"Jeg er en fysisk person"...

[AnonymBruker]

...eller evt. "jeg er flørtete av natur". Ser dette er noe som damer ofte sier når noen oppfatter det som at de oppfører seg litt på kanten av det som (som oftest) er akseptabelt i et forhold.

Men hva betyr det, egentlig? Hva handler det om? Er det oppmerksomhet og selvtillitsboost det handler om? Har "fysiske" eller "flørtende" personer lavt selvbilde, og søker derfor bekreftelse gjennom å være fysiske/flørtende? Altså, de fleste menn er jo også "fysiske personer", faktisk så "fysiske" at mange ikke er fremmede for å jukke litt på en fremmed (i en perfekt verden hvor det ikke finnes konsekvenser). Men er det egentlig en unnskyldning for noe som helst, dersom det å være fysisk/flørtende/jukkende med andre jenter/gutter er noe som partneren ikke synes er greit?

Opplys meg! Er du en fysisk/flørtende person? Hva er det i så fall som ligger til grunn? Og hvor langt er du i stand til å gå? Eller har du noen gang blitt utsatt for en fysisk/flørtende person? Vært sammen med en? Hvordan var det?

Mange spørsmål her, men svar på det dere gidder.

Anonymous poster hash: eac15...5b9

[AnonymBruker]

Og dere som evt. er sammen med en flørtende/fysisk person, eller dere som er flørtete/fysiske personer som har kjæreste, hvilke kjøreregler har dere? Og fungerer disse, eller hender det at de brytes?

Anonymous poster hash: 14abd...0df

[AnonymBruker]

og på forhånd takk for svar.

Anonymous poster hash: 14abd...0df

[AnonymBruker]

Jeg er en fysisk person, men egentlig ikke en spesielt flørtende person. Det ligger veldig naturlig for meg å ha kroppskontakt og gi fysiske berøringer, og det gjenspeiler seg egentlig i hele livet. Jeg er hun som klapper kollegaen på skulderen når hun gjør en god jobb, gir en klem til den helt fremmede som hjalp meg med å bære bagasjen på flyplassen, gir klem eller kyss på kinnet når jeg møter venner og så videre. Jeg er også den som strør komplimenter rundt meg, både til gutter og jenter. Men, for meg er dette ikke på noen måte seksuelt basert, det er ikke et ønske om oppmerksomhet eller selvtillitsboost - jeg vil ikke gå over streken og er opptatt av hvordan jeg oppfører meg som kjæreste og hvordan andre oppfatter meg som person. Jeg vil egentlig bare være hyggelig og tilstedeværende. Derfor sitter jeg ikke på fanget til andre (selv om dette er helt vanlig og normalt i vår gjeng) og danser ikke tett og flørtende med andre enn kjæresten min. Men på den andre siden kan det fint skje at jeg holder noen i hånden (igjen - på en vennskapelig måte) eller får en arm slengt rundt meg. Grensen er hårfin mellom vennskapelig kroppskontakt og flørtende tafsing, og jeg er ganske så bevisst på hva som er greit og ikke. Likevel har det hendt at jeg har gjort ting jeg har angret veldig på, fordi jeg i ettertid så at det kan oppfattes veldig feil. Så nå jobber jeg egentlig med å gå imot mine "naturlige instinkter" og holde andre litt mer på avstand. Jeg vil jo ikke gjøre noe som blir galt for noen.

Anonymous poster hash: 9da4e...4a1