Spørsmål til dere som sliter med å knytte dere til andre...

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når dere møter noen dere liker, og innser at det kan gå mot et seriøst og forpliktene forhold?

Jeg tror jeg har problemer med å binde meg. Når jeg treffer noen jeg liker starter jeg ofte å gjøre alt jeg kan for at forholdet ikke skal utvikle seg videre, selv om en del av meg egentlig vil det mer enn noe annet. Er bare det at jeg ikke tør

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 1c2b3...1de

[AnonymBruker]

Hva er det du er så redd for?

Jeg har LITT sånne tendenser....dvs, jeg gjør meg utilgjengelig og unngår å treffe menn som jeg tror jeg kan like. Men, når de først er innenfor, dvs vi har begynt å ligge sammen, da føler jeg alt for mye.....Det er slitsomt.

Anonymous poster hash: b67b5...df3

[AnonymBruker]

Hva er det du er så redd for?

Jeg har LITT sånne tendenser....dvs, jeg gjør meg utilgjengelig og unngår å treffe menn som jeg tror jeg kan like. Men, når de først er innenfor, dvs vi har begynt å ligge sammen, da føler jeg alt for mye.....Det er slitsomt.

Anonymous poster hash: b67b5...df3

Kjenner meg igjen..

Er redd for å bli såret og sviktet. Det har skjedd mange ganger før.

ts

Anonymous poster hash: 1c2b3...1de

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen..

Er redd for å bli såret og sviktet. Det har skjedd mange ganger før.

ts

Anonymous poster hash: 1c2b3...1de

Ikke gi opp! Du må våge å spille for å vinne.....du finner en rett til slutt.

Anonymous poster hash: b67b5...df3

[sjonkelrolf]

Ikke gi opp! Du må våge å spille for å vinne.....du finner en rett til slutt.

Anonymous poster hash: b67b5...df3

Ikke alle som gjør det...

[Gjest krokodillen]

Ikke gi opp! Du må våge å spille for å vinne.....du finner en rett til slutt. Anonymous poster hash: b67b5...df3

Har lite å si hvem som dukker opp så lenge man har forpliktelsesvegring

[-Missi-]

Jeg får rett og slett ikke følelser for noen igjen jeg, er der jeg sliter, kan være verdens beste fyr på mange måter men følelser fra min side kommer ikke. Noen ganger kommer de litt men forsvinner så fort han går ut døra, ute av syne ute av sinn. Hadde en periode jeg prøvde aktivt å knytte meg til noen men nå gjør jeg ikke det lenger,har jeg en ons på byen feks gir jeg han aldri nr mitt uansett hvor herlig han er, drar alltid med en gang og blir der ikke utover morningen selv om han spør. Lei av å såre folk og se folk bli oppriktig lei seg fordi de har tro på at det skal bli oss.

Nei holder meg singel jeg.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen..

Er redd for å bli såret og sviktet. Det har skjedd mange ganger før.

ts

Anonymous poster hash: 1c2b3...1de

Ikke alle som gjør det...

Har lite å si hvem som dukker opp så lenge man har forpliktelsesvegring

Jeg får rett og slett ikke følelser for noen igjen jeg, er der jeg sliter, kan være verdens beste fyr på mange måter men følelser fra min side kommer ikke. Noen ganger kommer de litt men forsvinner så fort han går ut døra, ute av syne ute av sinn. Hadde en periode jeg prøvde aktivt å knytte meg til noen men nå gjør jeg ikke det lenger,har jeg en ons på byen feks gir jeg han aldri nr mitt uansett hvor herlig han er, drar alltid med en gang og blir der ikke utover morningen selv om han spør. Lei av å såre folk og se folk bli oppriktig lei seg fordi de har tro på at det skal bli oss.

Nei holder meg singel jeg.

Men når man vet hva problemet er er man jo allerede i gang med å løse det, eller kan hvis man vil.

