Kjæreste med sinneproblemer

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg har det veldig bra med. Jeg er trygg på han og kan se for meg en fremtid sammen med han. Men det er en ting som gjør meg litt usikker. Han kan bli veldig fort sint og da blir han ORDENTLIG sint. Han knuser speil, glass, bord og alt han kommer over. Jeg vet at han aldri hadde skadet meg på noen som helst måte, men jeg må innrømme at jeg synes dette er skummelt. Senest igår hadde vi en krangel hvor det endte med at han knuste et speil, jeg kastet han ut og vi skal møtes ikveld for å snakke. Er det noen som har erfaringer fra lignende forhold? På alle andre måter er han helt fantastisk og jeg elsker han virkelig, men det er slitsomt å ha det på denne måten. Noen råd?

Anonymous poster hash: 5d766...f90

[Ava Mae]

Jeg har en kjæreste som jeg har det veldig bra med. Jeg er trygg på han og kan se for meg en fremtid sammen med han. Men det er en ting som gjør meg litt usikker. Han kan bli veldig fort sint og da blir han ORDENTLIG sint. Han knuser speil, glass, bord og alt han kommer over. Jeg vet at han aldri hadde skadet meg på noen som helst måte, men jeg må innrømme at jeg synes dette er skummelt. Senest igår hadde vi en krangel hvor det endte med at han knuste et speil, jeg kastet han ut og vi skal møtes ikveld for å snakke. Er det noen som har erfaringer fra lignende forhold? På alle andre måter er han helt fantastisk og jeg elsker han virkelig, men det er slitsomt å ha det på denne måten. Noen råd?

Anonymous poster hash: 5d766...f90

Han gjør deg usikker så hvordan mener du da at du er trygg på han? Jeg har aldri levd i et forhold med sinneproblematikk men jeg har levd i et forhold med en mann som var ekstremt av og på i forhold til humør og jeg visste aldri hvor jeg hadde han, så jeg personlig kunne aldri vært i et forhold som dette. Etter det forholdet fant jeg ut at trygghet er noe av det jeg setter aller høyest og en mann som dette kunne aldri gitt meg det. Jeg ville gått på nåler hele tiden i frykt for å tenne han, hva som blir slengt i veggen neste gang og når dette sinne ville gått fysisk ut over meg eller eventuelle felles barn. At man er både sint, frustert og uenige er en ting men jeg setter såpass til krav til en partner at han bør klare å finne ut av uenigheter uten å ty til fysisk vold om det så "bare" er en asjett som går i veggen. Hvis du ønsker å fortsette forholdet så bør du sette som krav at han får hjelp til å mestre sinne sitt og for guds skyld vær sikker på at han gjør nettopp det før dere setter felles barn til verden. Jeg har en venninne som lever i et forhold akkurat som ditt der hver bidige lille krangel ender med knuste og ødelagte ting. De har desverre rukket å få to barn som aldri er blitt fysisk håndtert av faren sin, men sinne hans lar seg ikke kontrollere uansett om barna er til stede eller ikke. Dette til tross for at far selv er oppvokst med dette og har sverget å aldri gjøre det samme mot sine egne barn, i øyeblikket så er dette desverre et glemt kapittel for hans del. Yngste barnet er knapt rukket å bli 1 år gammelt og begge ungene har allerede store adferdsproblemer så for all del skaff hjelp om dette er et forhold du/dere ønsker å bygge videre på.

[AnonymBruker]

