millica Skrevet 29. september 2014 #1 Skrevet 29. september 2014 Vi gjerne høre hva andre mener om dette, da jeg er redd forelskelsen snakker for meg.... Har hatt et avstandsforhold på ett år med en kjempe flott mann. Vi jobber begge i byen hvor jeg bor men han pendler til jobb da han har to barn i en anne by. ca 4 mil unna. Han kjemper for å få 50% og har derfor ikke mulighet til å flytte fra dem. Jeg har også et barn som akkurat har begynt på skolen.... Vi har snakket mye om å flytte sammen og jeg ønsker så gjerne at datteren min skal oppleve å være en familie. Pappan til min datter er lite delaktig i hennes liv og har sjeldent mulighet til å ha henne. Så jeg er så og si helt alene med henne. Men jeg trives her jeg bor, med alle mine venner, fin jobb og hele min familie.... hjelp.... er det egoistisk av meg å flytte? eller evt veldig dumt?
Frisørdama Skrevet 29. september 2014 #2 Skrevet 29. september 2014 (endret) Jeg ville ikke flyttet fra familien og venner, tenker det er godt for barnet ditt å ha familien i nærheten. Og så blir det jo en stor omveltning for barnet å bytte skole, flytte fra venner osv. Men dette må du føle på magefølelsen om hva som blir best for dere. Endret 29. september 2014 av Frisørdama 1
Neutral90 Skrevet 29. september 2014 #3 Skrevet 29. september 2014 Jeg tror vi undervurderer hvor tilpasningsdyktige barn kan være. Hvem sier at selv om datteren din trives hvor dere er, så vil hun ikke trives dit dere flytter? Det er også bare 4 mil unna, så lett å ta en lørdagsdate med venninnger, om det skal stå på. 1
AnonymBruker Skrevet 29. september 2014 #4 Skrevet 29. september 2014 Jeg hadde nok flyttet. Hvis barnet ditt bare er 6 år, så får jo barnet nye venner raskt og tilpasser seg fort. Og her er vel alternativet at enten flytter dere til han, ellers kan dere ikke bo sammen. Og siden det bare er 4 mil unna, så kan dere jo treffe familie og venner i helgene. Anonymous poster hash: 893a4...e18 1
millica Skrevet 29. september 2014 Forfatter #5 Skrevet 29. september 2014 takk for saklige og reflekterende svar ja hvis jeg ikke flytter kan vi ikke bo sammen og da er det vel liten vits å være sammen... vanskelig å tenke når man er midt oppe i en slik situasjon! Flere tanker om saken taes hjertlig imot!
Gjest Stjerner og planeter Skrevet 29. september 2014 #6 Skrevet 29. september 2014 Eg skjønner du er tenkjer mykje på dette. 4 mil er jo ingenting. Dottera di kan jo treffe familien og venene sine sjølv med 4 mil mellom dei.
Krysstina Skrevet 29. september 2014 #7 Skrevet 29. september 2014 Jeg tror ikke det skal være noe problem. Barn har mye lettere for å finne seg nye venner på barneskolen, enn ungdommer og voksne mennesker 1
AnonymBruker Skrevet 29. september 2014 #8 Skrevet 29. september 2014 4 mil er ingenting. Samme som jeg pendler inn til byen hver dag til jobb. Anonymous poster hash: dba38...f7d 1
AnonymBruker Skrevet 29. september 2014 #9 Skrevet 29. september 2014 Ikke lange avstanden. Har selv flyttet halvannen time unna min familie av samme grunn som du vurderer. Selv ikke den avstanden ble for mye for meg. Barnet ditt kommer fint til å trives på den nye plassen, siden barn er tilpasningsdyktige Følg hjertet ditt. Bedre å ta sjansen enn å tenke på «hva hvis». Anonymous poster hash: f9fcf...c53 2
millica Skrevet 30. september 2014 Forfatter #10 Skrevet 30. september 2014 Tusen takk for svar... Godt å høre at det er håp for oss! og at jeg ikke bør bekymre meg alt for mye over min egen datter. Vanskelig å ta riktige valg når man er forelsket
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå