir så sliten av hele fyren!

Også er det mange ting som frustrerer meg i forhold til samværsordningen vår. Småting som at han aldri klarer å sende med ting tilbake når jeg skal ha datteren vår, så jeg må til enhver tid ha en liste over hva jeg sender ut av huset og hva som kommer tilbake. Samt holde styr på hva som er i barnehagen av tøy. Drittlei av å ta ansvar for alt, han gjør ingenting og følger ikke med på noe. Ikke leser han skriv fra barnehagen hver måned heller. Jeg måtte si til han at det var viktig å sette seg inn i ting når det var barnehagestart igjen i august.
En viktig ting i det skrivet, var at en av de andre barna på avdelingen hadde eggallergi, så egg er dermed forbudt å sende med heretter. Og hva hadde han sendt med datteren vår i matboksen idag? Joda, egg. Noen ganger skriver de også på en lapp hva barna mangler og at "nå må vi ta med tøfler". Dette minnet jeg han på for èn uke siden, og tøfler ble ikke skaffet før idag..

Også klager han hver dag over de ansatte og for hver minste ting som skjer, så vil han bytte barnehage. Jeg er jo også redd for datteren min, men han er jo helt hysterisk. Hvis hun kommer hjem med sand på buksa en dag eller skrubbsår på beinet, "passer ikke de ansatte godt nok på" og "vi bør bytte barnehage". Jeg derimot er veldig fornøyd, småting vil det alltid være, men da får man ta det med barnehagen istedet.

Idag var det også byttedag for oss og jeg skulle ha datteren vår. Det pleier å gå helt fint, men idag ville hun gjerne til pappa å lurte på hvorfor hun ikke kunne dra hjem til han. Hun var veldig lei seg, og de har sikkert hatt det gøy sammen i helgen, og da blir det litt ekstra kjipt å komme til mamma igjen. Jeg blir jo litt lei meg av det, men det pleier å gå over.
Han var innom her en tur når dette skjedde, og istedet for å lette på stemninga og si at "nå må du være litt hos mamma også", så sørget han for å drøye ut avskjeden skikkelig lenge, sånn at datteren vår bare ble enda mer lei seg. Det har han gjort før og, virker som det er "big deal" for han at datteren vår heller vil være hos han enn hos meg, selv om det også noen ganger går andre veien.

Jeg er lei hele fyren og orker snart ikke mer. Han er i tillegg arbeidsledig for øyeblikket, og har derfor mye tid. Så jeg vil si at han er en "tivolipappa", som ofte blir nevnt her på KG. Det skal skje noe HELE tiden, og sier aldri nei til datteren vår. Vil hun ha noe på butikken, får hun det. Vil hun på Md'Donalds, gjør de det. Vil hun ha nettbrett, får hun det. Vil hun sitte oppe sent, å spille på nettbrettet, får hun det. Han tar ingen kamper med henne, som jeg har sett, og det blir dermed jeg som får den jobben når det er min uke.

Sitter bare å gleder meg til å han også får seg en jobb og litt færre timer i døgnet, så vi kan gi datteren vår de samme rutinene og nogenlunde like hverdager.

Flere som har trøblete samarbeid med barnefar? Vet at første råd er "familievernkontoret!" og det blir nok ett alternativ snart.. Men vi har en bakgrunn med advokater og påstander, og jeg frykter at ett møte på fam.kontoret ikke vil gi oss noe. Han er ikke redd for noen, og hva en tredjepart måtte mene om vår situasjon, interesserer han nok en viss plass.Vi var der etter bruddet, obligatorisk, og det var han som holdt praten i gang, så etter den gangen har jeg ikke klart å se nytten i en taus tredjepart som skal sitte å se oss diskutere..

Anonymous poster hash: 563d6...174

[sweety pie]

Og du fikk barn med han?

[AnonymBruker]

Og du fikk barn med han?

Innen jeg fant ut at han var psykopat, var "bollen allerede i ovnen"..

Anonymous poster hash: 563d6...174

[sweety pie]

Innen jeg fant ut at han var psykopat, var "bollen allerede i ovnen"..

Anonymous poster hash: 563d6...174

Uff da, så kjipt. Sender en klem.

[AnonymBruker]

Innen jeg fant ut at han var psykopat, var "bollen allerede i ovnen"..

Anonymous poster hash: 563d6...174

Han er en drittsekk mot deg.

Ikke en psykopat.

Anonymous poster hash: 89c28...070

[Chloe-]

Du er nødt til å sette ned foten. Ikke la deg kaste rundt som en filledukke!

Du må si at all kommunikasjon mellom dere KUN skal være praktisk. INGEN mer koseprat eller privatlivsnakk.

Han har ikke noe med hva du gjør når du har barnefri. Det er slutt, finito, over mellom dere!

Kvinn deg opp og sett ned foten!

[Gjest Ciegus]

Du er nødt til å sette ned foten. Ikke la deg kaste rundt som en filledukke!

Du må si at all kommunikasjon mellom dere KUN skal være praktisk. INGEN mer koseprat eller privatlivsnakk.

Han har ikke noe med hva du gjør når du har barnefri. Det er slutt, finito, over mellom dere!

Kvinn deg opp og sett ned foten!

Enig.

Det er kun du, TS, som kan stoppe dette. Familievernkontoret kan ikke akkurat forby han å ringe deg, og så lenge du føyer deg etter han vil han fortsette.

Det er ikke noe du trenger å diskutere med han, det er bare å være saklig og tydelig og si at fra nå av diskuterer dere kun praktiske ting som har med barnet deres å gjøre. Legg på telefonen om han maser om noe annet, ikke svar på sms.