Han gjør deg usikker så hvordan mener du da at du er trygg på han? Jeg har aldri levd i et forhold med sinneproblematikk men jeg har levd i et forhold med en mann som var ekstremt av og på i forhold til humør og jeg visste aldri hvor jeg hadde han, så jeg personlig kunne aldri vært i et forhold som dette. Etter det forholdet fant jeg ut at trygghet er noe av det jeg setter aller høyest og en mann som dette kunne aldri gitt meg det. Jeg ville gått på nåler hele tiden i frykt for å tenne han, hva som blir slengt i veggen neste gang og når dette sinne ville gått fysisk ut over meg eller eventuelle felles barn. At man er både sint, frustert og uenige er en ting men jeg setter såpass til krav til en partner at han bør klare å finne ut av uenigheter uten å ty til fysisk vold om det så "bare" er en asjett som går i veggen. Hvis du ønsker å fortsette forholdet så bør du sette som krav at han får hjelp til å mestre sinne sitt og for guds skyld vær sikker på at han gjør nettopp det før dere setter felles barn til verden. Jeg har en venninne som lever i et forhold akkurat som ditt der hver bidige lille krangel ender med knuste og ødelagte ting. De har desverre rukket å få to barn som aldri er blitt fysisk håndtert av faren sin, men sinne hans lar seg ikke kontrollere uansett om barna er til stede eller ikke. Dette til tross for at far selv er oppvokst med dette og har sverget å aldri gjøre det samme mot sine egne barn, i øyeblikket så er dette desverre et glemt kapittel for hans del. Yngste barnet er knapt rukket å bli 1 år gammelt og begge ungene har allerede store adferdsproblemer så for all del skaff hjelp om dette er et forhold du/dere ønsker å bygge videre på.

Tusen takk for svar! Vi har ingen barn og ingen planer om det i nærmeste fremtid heller. Han ser ikke problemet fra mitt synspunkt fordi han aldri hadde gjort meg noe skade, men jeg er klar på at han må få hjelp om vi skal fortsette forholdet. Får håpe ting løser seg, vil ikke gjøre det slutt når han er så bra på alle andre måter.

Anonymous poster hash: 5d766...f90

[Ava Mae]

Tusen takk for svar! Vi har ingen barn og ingen planer om det i nærmeste fremtid heller. Han ser ikke problemet fra mitt synspunkt fordi han aldri hadde gjort meg noe skade, men jeg er klar på at han må få hjelp om vi skal fortsette forholdet. Får håpe ting løser seg, vil ikke gjøre det slutt når han er så bra på alle andre måter.

Anonymous poster hash: 5d766...f90

Godt å høre. Hvis han selv ikke ser at han har et problem og ikke ønsker hjelp så ville jeg brutt uansett hvor vond den prosessen er akkurat når det står på. Jeg unner virkelig ingen å gå gjennom det samme som venninna mi og det hennes barn gjør. At han ikke gjør noe fysisk rettet mot personer gjør ikke oppførselen hans hverken mindre belastende eller skadelig for de han har rundt seg og ser han ikke det selv så er det heller ikke noe som kan endres på og uansett ikke av andre enn han selv. Lykke til

[naturbarn]

Dette er mitt liv du beskriver. Før vi fikk barn så unnskyldte jeg alle utageringene hans. Han var den beste mannen på alle områder i livet enn akkurat dette. Jeg fikk tre barn med han, og det ble verre for hvert barn. Og barna begynte å bli redde. Du klarer kanskje å leve med sinnet hans nå, men tro meg, dette kommer til å kvele deg. Gjør deg selv en tjeneste, gjør det slutt før det er for sent. Jeg angrer så inderlig på at jeg var så naiv. Idag er jeg i et ulykkelig forhold bundet opp med hus, økonomi og barn. Fremtiden min er veldig usikker sånn som jeg har det nå. (i mine første innlegg skrev jeg litt mer om min situasjon)

Det finnes selvfølgelig sinnemestringskurs, men temparementet vil alltid være der.

[AnonymBruker]

Gjør slutt på forholdet nå.

Anonymous poster hash: 2292e...d66

[AnonymBruker]

Sliter selv med sinneproblemer, men har dog aldri latt dette gå utover kjærester/venner. Ingen har klart å provosere meg såppas at et sinneanfall har blitt utløst. Min innad familien har jeg gått på noen store smeller og knust/kastet diverse, samt slått når vedkommende har kommet for nært. Dette er ikke noe jeg er spesielt stolt over, men ser det heller ikke på det som noe problem. Har aldri fått noe form for hjelp for det.

Når jeg kjenner jeg begynner å bli sint har jeg med alderen lært meg å gå unna. Gå for meg selv - enten en tur eller sitte for meg selv, høre musikk og rett og slett roe meg ned. Har prøvd å lære de rundt meg at når jeg blir sint trenger jeg å være for meg selv og kontakter heller dem når jeg har roet meg såppas ned til å kunne holde en fornuftig samtale.