Anonymous poster hash: b67b5...df3

[AnonymBruker]

Jeg fikk ei venninne til å overtale meg til å fortsette :-) takket være hennes gode overtalelsesevne og betryggende ord og støtte er jeg i dag i et flott forhold som allerede har vart i noen år, og som ligger an til å vare i mange flere år (forhåpentligvis livet ut). :-)

Anonymous poster hash: 016fc...5e0

[AnonymBruker]

Jeg fikk ei venninne til å overtale meg til å fortsette :-) takket være hennes gode overtalelsesevne og betryggende ord og støtte er jeg i dag i et flott forhold som allerede har vart i noen år, og som ligger an til å vare i mange flere år (forhåpentligvis livet ut). :-)

Anonymous poster hash: 016fc...5e0

Så bra! Hva var det som gjorde at du kom over forpliktelsesangsten? Og var det det at du tilbragte mer tid med denne personen enn tidligere dater som gjorde at du fikk følelser?

Anonymous poster hash: b67b5...df3

[Gjest brutal_mann]

Hva gjør dere når dere møter noen dere liker, og innser at det kan gå mot et seriøst og forpliktene forhold?

Jeg tror jeg har problemer med å binde meg. Når jeg treffer noen jeg liker starter jeg ofte å gjøre alt jeg kan for at forholdet ikke skal utvikle seg videre, selv om en del av meg egentlig vil det mer enn noe annet. Er bare det at jeg ikke tør

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 1c2b3...1de

Lenge før det går så langt sørger jeg for å føkke til alt

[AnonymBruker]

Jeg har norgesrekord i å gå for lost cases. Altså gå på de man absolutt ikke kan få et normalt forhold til. Og de greie gutta, som vil noe mer seriøst, holder jeg på lang avstand og slipper ikke innpå meg i det hele tatt. Selvbestkyttelse kalles det

Once bitten twice shy - twice bitten GAME OVER.

Anonymous poster hash: f3ce2...ea4

[AnonymBruker]

Lenge før det går så langt sørger jeg for å føkke til alt

Hvordan går du frem for å sabotere da?

Kom gjerne med konkrete eksempler.

Anonymous poster hash: 1c2b3...1de

[AnonymBruker]

Jeg er mann og syntes det er vanskelig å binde seg. Jeg føler bare at de jeg har ons med foreksempel aldri vil kunne forstå meg nok. Jeg har spesielle interesser og mange av de forstår ikke hva jeg er interessert i, dette fører til at jeg får et veldig overlegent bilde av de (at de ikke kan noe særlig), og deretter vil et forhold mellom oss aldri begynne...

Anonymous poster hash: 90ebf...b9f

[Ferny]

Lenge før det går så langt sørger jeg for å føkke til alt

Hehe, "ka e du redd for"?

[AnonymBruker]

Jeg er en mann, men jeg greier alltid å fucke opp forholdet på en eller annen måte og er så usikker på om den andre har samme følelser som meg og at hun ikke kommer til å dolke meg i ryggen og når jeg kom så langt at man er sammen og jeg faktisk greier å stole på henne så kommer alle de dumme tingene jeg har gjort frem og snipp snapp snute så var det eventyret ute.

Er utrolig irriterende å ha det slik. Blir vell påvirket av hvor lett jeg ser det er at andre kan dolke hverandre i ryggen.

Anonymous poster hash: 64e8a...a3d

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på hvilken 'kategori' jeg kommer under.

Jeg binder meg vanskelig til andre mennesker, men er veldig åpen av meg. Når det kommer til forhold så føler jeg meg ikke verdt noe. Mine tanker går: Hva skal dem med meg når alle andre damer der ute er så mye bedre? Hvor lenge gidder fyren?

Jeg blir destruktiv, masete, sjefete, 'jeg vet best'.

Dem holder ut, jeg gjør det slutt. Sliter jeg da med å binde meg? Jeg vet ikke helt :/

Jeg synes det er lettere å være uten partner for de jeg har vært sammen har vært giddalause og tiltakslause 'menn'.

Jeg stoler ikke på min egen dømmekraft når det kommer til det andre kjønn. Å ha dem som venner, ingen problemer (utenom når dem får seg damer), men i forhold: døfødt

Anonymous poster hash: 9a52b...e61

[Gjest brutal_mann]

Hvordan går du frem for å sabotere da?

Kom gjerne med konkrete eksempler.

Anonymous poster hash: 1c2b3...1de

Hehe, "ka e du redd for"?

Hadde ikke tenkt å følge opp denne tråden, men dere skal få svar.

Hva en er redd for henger også sammen med hvordan en vanligvis føkker opp alt. På den ene siden så er det ingenting som er mer skremmende enn å være så glad i noen at en rives i filler innvendig på at denne personen skal ha det vondt på noe som helst vis. Eller at personen skal dø fra en. Eller... Eller. Eller...

