Snill pike oppdragelse/sjenert/tilbaketrukken adferd- hva gjør du for å bli mer selvhevdende?

[AnonymBruker]

Tittelen sier vel det meste.

Hva gjør DU for å føle deg bedre?

Anonymous poster hash: 4c293...da1

[AnonymBruker]

Ta flere utfordringer, pushe grensene mer. Si ifra og ikke la seg tråkke på. Utfordre sjenansen ved å ta del i sosiale situasjoner jeg ikke alltid er interessert i.

Handler bare om å eksponere seg for situasjoner man egentlig er litt redd for.

Anonymous poster hash: 1203c...4ca

[Gjest Stining]

Jeg har alltid vært sjenert egentlig. En periode i ungdommen min var jeg veldig nysgjerrig på salgsjobber. De var så lett å få, ble lokket av at man kunne tjene så mye (hvis man var veldig flink).

Det høres ironisk ut, men jeg var for "sjenert" til å si i mot lederen min som hadde meg på opplæring, så jeg gjorde alt jeg fikk beskjed om når vi var ute i feltet. Måtte bare hoppe i det, ta kontakt med folk på gaten for å selge div ting (heleskosprodukter f.eks). Så da ble jeg superultra utadvent etter et par uker som selger. Dette er jo lengesiden, og jobber mye alene nå med helt andre ting, så jeg er ikke sååå utadvent lenger. Men har nok tatt med meg litt erfaring på veien.

Konklusjon: Som personen over meg sa, pushe grenser, ta en utfordring, hopp i det, gå litt ut av komfortsonen. Det er jo ikke farlig (bare litt ubehagelig i begynnelsen)

[AnonymBruker]

Har dere oppleve negative reaksjoner på at dere har endret dere,blitt mere selvhevdende, eller er reaksjonene utelukkende positive?

Ts

Anonymous poster hash: 4c293...da1

[Anglofil]

Jeg har stort sett bare fått positive reaksjoner.

Jeg gjør ting som engasjerer meg og jeg synes er gøy. Har derfor jobbet mye frivillig innen både politiske og andre frivillige organisasjoner. Jeg har holdt taler, foredrag, demonstrert og vært leder.

I utgangspunktet har jo dette vært utfordringer som både har vært krevende og lærerike, spesielt fordi jeg selv både er introvert, sjenert og inadvendt. Men det var noe i mobbingen som fikk meg til å tenke "helvete heller, jeg er bedre enn dette her", og karaten som jeg trente i mange år lærte meg å stå opp for meg selv. Jeg gjenvant kontrollen helt enkelt og fikk troen på meg som menneske. Derfor er jeg en person som ikke kan fordra sitt eget utseende, men samtidig har jeg stor tro på egne evner.

Så jeg er nok en blanding. Jeg hater å gjøre feil, jeg er snill pike, jeg gjør det jeg får beskjed om, jeg vil gjerne gjøre det bra. Samtidig: jeg har lært meg å gi litt mer beng i ting ettersom årene har gått og jeg har lært meg til å gjøre ting jeg liker og som får meg til å føle meg bra.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Har dere oppleve negative reaksjoner på at dere har endret dere,blitt mere selvhevdende, eller er reaksjonene utelukkende positive?

Ts

Anonymous poster hash: 4c293...da1

Ikke det i seg selv nei, men det å ta egne valg betyr iblant at man tar valg ikke alle er enige i. F.eks. har mine foreldre formeninger om hvilket yrke som er rett for meg, og de ser helst at jeg lytter til dem.

Så lenge man har belegg for sine valg og derfor selvtillit til dem er det ikke noe problem. Men det krever alltid mer å stå opp for seg selv enn det krever å la seg trampe på, slik er bare livet. Du må bare bestemme deg for om du lever livet ditt for deg selv eller andre.

Det er ingen medalje du får utdelt ved slutten av livet for hvor mye du lot andre bestemme over deg. Det er heller ingen klapp på skulderen. Det er bare et begrenset liv.

Anonymous poster hash: 1203c...4ca