Vet ikke hvordan det er med dere, men har går du unna når han blir sint? Eller fortsetter dere krangelen? For å rope frem og tilbake til hverandre forverre kun sinneanfallet. Ser du skriver at du kastet han ut, noe jeg ikke vet om er riktig vei å gå. Gi han rom, gå unna og la han roe seg ned, før han blir så sint at han begynner å gå løs på gjenstander som utløp på sinnet. Ikke hiss han opp mer enn nødvendig - trusler, kjeft og provosering er dårlig taktikk. Det er absolutt ingen grunn til at det ikke skal funke mellom dere. Elsker du han nok som du sier, er dette noe dere kan jobbe med sammen. Vær tålmodig og rolig, snakk om dette sammen og vær en god lytter. Mange plasserer ansvaret for sitt eget sinne hos andre mennesker. Sinne er en følelse han må jobbe med, så be han tenke over om dette er noe han egentlig trenger å hisse seg opp over. Han må lære seg å ta avstand - klarer han ikke, gå unna, puste med magen og finn metoder som kan få ut hva han føler. Det kan være å gå en tur, trene intensivt, skrive det ned etc.

Håper det ordner seg for dere

Anonymous poster hash: 53952...bf4

[AnonymBruker]

Sliter selv med sinneproblemer, men har dog aldri latt dette gå utover kjærester/venner. Ingen har klart å provosere meg såppas at et sinneanfall har blitt utløst. Min innad familien har jeg gått på noen store smeller og knust/kastet diverse, samt slått når vedkommende har kommet for nært. Dette er ikke noe jeg er spesielt stolt over, men ser det heller ikke på det som noe problem. Har aldri fått noe form for hjelp for det.

Når jeg kjenner jeg begynner å bli sint har jeg med alderen lært meg å gå unna. Gå for meg selv - enten en tur eller sitte for meg selv, høre musikk og rett og slett roe meg ned. Har prøvd å lære de rundt meg at når jeg blir sint trenger jeg å være for meg selv og kontakter heller dem når jeg har roet meg såppas ned til å kunne holde en fornuftig samtale.

Vet ikke hvordan det er med dere, men har går du unna når han blir sint? Eller fortsetter dere krangelen? For å rope frem og tilbake til hverandre forverre kun sinneanfallet. Ser du skriver at du kastet han ut, noe jeg ikke vet om er riktig vei å gå. Gi han rom, gå unna og la han roe seg ned, før han blir så sint at han begynner å gå løs på gjenstander som utløp på sinnet. Ikke hiss han opp mer enn nødvendig - trusler, kjeft og provosering er dårlig taktikk. Det er absolutt ingen grunn til at det ikke skal funke mellom dere. Elsker du han nok som du sier, er dette noe dere kan jobbe med sammen. Vær tålmodig og rolig, snakk om dette sammen og vær en god lytter. Mange plasserer ansvaret for sitt eget sinne hos andre mennesker. Sinne er en følelse han må jobbe med, så be han tenke over om dette er noe han egentlig trenger å hisse seg opp over. Han må lære seg å ta avstand - klarer han ikke, gå unna, puste med magen og finn metoder som kan få ut hva han føler. Det kan være å gå en tur, trene intensivt, skrive det ned etc.

Håper det ordner seg for dere

Anonymous poster hash: 53952...bf4

Tusen takk for svar! Deilig å høre fra en som kan sette seg inn i hans situasjon også. Jeg vet at jeg kan provosere han når han først blir sint fordi jeg blir stille og da mener han jeg er så kald, mens jeg egentlig gjør det bare for å ikke lage mer bråk. Vi har blitt enige om at han skal gå fra situasjonen når han kjenner det koker, og det var også derfor jeg ba han om å dra igår da det allerede hadde gått for langt. Kall meg naiv men jeg er ikke klar for å gjøre det slutt enda, ikke før jeg føler vi har gjort alt for å få det til å fungere. Vet at han ikke klarer å kontrollere sinnet selv så han må nok få hjelp til å mestre det.