Kombiner dette med å ikke evne å føle og tro at en selv kan være et positivt bidrag i andres liv (utover lett underholdning i ekstra kjedelige perioder i livet), så har en oppskriften for destruksjon.

Redselen gjør at en slutter å tenke rasjonelt og begynner å oppføre seg alt annet enn som den normalt oppegående fyren er ellers. Hvis det da skulle komme hint og subtile signaler på at en skulle inneha en litt over snittet høy status hos noen så velges alle slike signaler å tolkes så overhode negativt som mulig. (Da har jeg jo glemt å ta med at som regel så tar en ikke disse hintene da tanken på å bety noe for noen er så fjern at det blir som å tenke på karri mens en spiser risengrøt. Altså, totalt fjernt og uaktuelt).

Da er resultatet forknytt, avvisende, alle følelser legges lokk på, sørger for å sig og gjøre alt som leder ret i vennesonen, spiller uinteressert, overser bevisst alle muligheter for å gå vekk fra vennesonen osv.

[AnonymBruker]

Jeg pleier som regel å bli superneedy, det skremmer alle menn. Ellers så sier jeg at jeg vil date andre. Det er alltid ett eller annet de hersens mannfolka blir skremt over. Det er faktisk utrolig lett. Hver gang jeg kjenner at her kan det være følelser og jeg kan bli såret, så finner jeg på noe.Jeg var i et langvarig forhold, hvor jeg ikke var needy i det hele tatt. Så det er ikke sånn jeg er. Men det er lettere å skremme de bort med små triks, en å innrømme at jeg er redd for å slippe menn innpå meg, redd for å bli såret. Og lettere en å ta den samtalen.

Anonymous poster hash: 086a3...e92

[AnonymBruker]

Hadde ikke tenkt å følge opp denne tråden, men dere skal få svar.

Hva en er redd for henger også sammen med hvordan en vanligvis føkker opp alt. På den ene siden så er det ingenting som er mer skremmende enn å være så glad i noen at en rives i filler innvendig på at denne personen skal ha det vondt på noe som helst vis. Eller at personen skal dø fra en. Eller... Eller. Eller...

Kombiner dette med å ikke evne å føle og tro at en selv kan være et positivt bidrag i andres liv (utover lett underholdning i ekstra kjedelige perioder i livet), så har en oppskriften for destruksjon.

Redselen gjør at en slutter å tenke rasjonelt og begynner å oppføre seg alt annet enn som den normalt oppegående fyren er ellers. Hvis det da skulle komme hint og subtile signaler på at en skulle inneha en litt over snittet høy status hos noen så velges alle slike signaler å tolkes så overhode negativt som mulig. (Da har jeg jo glemt å ta med at som regel så tar en ikke disse hintene da tanken på å bety noe for noen er så fjern at det blir som å tenke på karri mens en spiser risengrøt. Altså, totalt fjernt og uaktuelt).

Da er resultatet forknytt, avvisende, alle følelser legges lokk på, sørger for å sig og gjøre alt som leder ret i vennesonen, spiller uinteressert, overser bevisst alle muligheter for å gå vekk fra vennesonen osv.

Hah. La meg gjette hva slags mann du er....correct me if I'm wrong.

Du er glad i musikk, du leser, noen ganger rører bøkene og musikken deg til tårer. Du har ikke hatt noe skikkelig forhold, på LENGE. Du er tror ikke at du kan føle noe, men er det fordi du stenger inne følelsene dine fordi du er redd for at de skal overvelde deg helt? Du tror at det ikke finnes rom for "følsomme" menn, så du fremstår som veldig maskulin. Du vet akkurat hva du skal si for å få en jente til sengs, du har harvet over MANGE.....men nå begynner du å bli lei, du lurer på what's next. Hva skal du finne på som gir deg mening nå? Alder....la meg gjette....et sted mellom midten av 30-årene til midten av 40-årene? Du er populær og vittig, flink i jobben din. Du har mange venner, men er like dårlig til å holde ved like vennskap som forhold.

Er jeg laaaaaangt ute på viddene?

Det finnes vel ingen sjanser for å bryte gjennom muren, gjør det vel?

Anonymous poster hash: b67b5...df3