Anonymous poster hash: 5d766...f90

[AnonymBruker]

Dette er mitt liv du beskriver. Før vi fikk barn så unnskyldte jeg alle utageringene hans. Han var den beste mannen på alle områder i livet enn akkurat dette. Jeg fikk tre barn med han, og det ble verre for hvert barn. Og barna begynte å bli redde. Du klarer kanskje å leve med sinnet hans nå, men tro meg, dette kommer til å kvele deg. Gjør deg selv en tjeneste, gjør det slutt før det er for sent. Jeg angrer så inderlig på at jeg var så naiv. Idag er jeg i et ulykkelig forhold bundet opp med hus, økonomi og barn. Fremtiden min er veldig usikker sånn som jeg har det nå. (i mine første innlegg skrev jeg litt mer om min situasjon)

Det finnes selvfølgelig sinnemestringskurs, men temparementet vil alltid være der.

Takk for svar. Vondt å høre at du er i den situasjonen! Jeg føler meg naiv selv også som tror ting blir bedre, men føler ikke jeg har prøvd alt enda så klarer ikke å gi opp forholdet. Men det er virkelig vanskelig. Har dere prøvd å jobbe med det eller innser han ikke problemet selv?

Anonymous poster hash: 5d766...f90

[Hypnotica]

Ts, kan du gi eksempler på hva dere krangler om når han knuser ting?

Kan han f.eks bli så sinna at han knuser noe hvis du vil ha noe annet til middag enn han, eller finne på noe annet enn det han vil i helga?

[AnonymBruker]

Min erfaring er at menn med sinneproblemer, sjelden blir bedre uten hjelp,

eller ett sterkt ønske om hjelp selv. Og hvis du selv blir usikker og redd pga

hans oppførsel nå, kommer det ikke til å bli bedre for eventuelle barn som

dere får, de kommer også til å bli redde. Tenk godt gjennom om du eventuellt

ønsker denne mannen i din fremtid. Hvis han ikke ser problemet, og ønsker

profesjonell hjelp burde du revurdere forholdet.

Jeg fikk selv barn med en mann med sinneproblemer, jeg ga han alltid unnskyldninger

for hans oppførsel, og overfor barna hadde jeg stadig unnskyldninger.

Men jeg klarte heldigvis til slutt å komme til den konklusjonen at uansett hva som

gjorde at han hadde sinneproblemer, så var det ikke mitt ansvar, og burde ikke gå

utover meg og barna.

Gjør deg selv en tjeneste, avslutt dette nå. Det at du blir usikker allerede nå,

er tegn på at du kommer til å angre siden spør du meg. Og jeg snakker av erfaring her.

Anonymous poster hash: d24c4...35c

[AnonymBruker]

Ser det ikke fra din side? Da har han faktisk flere problemer

Kom deg ut av dette er mitt råd.

Har selv bodd i et slikt forhold. Jeg dekket over overfor naboer, fam og venner.

I min naivitet trodde jeg at JEG kunne hjelpe han, endre han.

Sinne høres av andre. (naboer) Folk legger merke til ødelagte ting, og det er j...dyrt å erstatte.

Min samboer slo hull i salongbordet som var nytt og dyrt. Jeg måtte ha duk på hver gang det kom folk. Han slo hull i dører, knuste panoramavindu, knuste annet innventar. Vi hadde ikke penger til å erstatte alt dette, så det ble mitt problem. Dekke til, forklaringer osv

Det er en syk handling....kom deg vekk

Anonymous poster hash: 126d1...28e

[AnonymBruker]

Hørt om flere slike tilfeller der sinnet tilslutt har endt i vold mot kjæresten. Min anbefalning; få han til psykolog/sinnemestringskurs, eller gå nå med en gang.

Anonymous poster hash: 6c8dd...c4d

[AnonymBruker]

Min erfaring er at menn med sinneproblemer, sjelden blir bedre uten hjelp,

eller ett sterkt ønske om hjelp selv. Og hvis du selv blir usikker og redd pga

hans oppførsel nå, kommer det ikke til å bli bedre for eventuelle barn som

dere får, de kommer også til å bli redde. Tenk godt gjennom om du eventuellt

ønsker denne mannen i din fremtid. Hvis han ikke ser problemet, og ønsker

profesjonell hjelp burde du revurdere forholdet.

Jeg fikk selv barn med en mann med sinneproblemer, jeg ga han alltid unnskyldninger

for hans oppførsel, og overfor barna hadde jeg stadig unnskyldninger.

Men jeg klarte heldigvis til slutt å komme til den konklusjonen at uansett hva som

gjorde at han hadde sinneproblemer, så var det ikke mitt ansvar, og burde ikke gå

utover meg og barna.

Gjør deg selv en tjeneste, avslutt dette nå. Det at du blir usikker allerede nå,

er tegn på at du kommer til å angre siden spør du meg. Og jeg snakker av erfaring her.

Anonymous poster hash: d24c4...35c

Han gjorde det slutt med meg for å la meg slippe å lide mer faktisk.. Helt i sjokk.

Anonymous poster hash: 5d766...f90

[Ava Mae]

Ta det som en lærdom til eventuelle seinere forhold og gå videre i livet ditt. Jeg tror du til syvende og sist kommer til å se at dette er til det beste for dette er noe som tilhører han og noe kun han er nødt til å finne ut av

[AnonymBruker]

Ta det som en lærdom til eventuelle seinere forhold og gå videre i livet ditt. Jeg tror du til syvende og sist kommer til å se at dette er til det beste for dette er noe som tilhører han og noe kun han er nødt til å finne ut av

Tusen takk, selvom det gjør veldig veldig vondt nå så er det nok for det beste.

Anonymous poster hash: 5d766...f90

[Gjest Gjest]

Jeg har en kjæreste som jeg har det veldig bra med. Jeg er trygg på han og kan se for meg en fremtid sammen med han. Men det er en ting som gjør meg litt usikker. Han kan bli veldig fort sint og da blir han ORDENTLIG sint. Han knuser speil, glass, bord og alt han kommer over. Jeg vet at han aldri hadde skadet meg på noen som helst måte, men jeg må innrømme at jeg synes dette er skummelt. Senest igår hadde vi en krangel hvor det endte med at han knuste et speil, jeg kastet han ut og vi skal møtes ikveld for å snakke. Er det noen som har erfaringer fra lignende forhold? På alle andre måter er han helt fantastisk og jeg elsker han virkelig, men det er slitsomt å ha det på denne måten. Noen råd?

Anonymous poster hash: 5d766...f90

Dump ham.

[Gjest Jon blund]

Jeg har en kjæreste som jeg har det veldig bra med. Jeg er trygg på han og kan se for meg en fremtid sammen med han. Men det er en ting som gjør meg litt usikker. Han kan bli veldig fort sint og da blir han ORDENTLIG sint. Han knuser speil, glass, bord og alt han kommer over. Jeg vet at han aldri hadde skadet meg på noen som helst måte, men jeg må innrømme at jeg synes dette er skummelt. Senest igår hadde vi en krangel hvor det endte med at han knuste et speil, jeg kastet han ut og vi skal møtes ikveld for å snakke. Er det noen som har erfaringer fra lignende forhold? På alle andre måter er han helt fantastisk og jeg elsker han virkelig, men det er slitsomt å ha det på denne måten. Noen råd?

Anonymous poster hash: 5d766...f90

Hadde en x med sinne problemer. Kan relatere at det var veldig vanskelig å forholde seg til. Ble sur for den minste ting og var jeg skjønner ikke hva det kommer av?. Har de noe underliggende?. Ikke vil de ha hjelp til å takle det heler.

[naturbarn]

Takk for svar. Vondt å høre at du er i den situasjonen! Jeg føler meg naiv selv også som tror ting blir bedre, men føler ikke jeg har prøvd alt enda så klarer ikke å gi opp forholdet. Men det er virkelig vanskelig. Har dere prøvd å jobbe med det eller innser han ikke problemet selv?

Anonymous poster hash: 5d766...f90

Han innser problemet, har søkt hjelp, jobber med saken, men det er likevel ikke godt nok. Tilliten er brutt, utryggheten er der. Temperamentet er likevel ubehagelig fordi om det ikke blir kastet noe i gulvet lenger. Les godt igjennom andre som har opplevd dette. Det er ikke noe hyggelig å ha en sånn kjæreste.